Sunnmørsposten skriver følgende:
"Noen mener vi må øke skattene for å få mer penger til å øke offentlig sektor. Det vil bli behov for det når eldrebølgen slår inn for fullt, blir det hevdet. De som sier dette ser for seg en strukturrasjonalisering der industrien blir tvunget til å flagge ut og der servicenæringer som har råd til et høyere kostnadsnivå blir de eneste som blir igjen. De som blir ledige i industrien skal så flyttes over til servicefunksjoner i offentlig sektor. Dette er en lek for teoretikere. Vi må stelle oss slik at vi ikke taper industriarbeidsplassene våre."
Jeg er helt enig i at vi ikke må stelle oss slik at vi ikke taper industriarbeidsplassene våre, men når jeg vil øke skatttene er det ikke for å legge ned industriarbeidsplasser, det er tvert imot.
Faktum er at når den private delen av økonomien øker dramatisk mye mer enn den offentlige delen av økonomien, så stiger også prisene. Det blir større lønnspress og alt vi foretar oss av offentlige fellesskapstjenester blir dyrere. Enten det er avlønning av sykepleiere eller lærere, eller om vi skal bygge nye skoler, veier eller andre viktige tiltak for fellesskapet.
Og når Norges bank har en helt klar ordre om å passe på at prisene ikke stiger for mye - nettopp fordi vi må hindre at våre konkurranseutsatte virksomheter ikke taper mot utlandet - så må de bruke rentenivået for å balansere økonomien - eller med andre ord: inndra privat kjøpekraft.
Også i politikken dukker det opp stadig flere andre måter å inndra kjøpekraft på for eksempel for å få rom til å bygge veier; flere bomavgifter eller andre egenandeler innenfor andre sektorer.
Alle slike avgifter er jo bare en måte å inndra privat kjøpekraft på, til fordel for offentlige prosjekter.
Undertegnede får dessverre neppe flertall for å øke skattene, men det er faktisk både mer rettferdig - og klokere! - å bruke skattesystemet til å finansisere offentlig virksomhet, enn å bruke usosiale avgifter og rentenivået. Avgiftene og rentene rammer sosialt urettferdig, og det er det godt etablerte folk med høy lønn som tjener mest på.
Thorbjørn Jagland påker dette i dagens utgave av Dagsavisen:
"En annen sannhet er denne: For å hindre at tusener av nordmenn igjen kommer i gjeldsklemme må man enten holde igjen på privat eller offentlig forbruk, eller begge deler. Hvis ikke politikerne holder det samlede forbruket innenfor ansvarlige rammer, gjør Gjedrem det med renten. Det blir lett usosialt å ta kjøpekraft fra kommuner og privatpersoner på denne måten."
Mer om dette her: Robin Hood eller Sheriffen av Nottingham
Og her forklarer tidligere Høyre-statsråd og Økonomi-professor Victor D. Norman dette på en treffsikker måte: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/116160
Arbeiderpartiet bør gå til valg i aksen "Trygghet og Utvikling" neste år. Vi er partiet som sikrer velferden, men samtidig legger grunnlaget for verdiskaping. Helse og omsorg, skole, forskning og trygge arbeidsplasser bør være vårt credo. Den jobben er for viktig til å overlate til den stadig økende private delen av økonomien.
Faktum er jo at når vi lar den private delen av økonomien vokse langt sterkere enn fellesskapsøkonomien, så øker vi også etterspørselen etter private løsninger på alt det vi ikke synes det offentlige leverer godt nok. Dermed undergraver vi sakte men sikkert den norske velferdsmodellen. Og det var vel aldri meningen?
Makter vi å balansere økonomien bedre, skapes det rom for mer massive satsinger på skole, helse, omsorg og transport uten at kostnadsveksten spiser opp hele effekten i neste valgperiode, og kanskje blir karakterene da høyere for den neste fellesskapsregjeringen etter valget i 2009.
Få tilsendt oppdateringer fra denne bloggen, ved å trykke her.
"Noen mener vi må øke skattene for å få mer penger til å øke offentlig sektor. Det vil bli behov for det når eldrebølgen slår inn for fullt, blir det hevdet. De som sier dette ser for seg en strukturrasjonalisering der industrien blir tvunget til å flagge ut og der servicenæringer som har råd til et høyere kostnadsnivå blir de eneste som blir igjen. De som blir ledige i industrien skal så flyttes over til servicefunksjoner i offentlig sektor. Dette er en lek for teoretikere. Vi må stelle oss slik at vi ikke taper industriarbeidsplassene våre."
Jeg er helt enig i at vi ikke må stelle oss slik at vi ikke taper industriarbeidsplassene våre, men når jeg vil øke skatttene er det ikke for å legge ned industriarbeidsplasser, det er tvert imot.
Faktum er at når den private delen av økonomien øker dramatisk mye mer enn den offentlige delen av økonomien, så stiger også prisene. Det blir større lønnspress og alt vi foretar oss av offentlige fellesskapstjenester blir dyrere. Enten det er avlønning av sykepleiere eller lærere, eller om vi skal bygge nye skoler, veier eller andre viktige tiltak for fellesskapet.
Og når Norges bank har en helt klar ordre om å passe på at prisene ikke stiger for mye - nettopp fordi vi må hindre at våre konkurranseutsatte virksomheter ikke taper mot utlandet - så må de bruke rentenivået for å balansere økonomien - eller med andre ord: inndra privat kjøpekraft.
Også i politikken dukker det opp stadig flere andre måter å inndra kjøpekraft på for eksempel for å få rom til å bygge veier; flere bomavgifter eller andre egenandeler innenfor andre sektorer.
Alle slike avgifter er jo bare en måte å inndra privat kjøpekraft på, til fordel for offentlige prosjekter.
Undertegnede får dessverre neppe flertall for å øke skattene, men det er faktisk både mer rettferdig - og klokere! - å bruke skattesystemet til å finansisere offentlig virksomhet, enn å bruke usosiale avgifter og rentenivået. Avgiftene og rentene rammer sosialt urettferdig, og det er det godt etablerte folk med høy lønn som tjener mest på.
Thorbjørn Jagland påker dette i dagens utgave av Dagsavisen:
"En annen sannhet er denne: For å hindre at tusener av nordmenn igjen kommer i gjeldsklemme må man enten holde igjen på privat eller offentlig forbruk, eller begge deler. Hvis ikke politikerne holder det samlede forbruket innenfor ansvarlige rammer, gjør Gjedrem det med renten. Det blir lett usosialt å ta kjøpekraft fra kommuner og privatpersoner på denne måten."
Mer om dette her: Robin Hood eller Sheriffen av Nottingham
Og her forklarer tidligere Høyre-statsråd og Økonomi-professor Victor D. Norman dette på en treffsikker måte: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/116160
Arbeiderpartiet bør gå til valg i aksen "Trygghet og Utvikling" neste år. Vi er partiet som sikrer velferden, men samtidig legger grunnlaget for verdiskaping. Helse og omsorg, skole, forskning og trygge arbeidsplasser bør være vårt credo. Den jobben er for viktig til å overlate til den stadig økende private delen av økonomien.
Faktum er jo at når vi lar den private delen av økonomien vokse langt sterkere enn fellesskapsøkonomien, så øker vi også etterspørselen etter private løsninger på alt det vi ikke synes det offentlige leverer godt nok. Dermed undergraver vi sakte men sikkert den norske velferdsmodellen. Og det var vel aldri meningen?
Makter vi å balansere økonomien bedre, skapes det rom for mer massive satsinger på skole, helse, omsorg og transport uten at kostnadsveksten spiser opp hele effekten i neste valgperiode, og kanskje blir karakterene da høyere for den neste fellesskapsregjeringen etter valget i 2009.
Få tilsendt oppdateringer fra denne bloggen, ved å trykke her.
Kommentarer