Sør-Trøndelag
- Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,2 milliarder kroner til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, av dette knyttes om lag 29 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre forslås det en bevilgning på 58 millioner kroner til andre byggefasen av universitetsklinikken i Trondheim I tillegg foreslås det en bevilgning på 3 millioner kroner til BIBSYS, samt en bevilgning på 750 000 kroner til pådriverenheten for funksjonshemmede.
- Regjeringen foreslår en bevilgning på 620,2 millioner kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag, av dette knyttes om lag 8,3 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.
- Regjeringen foreslår en bevilgning på 78,6 millioner kroner til Dronning Mauds Minne høgskole, av dette knyttes om lag 1,7 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.
- Regjeringen foreslår at tilskuddet til Birka økes med hele 40 prosent eller 0,5 millioner kroner. Det vil gi et tilskudd på i overkant av 1,7 millioner kroner i 2010. Det foreslås en økning på 0,25 millioner kroner til Trondheim Jazzorkester slik at tilskuddet for 2010 blir i overkant av 1,6 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår en økning på 7,3 millioner kroner i tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester, i tillegg til at tilskuddet på 4,2 millioner kroner til Musikkteatret i Trondheim flyttes til symfoniorkestret, dette vil gi et tilskudd til Trondheim Symfoniorkester på 65,3 millioner kroner i 2010.
- Som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen foreslår Regjeringen at tilskuddet til Trøndelag Teater økes med 4 millioner kroner, fra 53,9 til 57,9 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår at tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag (MiST) økes med 21 millioner kroner, det vil gi et tilskudd i 2010 på 93,9 millioner kroner. Størstedelen av økningen gjelder drift av Rockheim, nasjonalt senter for pop og rock.
- Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 5 millioner kroner i 2010 til Rockheim – nasjonalt senter for pop og rock.
- Vei: Til sammen 124 millioner kroner er satt av til prosjektet E39 Renndalen i Møre og Romsdal – Staurset i Sør-Trøndelag. Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende vei over en strekning på om lag 14 kilometer på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Tiltakene er i hovedsak utviding av veibredden, utbedring av kurver og sanering av avkjørsler. Anleggsarbeidet tok til i mars 2008, og prosjektet skal etter planen åpnest for trafikk i oktober 2010. I tillegg til den foreslåtte bevilgningen på 124 kroner millioner kroner er det lagt til grunn 80 millioner kroner i statlige tilbakebetalinger av forskutteringar fra fylkeskommunalt hold i 2008 og 2009. Tilbakebetalingene er fordelt med 60 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune og 20 millioner kroner til Sør-Trøndelag fylkeskommune.
- Vei: Til prosjektet E6 Nordre avlastningsvei i Trondheim er det foreslått 149 millioner kroner, medregnet 14 millioner som forutsettes stilt til disposisjon av Trondheim kommune som forskudd. Prosjektet omfatter bygging av ny vei fra Marienborg i tunnel til Ilsvika/Bynesveien og videre langs havna fra Ila til Lademoen. Nordre avlastingsvei legges i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er veien tilpasset godsterminalen for jernbanen. Ved Marienborg er tunnelengden økt med om lag en kilometer sørover langs Osloveien. Merkostnaden forskutteres av Trondheim kommune. Anleggsarbeidene startet i 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i mai 2010.
- Vei: 460 millioner kroner er ført opp til prosjektet E6 Nidelv bru – Grillstad i Trondheim. Av dette beløpet er 370 millioner kroner forutsatt stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet vil bli en del av et sammenhengende hovedveisystem rundt Trondheim, fra ny Nidelv bru (Pirbrua) i vest til Grillstad i øst. Anleggsarbeidene startet i april i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2013.
- Vei: Innenfor den samlede investeringsrammen for ”E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger” er det satt av midler til bygging av midtrekkverk på E6 mellom Hagen og Gylland.
- Jernbane: 140 millioner kroner er foreslått til videreføring av jernbaneprosjektet Gevingåsen tunnel mellom Hommelvik i Sør-Trøndelag og Hell i Nord-Trøndelag. Utbyggingen vil gi 1,7 kilometer kortere linje i forhold til dagens trasé, om lag fem minutter kortere kjøretid på strekningen Trondheim – Steinkjer og fører dessuten til økt kapasitet for togtrafikken på strekningen Hommelvik – Hell. I tillegg reduseres behovet for vedlikehold på denne strekningen. Prosjektet, som er kostnadsberegnet til 645 millioner kroner, er planlagt å være ferdig i 2011. Det er inngått avtale om levering av steinmasser til Trondheim lufthavn, Værnes.
- Jernbane: Arbeidet med Vålåsjø kryssingsspor (i Dovre kommune i Oppland) på Dovrebanen vil starte ved årsskiftet 2009/2010. Sammen med andre kryssingsspor på Dovrebanen vil prosjektet øke kapasiteten for godstransport med jernbane mellom Oslo og Trondheim. Prosjektet er et nytt kryssingsspor, og framdriften vil være avhengig av når nødvendig signal- og sikringsanlegg kan være på plass.
- Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Trondheim og Kristiansand vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med avtalene som ble inngått i 2009, mens sju andre byområder vil bli invitert til å søke om midler.
- Det gis tilsagn om tilskudd i 2011 til utdyping og flytebrygge i Setervågen i Frøya kommune med 5 millioner kroner.
- Ved Ørland hovedflystasjon vil virksomheten knyttet til kampfly og luftvern videreføres. Redningshelikoptertjenesten vil videreføre døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved Ørland hovedflystasjon.
- På Ørland er det i 2010 satt av ca 10 millioner kroner til å ferdigstille utbedring av flyplassdekker. I tillegg til dette er det i perioden 2010–13 planlagt å starte opp prosjekter med et samlet omfang på ca. 90 millioner kroner.
- Luftforsvarets musikkorps videreføres i Trondheim.
- Som et ledd i vedlikeholdet av nasjonale festningsverk, er det igangsatt et prosjekt for sikringstiltak på Kristiansten festning i Trondheim. Prosjektet ble startet i 2009 og omfatter riving av murer, ommuring, og fuktsikring av murkroner. Prosjektet videreføres i 2010, og vil inneholde sikring av Dronningens bastion og Den dobbelte tenaljen, samt sikring/utbedring av muren ved Kronprinsens bastion. Samtidig planlegges infosenter og utleiekontor i Haubitzmagasinet.
- I Driva-regionen vil det bli prosjektert en fiskesperre i 2010 i arbeidet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
- Til forvaltning av verneområder er det på totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.
- Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
- Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Trondheim er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.
- Regjeringen vil at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med de sju norske verdensarvområdene med 5 millioner kroner i 2010. Midlene skal bidra til å sikre og sette i stand de norske verdensarvområdene, herunder Bergstaden i Røros.
- Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Et verdiskapingsprogram er i gang på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav ett er i Sør-Trøndelag; Pilegrimsleden.
- Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokalverdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Reins kloster i Rissa.
- I 2009 ble fondskapitalen i Kultuminnefondet (Røros) økt med til sammen 400 millioner kroner til i alt 1,4 milliarder kroner. Avkastningen i Kulturminnefondet økes derfor med 11,5 millioner kroner og vil være på 55,2 millioner kroner i 2010.
- Regjeringen legger opp til en omfattende satsing gjennom Enova SF og Energifondet. Enova SF og Energifondet er de viktigste verktøyene for å stimulere til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova har 51 ansatte og er lokalisert i Trondheim. Gjennom forvaltningen av midlene fra Energifondet skal Enova være en pådriver for utvikling markeder for effektive og miljøvennlige energiløsninger. Enova skal gjennom sin virkemiddel¬bruk utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Energifondet finansieres i hovedsak gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet på 1,0 øre/kWh og bevilgning over statsbudsjettet. Inntektene til Energifondet anslås til totalt 1 800 millioner kroner i 2010. Inntektene fra påslaget anslås til om lag 760 millioner kroner og det foreslås i tillegg 956 millioner kroner bevilget over statsbudsjettet, hvorav 756 millioner kroner er avkastning fra Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering.
- Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak i kommunene Stjørdal, Klæbu og Melhus i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.
- Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Sør-Trøndelag vil bli omfattet av ordningen.
- Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig. Ordningen ble gjort permanent fra 2009 og har hittil vært gjeldende for Oslo og Akershus. Regjeringen foreslår å etablere kontor i Trondheim i 2010.
- Det foreslås en bevilgning på om lag 85,4 millioner kroner (79,2 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.
- Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.
Anslag på vekst i frie inntekter
Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.
Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.
Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.
Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.
Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.
Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.
Kommunene i Sør-Trøndelag
Vekst i frie inntekter fra 2009-2010
Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent.
I Sør-Trøndelag har 11 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Ørland kommune med 7 prosent, mens Snillfjord kommune har lavest vekst med 0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.
Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Sør-Trøndelag i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sør-Trøndelag hadde 8 av 25 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.
Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent.
Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.
Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 44 055 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Vekst i frie inntekter fra 2009-2010
Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,4 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,8 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.
Kommentarer
Norge har i dag 11% av arbeidsstokken ufør. Enda mange flere mottar trygd i en eller annen form. Sannheten er at vi har den høyeste andelen utenfor arbeidslivet i OECD.
Men - siden dette er trygdede syns de ikke på arbeidsledighetsstatistikken. Og man kan skryte av lav arbeidsledighet.
Jeg husker i valgkampen 2005 så var Jens frempå å kritiserte Bondevik2 for dette. Jens mente det var større arbeidsledighet enn det som statistikken viste. Han er ikke så nøye på det når det gjelder han selv.
Videre har vi 30-40% i offentlig sektor. Si hva du vil om dem, men de kan ikke miste jobbene sine pga en finanskrise. De er ikke konkurranseutsatt.
Så har du bedrifter som er vernet mot konkurranse, som f.eks. Bønder. Folk spiser den altfor dyre maten i Norge uansett om de er fattige eller rike. Man må ha mat.
Dette gjør at ca halvparten av de som er i arbeidsdyktig alder ikke kan miste jobbene sine.
Derimot er det ingen land som har så mange trygda i Europa som Norge. Det er ingen land som har så stor offentlig sektor. Det er ingen som værner bønder så mye. Og da er det flere som er konkurranseutsatt.
Videre må jeg nesten få si at AP har vært med på å gradvis legge ned industrien i Norge. Det er få smelteverk, mekaniske verksted osv igjen. I Norge produserer vi ikke SAAB, ikke Volvo, Opel, Air Bus. Når disse selskapene går dårlig taper ikke vi arbeidsplasser. Vi hadde dem ikke i utgangspunktet. Her var de alt tapt.
Er det noe å skryte av ?
Les gjerne innlegget mitt her; http://phoebe.ipublish.no/nar-man-har-skutt-seg-selv-i-foten-kan-man-sitte-der-meg-skjegget-i-postkassen/