Økonomiprofessoren og den tidligere Høyre-statsråden Victor D. Norman har en kronikk i Dagens Næringsliv 8. desember, som alle norske politikere og pressgrupper bør lese. Han peker på en selvfølgelighet som landets politiske elite nekter å ta inn over seg; - Øker vi ikke skattene, må vi bygge ned offentlig sektor og la det private markedet sørge for de som vil og kan betale for seg.
Norman skriver helt rett (og dette er særdeles viktig!): - Etterspørselen etter utdannelse, helse og omsorg vil fortsette å vokse raskere enn økonomien om helhet(…) og: - Vi drukner i biler, men har ikke penger til å bygge et tidsmessig veinett(…)
Den private økonomien vokser med langt større hastighet enn den offentlige økonomien. Vi ser det helt tydelig i samferdselssektoren. Skal vi bygge flere veier uten å sprenge rammene for norsk økonomi, må vi trekke inn bompenger for å finansiere veiprosjektene. Problemet med dette er at de avgiftene som legges på bygging av ny infrastruktur rammer skjevt. Jørgen Hattemaker på betale den samme prisen som Kong Salomo, eller sagt på en annen måte; Gjeldstyngede småbarnsfamilier som trenger bil via barnehage, barneaktiviteter og tidsklemma må betale like mye om 55-åringer med nedbetalte huslån, god tid og store biler. Det samme gjelder andre avgifter som økes eller innføres for å dra inn privatøkonomi til fordel for offentlige prosjekter.
Hele pensjonsordningen er jo også en planlagt privatisering av økonomien. Pensjonsfondet skal ikke brukes til å betale lønna til framtidas lærere og barnehageonkler. Selv ikke de mest ihuga sosialdemokratene drømmer om å bruke sine hardt opptjente pensjonspenger til å betale for offentlig tjenesteyting. Nei, vi forventer at offentlige tjenester skal være gratis eller billigst mulig inn i evigheten. Når jeg blir pensjonist skal jeg velfortjent nyte desserten. Det blir i hvert fall urettferdig om jeg må betale cash for omsorgen jeg trenger. Men det må jeg sannsynligvis om ikke skattenivået sørger for nok penger i kassen til å finansiere mine behov for offentlige tjenester når den tid kommer.
Så hva blir summen av dette? Jo, det er opplagt. Vi må styrke slagkraften i den offentlige økonomien på bekostning av den private. Slik det er nå er lønna bedre og ressursene flere i privat sektor, og vi har stadig mer private penger å betale for det. Fortsetter vi slik, vil vi som har råd til det bruke vår private pengerikdom på å kjøpe oss fri fra en stadig fattigere og forlatt offentlig sektor. Enten det dreier seg om barnehagene, skolen, helsevesenet eller eldreomsorgen. Den store norske nasjonale dugnaden, der vi alle tar et tak i fellesskap, smuldrer sakte men sikkert bort.
Jeg er helt enig med Victor D. Norman. Det finnes bare en utvei. Skattenivået må henge med behovet for offentlige tjenester. Alt annet er lureri og snikinnføring av større forskjeller og økende spenninger og uro i det norske samfunnet.
Da Sheriffen av Nottingham lusket rundt omkring i Sherwood-skogen, tok han like mange penger fra de fattige som rike. Skattesystemet fungerer mer etter Robin Hood-prinsippet. De som har mest, må yte mest. Derfor er det riktig å finansiere det sterkt økende behovet for offentlig tjenesteyting gjennom skatteseddelen, og ikke ved stadig flere avgifter som rammer urettferdig og skjevt.
Jeg sier det gjerne i den kommende programdebatten i Arbeiderpartiet: - Bedre eldreomsorg og bedre skole er viktigere enn å holde nede skattene. – Nei til flere og økte avgifter, ja til samfunnsdugnad og et mer rettferdig skattenivå. Det bør være Robin Hood som fordeler den nasjonale rikdommen i framtidas Norge, og ikke Sheriffen av Nottingham.
Norman skriver helt rett (og dette er særdeles viktig!): - Etterspørselen etter utdannelse, helse og omsorg vil fortsette å vokse raskere enn økonomien om helhet(…) og: - Vi drukner i biler, men har ikke penger til å bygge et tidsmessig veinett(…)
Den private økonomien vokser med langt større hastighet enn den offentlige økonomien. Vi ser det helt tydelig i samferdselssektoren. Skal vi bygge flere veier uten å sprenge rammene for norsk økonomi, må vi trekke inn bompenger for å finansiere veiprosjektene. Problemet med dette er at de avgiftene som legges på bygging av ny infrastruktur rammer skjevt. Jørgen Hattemaker på betale den samme prisen som Kong Salomo, eller sagt på en annen måte; Gjeldstyngede småbarnsfamilier som trenger bil via barnehage, barneaktiviteter og tidsklemma må betale like mye om 55-åringer med nedbetalte huslån, god tid og store biler. Det samme gjelder andre avgifter som økes eller innføres for å dra inn privatøkonomi til fordel for offentlige prosjekter.
Hele pensjonsordningen er jo også en planlagt privatisering av økonomien. Pensjonsfondet skal ikke brukes til å betale lønna til framtidas lærere og barnehageonkler. Selv ikke de mest ihuga sosialdemokratene drømmer om å bruke sine hardt opptjente pensjonspenger til å betale for offentlig tjenesteyting. Nei, vi forventer at offentlige tjenester skal være gratis eller billigst mulig inn i evigheten. Når jeg blir pensjonist skal jeg velfortjent nyte desserten. Det blir i hvert fall urettferdig om jeg må betale cash for omsorgen jeg trenger. Men det må jeg sannsynligvis om ikke skattenivået sørger for nok penger i kassen til å finansiere mine behov for offentlige tjenester når den tid kommer.
Så hva blir summen av dette? Jo, det er opplagt. Vi må styrke slagkraften i den offentlige økonomien på bekostning av den private. Slik det er nå er lønna bedre og ressursene flere i privat sektor, og vi har stadig mer private penger å betale for det. Fortsetter vi slik, vil vi som har råd til det bruke vår private pengerikdom på å kjøpe oss fri fra en stadig fattigere og forlatt offentlig sektor. Enten det dreier seg om barnehagene, skolen, helsevesenet eller eldreomsorgen. Den store norske nasjonale dugnaden, der vi alle tar et tak i fellesskap, smuldrer sakte men sikkert bort.
Jeg er helt enig med Victor D. Norman. Det finnes bare en utvei. Skattenivået må henge med behovet for offentlige tjenester. Alt annet er lureri og snikinnføring av større forskjeller og økende spenninger og uro i det norske samfunnet.
Da Sheriffen av Nottingham lusket rundt omkring i Sherwood-skogen, tok han like mange penger fra de fattige som rike. Skattesystemet fungerer mer etter Robin Hood-prinsippet. De som har mest, må yte mest. Derfor er det riktig å finansiere det sterkt økende behovet for offentlig tjenesteyting gjennom skatteseddelen, og ikke ved stadig flere avgifter som rammer urettferdig og skjevt.
Jeg sier det gjerne i den kommende programdebatten i Arbeiderpartiet: - Bedre eldreomsorg og bedre skole er viktigere enn å holde nede skattene. – Nei til flere og økte avgifter, ja til samfunnsdugnad og et mer rettferdig skattenivå. Det bør være Robin Hood som fordeler den nasjonale rikdommen i framtidas Norge, og ikke Sheriffen av Nottingham.
Kommentarer
Å drive valgkamp på denne terskelverdien en gang til derimot, vil fort sementere og opphøye 2004-nivået til en slags størrelse av typen handlingsregelen.
Personlig ønsker jeg meg først og fremst en økning av kapitalbeskatningen. Det er en økende andel av befolkningen som lever på kapitalinntekter, og det er og blir urimelig at inntekter du har svettet for skal beskattes hardere enn inntekter du ikke har svettet for. For å si det banalt enkelt.
Dersom man skal vinne folkets tillit må man tørre å gjøre klare valg. Det var interessant å se vår St.repr. Steinar Gullvåg fra Vestfold ta oppgjør med de rådende tanker fra Stortingets talerstol forleden...
Det er på tide med reell økt offentlig vekst og da har Victor rett i at det ikke kommer av seg selv!!! En usedvanlig god artikkel som jeg håper blir lagt merke til i Aps programkomite...!! Kan du ikke spille det inn til den trønderske representanten i komiteen, da, Tore??
Åh, nei, jeg glemte - det var visst ikke plass til noen trønder i Aps bredt sammensatte programkomite, denne gangen... :-(
Vi i Stavne/Sverresborg Ap stiller oss bak innspillet ditt, fylkesordfører Sandvik