Gå til hovedinnhold

Hjerneforskning i verdensklasse

Jeg er så heldig å få være styremedlem i en av verdens fremste hjerneforskningslaboratorium; Centre for the Biology of Memory, eller The Kavli Institute for Systems Neuroscience, eller Moser-labben i Trondheim.
For senteret er drevet fram av ekteparet May-Britt og Edvard Moser, og er også en av de forskningssentrene som den utflytta romsdalingen og filantropen Fred Kavli (se også: Den nye Nobel - intervju med Fred Kavli i Aftenposten) er med på å støtte økonomisk gjennom The Kavli Foundation. Idag er forøvrig Edvard Moser i både Science og New Scientist.

Det er et privilegium å få innsikt i hvordan et slikt senter for fremragende forskning er organisert og jobber, og selvfølgelig også å få med seg noen av populærversjonene av hva det er de forsker på, og hva de finner som skaper slik oppstandelse internasjonalt.

Det de jakter på er hukommelsen vår. Hvor i hjernen finnes den, og hvordan lagrer vi informasjonen biologisk. På veien dit har de allerede funnet hvor stedssansen er, en viktig del av hukommelsen, og med framtidig mediskinsk betydning for blant annet Alzheimer. A-magasinet hadde en god artikkel om dette før jul, og jeg anbefaler å lese den: 

Hjernearbeiderne - I hodet til rotte nummer 12975 gjør forskerne i Trondheim så oppsiktsvekkende funn at verden har tvilt på om de kan stemme.

Dekanus ved Det medisinske fakultet ved NTNU, Stig Slørdahl, sitter også i styret. Han blogger også, og har en god blogg om hjerneforskningen og den planlagte satsingen videre. Han skriver blant annet:

Vi har store planer innen nevrovitenskap i Trondheim. Kavli-instituttet har gitt oss en fantastisk mulighet til å satse enda mer. I tillegg har vi et senter for forskningsdrevet innovasjon innen MR og ultralyd (MI Lab). MR-miljøet har en langvarig tradisjon innen nevrovitenskap med forskere som Olav Haraldseth og Ursula Sonnewald.

Visjonen vår nå er å samle all nevrovitenskap i et stort internasjonalt hjerneforskningssenter. I dette senteret skal vi samle grunnforskning, bildediagnostikk og klinisk forskning under en felles tverrfakultær satsing. Målsettingen er å bli enda bedre.


Senteret er blant annet finansiert som et såkalt SFF, eller Senter for Fremragende Forskning med 10 millioner kroner i året. Så hentes det inn forskningsmidler både nasjonalt og internasjonalt for flere ganger dette beløpet. Dette gjelder fram til 2012, og det diskuteres nå hva som skal skje etter det. Etter min mening bør noen av sentrene (ikke alle) få anledning til å fortsette en ny periode med samme grunnfinansiering. Det er grunnfinansieringen, sammen med fremragende forskning og gode publikasjoner, som gjør det mulig å mangedoble beløpet. 

Det er internasjonal konkurranse om slike forskningsmiljøer, og også forskerne ved senteret i Trondheim får tilbud om å flytte labben til andre land. Derfor er det viktig med en snarlig avklaring på hvordan dette skal satses videre på i Kongeriket, slik at det blir mulig å planlegge langsiktig og forutsigbart.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .