Jeg er imot kriminalitet, undertrykkelse, sjikane og voldsbruk. Enten det skjer for å oppnå makt eller i navnet til en religion eller en ideologi. Defor fordømmer jeg radikal islamisme (hva nå det er) og høyreekstremisme, for eksempel.
Så langt jeg har oppfattet er også partiet mitt enig om dette. Jeg har aldri opplevd at vi har hatt behov for å gå ut i avisen for å si at vi er imot høyreekstremisme. Eller vold, for den saks skyld. Det gir seg selv. Vi skal bekjempe udemokratiske elementer som tyr til vold, trusler og undertrykkelse av andre, enten de er radikale islamister eller høyreekstreme. Det er en selvfølge.
Derfor syntes jeg også det var overflødig av vår partisekretær Martin Kolberg å bruke verdifull tid, dagen før Nasjonal Transportplan, i topp-oppslaget på Dagsrevyen på å si at vi er imot radikal islamisme (hva nå det er).
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier det slik: - Det er et lite fåtall som er ekstremister, og Politiets sikkerhetstjeneste har god oversikt over disse. Hittil har den ytterliggående høyresiden i Norge vært en større utfordring enn de gruppene vi nå snakker om (Dagbladet).
Jeg er enig, men jeg frykter at vi skaper ubegrunnet frykt for folk som kommer fra muslimske land. At flere vil skule på dem og lure på om de er "radikale islamister" (hva nå det er), som pønsker på å ta over landet vårt og slår både kona, barna og andre i Allahs navn, mens de planlegger å ta over Norge. Det har de ikke fortjent.
Jeg har mer sansen for Dronning Rania av Jordans tilnærming (se her: Et mer tolerant Norge).
Vi står oppe i en situasjon med økende fattigdomskrise, klimakrise og ei finanskrise som nå har forplantet seg til å bli ei alvorlig krise i realøkonomien hvor stadig flere bedrifter sliter og arbeidsplasser går tapt.
De velgerne jeg møter er mer bekymret for å miste jobben enn om det bor en muslim i nabolaget.
De velgerne som likevel velger å se bort ifra krisene som rammer verden, fedrelandet og nabolaget, for å flokke seg om et parti som fornekter klimakrisen, som tror finanskrisen skyldes politikken til Franklin D. Roosevelt i 1930, samt at George Bush Jr har drevet med sosialistisk politikk (sic! - se her: FrP vil ha bort all regulering) og som vil rasere norsk økonomi fullstendig om de bare får sjansen. De velgerne er nokså hard-core FrP (VG, Dagbladet).
Jeg synes isteden Arbeiderpartiet bør bruke alle mediekanaler til å snakke om våre løsninger på finanskrisen, den stigende arbeidsledigheten, kampen mot internasjonal fattigdom, nye grep for å dempe klimautslippene, en bedre skole for alle - ikke de få, satsing på forskning og høyere utdanning, et historisk løft til samferdsel, samt nye løft for eldreomsorgen og sykehusene.
Det er 70-80 prosent av velgerne som ikke vil stemme FrP. Mange av dem savner klare svar og klar tale på våre store utfordringer. De orker ikke mer snakk om marginale utfordringer som hijab og snik-islamifisering. Istedenfor å bruke tid på å konkurrere med FrP om de 20-30 prosent FrP velgerne, bør vi knekke Ap-koden og snarest begynne å snakke til våre egne velgere og sympatisører. De er det langt flere av, men faren er stor for at de blir sittende hjemme om det kun er FrPs saker som får dominere dagsorden. Det bør ikke Arbeiderpartiet bidra til.
Denne gangen er Harry Strand i Adressa god. Og så har Vox Populi en god blogg om FrPs toleranse.
Kommentarer