Gå til hovedinnhold

Skatt eller høyere rente

Sunnmørsposten skriver følgende:

"Noen mener vi må øke skattene for å få mer penger til å øke offentlig sektor. Det vil bli behov for det når eldrebølgen slår inn for fullt, blir det hevdet. De som sier dette ser for seg en strukturrasjonalisering der industrien blir tvunget til å flagge ut og der servicenæringer som har råd til et høyere kostnadsnivå blir de eneste som blir igjen. De som blir ledige i industrien skal så flyttes over til servicefunksjoner i offentlig sektor. Dette er en lek for teoretikere. Vi må stelle oss slik at vi ikke taper industriarbeidsplassene våre."

Jeg er helt enig i at vi ikke må stelle oss slik at vi ikke taper industriarbeidsplassene våre, men når jeg vil øke skatttene er det ikke for å legge ned industriarbeidsplasser, det er tvert imot.

Faktum er at når den private delen av økonomien øker dramatisk mye mer enn den offentlige delen av økonomien, så stiger også prisene. Det blir større lønnspress og alt vi foretar oss av offentlige fellesskapstjenester blir dyrere. Enten det er avlønning av sykepleiere eller lærere, eller om vi skal bygge nye skoler, veier eller andre viktige tiltak for fellesskapet.

Og når Norges bank har en helt klar ordre om å passe på at prisene ikke stiger for mye - nettopp fordi vi må hindre at våre konkurranseutsatte virksomheter ikke taper mot utlandet - så må de bruke rentenivået for å balansere økonomien - eller med andre ord: inndra privat kjøpekraft.

Også i politikken dukker det opp stadig flere andre måter å inndra kjøpekraft på for eksempel for å få rom til å bygge veier; flere bomavgifter eller andre egenandeler innenfor andre sektorer.

Alle slike avgifter er jo bare en måte å inndra privat kjøpekraft på, til fordel for offentlige prosjekter.

Undertegnede får dessverre neppe flertall for å øke skattene, men det er faktisk både mer rettferdig - og klokere! - å bruke skattesystemet til å finansisere offentlig virksomhet, enn å bruke usosiale avgifter og rentenivået. Avgiftene og rentene rammer sosialt urettferdig, og det er det godt etablerte folk med høy lønn som tjener mest på.

Thorbjørn Jagland påker dette i dagens utgave av Dagsavisen:

"En annen sannhet er denne: For å hindre at tusener av nordmenn igjen kommer i gjeldsklemme må man enten holde igjen på privat eller offentlig forbruk, eller begge deler. Hvis ikke politikerne holder det samlede forbruket innenfor ansvarlige rammer, gjør Gjedrem det med renten. Det blir lett usosialt å ta kjøpekraft fra kommuner og privatpersoner på denne måten."

Mer om dette her: Robin Hood eller Sheriffen av Nottingham

Og her forklarer tidligere Høyre-statsråd og Økonomi-professor Victor D. Norman dette på en treffsikker måte: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/116160

Arbeiderpartiet bør gå til valg i aksen "Trygghet og Utvikling" neste år. Vi er partiet som sikrer velferden, men samtidig legger grunnlaget for verdiskaping. Helse og omsorg, skole, forskning og trygge arbeidsplasser bør være vårt credo. Den jobben er for viktig til å overlate til den stadig økende private delen av økonomien.

Faktum er jo at når vi lar den private delen av økonomien vokse langt sterkere enn fellesskapsøkonomien, så øker vi også etterspørselen etter private løsninger på alt det vi ikke synes det offentlige leverer godt nok. Dermed undergraver vi sakte men sikkert den norske velferdsmodellen. Og det var vel aldri meningen?

Makter vi å balansere økonomien bedre, skapes det rom for mer massive satsinger på skole, helse, omsorg og transport uten at kostnadsveksten spiser opp hele effekten i neste valgperiode, og kanskje blir karakterene da høyere for den neste fellesskapsregjeringen etter valget i 2009.

Få tilsendt oppdateringer fra denne bloggen, ved å trykke her.

Kommentarer

Jeg er rundt regnet tusen % enig.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...