Alle fylkesordførerne fra Rogaland i sør til Finnmark i nord har blitt enige om å samarbeide for å rette opp skjevfordelingen. Vi har allerede hatt seminar med stortingsreprestantene fra de samme fylkene, der vi inviterte Professor Jon Magnussen til å presentere innholdet i utvalgets rapport.
Vi representerer fylker med 2,1 millioner av innbyggerne i Norge. Vi er valgt fra forskjellige partier, men vi vil gi en klar beskjed til Regjering og Storting om at den dokumenterte skjevfordelingen innen helse-Norge må rettes opp i sin helhet, samtidig som det må saneres gjeld i de underfinansierte helseregionene for å kompensere for de tapte ressursene siden 2002. Vi aksepterer ikke et Norge der helsetjenestene til nesten halvparten av befolkningen er dårligere finansiert enn i de mest sentrale strøkene av landet.
Da staten overtok ansvaret for sykehusene for seks år siden ble det varslet en grundig gjennomgang av finansieringsordningen. Et utvalg ledet av professor Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo ble satt ned. Hagen-utvalget konkluderte med at det burde innføres kostnadsnøkler knyttet til befolkningstall, alderssammensetning og lignende. Disse kostnadsnøklene tilsa at Helse Vest og Helse Midt-Norge var underfinansiert i forhold til de øvrige helseregionene.
Hagen-utvalgets konklusjoner fanget ikke opp Nord-Norges spesielle situasjon, noe som førte til at bare deler av skjevfordelingen ble rettet opp for Vestlandet og Midt-Norge for å skjerme Nord-Norge. Østlandet slapp unna, til sterke protester fra politikere i Midt-Norge og på Vestlandet.
Regjeringen valgte derfor for to år siden å sette ned et nytt utvalg, ledet av professor Jon Magnussen ved NTNU, for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregionene, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi.
Oppgaven var å lage et forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene – det vil si den delen av inntektene som ikke er direkte knyttet mot aktivitet – mellom de fire regionale helseforetakene. Målet er at foretakene skal settes i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen.
I januar konkluderte Magnussen-utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 millioner kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Hvis pengene fordeles likt, etter utvalgets beregninger, skal Helse Midt-Norge ha 324 millioner av disse kronene, mens Helse Vest og Helse Nord skal ha henholdsvis 246 millioner kroner og 211 millioner kroner. Konklusjonen i utvalget var enstemmig, og det er verdt å merke seg at denne skjevfordelingen kommer på toppen av den delvise opprettingen som skjedde kjølevannet av Hagen-utvalget.
781 millioner er et stort tall. For å sette det i perspektiv: I årsverk snakker vi om en sum som utgjør om lag 1300 sykepleiere eller om lag 1000 leger.
Basisbevilgningene til drift må fordeles etter mest mulig objektive og nøkterne kriterier. Ikke minst er det viktig for å kunne opprettholde et godt helsetilbud i distriktene, og da uten at det blir kritikk om subsidier på grunn av vanskelig geografi. Det synes å være bred politisk enighet om at lokalsykehusene skal bestå, men det koster å drive dem.
Hvis vi ikke har økonomisk evne til å ha et oppegående helsevesen med lokal forankring i distriktene, vil flere pasienter benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg. Det igjen vil føre til økt press på de større sykehusene, og ikke minst: Mange som ønsker behandling nært hjemmet tvinges ut på en lengre reise, samtidig som økonomien og lokalsykehusfunksjonene for de som bor i byområdene blir satt under press.
Om Stortinget velger å følge Magnussen-utvalgets resonnementer, er det neppe så enkelt som å ta 781 millioner kroner fra Helse Sør-Øst sitt budsjett og fordele pengene på de øvrige regionale heleforetakene. En så stor inntektsreduksjon vil forsterke allerede store utfordringer innen omstilling.
Den andre muligheten er å gå inn med friske midler for å skjerme Helse Sør-Øst for kutt. For å få en rettferdig fordeling da, har Professor Magnussen regnet ut at man må øke rammen med ca 1460 millioner kroner for å følge kriteriene for fordeling som utvalget ble enige om. Helse Sør-Øst beholder da de pengene som i utgangspunktet skulle ha tilfalt de andre regionene, mens Staten tar ekstraregningen. Fordelingen må da bli ca 520 millioner ekstra til Helse Vest, ca 535 millioner til Helse Midt og ca 400 millioner ekstra til Helse Nord.
Om vi ikke skal legge Magnussen-utvalgets utredning til grunn for hvordan pengene skal fordeles mellom helseregionene: Hvem skal vi da støtte oss til? Har kritikerne den nødvendige kompetansen til å stille spørsmålstegn ved disse konklusjonene?
Magnussen-utvalget ble nedsatt for å fjerne tvilen som oppsto i diskusjonen etter Hagen-utvalget. Det blir direkte uholdbart om departementet på ny skal forsøke å regne vekk den dokumenterte skjevfordelingen, eller nedsette et nytt utvalg i håp om en konklusjon som favoriserer Helse Sør-Øst.
Det er et flertall på Stortinget bosatt i Helse Sør-Øst området. Enkelte stortingspolitikere fra dette området har tatt til orde for å sementere dagens situasjon og dermed opprettholde den urettferdige skjevfordelingen. Det vil i så fall bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning, og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve, og vi vil få en særdeles uoversiktlig parlamentarisk situasjon.
Den mest naturlige og rettferdige løsningen blir derfor å utvide rammen med ca 1460 millioner på toppen av årlig regulert vekst innen sektoren. Da skjermes Helse Sør-Øst for kutt, mens skjevfordelingen rettes opp. I tillegg bør regjeringen i forbindelse med Nasjonalregnskapet sanere gjeld for Helse Vest, Midt og Nord, siden disse helseregionene har tyngre gjeldsbyrde som følge av den dokumenterte skjevfordelingen i årene siden 2002. Da kan alle bli fornøyde.
Til slutt vil vi gi utrykk for at vi synes det er forstemmende hvor liten spalteplass og sendetid den dokumenterte skjevfordelingen får i nasjonale medier, sammenlignet med for eksempel saken om sykehotellet ved Rikshospitalet, som var langt mindre i både struktur og omfang. De nasjonale mediene har et særskilt ansvar for å opptre kritisk på vegne av befolkningen også utenfor den regionen de har sine hovedkontorer.
-Saken på Dagsrevyen - se her.
- Stavanger Aftenblad.
- Sunnmørsposten.
Tom Tvedt
Fylkesordfører (Ap)
Rogaland
Torill Selsvold Nyberg
Fylkesordfører (KrF)
Hordaland
Nils R. Sandal
Fylkesordfører (Sp)
Sogn og Fjordane
Olav Bratland
Fylkesordfører (H)
Møre og Romsdal
Tore O. Sandvik
Fylkesordfører (Ap)
Sør-Trøndelag
Susanne Brattli
Fung. Fylkesrådsleder (Ap)
Nord-Trøndelag
Odd Eriksen
Fylkesrådsleder (Ap)
Nordland
Paul Dahlø
Fylkesrådsleder (Ap)
Troms
Runar Sjåstad
Fylkesordfører (Ap)
Finnmark
Vi representerer fylker med 2,1 millioner av innbyggerne i Norge. Vi er valgt fra forskjellige partier, men vi vil gi en klar beskjed til Regjering og Storting om at den dokumenterte skjevfordelingen innen helse-Norge må rettes opp i sin helhet, samtidig som det må saneres gjeld i de underfinansierte helseregionene for å kompensere for de tapte ressursene siden 2002. Vi aksepterer ikke et Norge der helsetjenestene til nesten halvparten av befolkningen er dårligere finansiert enn i de mest sentrale strøkene av landet.
Da staten overtok ansvaret for sykehusene for seks år siden ble det varslet en grundig gjennomgang av finansieringsordningen. Et utvalg ledet av professor Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo ble satt ned. Hagen-utvalget konkluderte med at det burde innføres kostnadsnøkler knyttet til befolkningstall, alderssammensetning og lignende. Disse kostnadsnøklene tilsa at Helse Vest og Helse Midt-Norge var underfinansiert i forhold til de øvrige helseregionene.
Hagen-utvalgets konklusjoner fanget ikke opp Nord-Norges spesielle situasjon, noe som førte til at bare deler av skjevfordelingen ble rettet opp for Vestlandet og Midt-Norge for å skjerme Nord-Norge. Østlandet slapp unna, til sterke protester fra politikere i Midt-Norge og på Vestlandet.
Regjeringen valgte derfor for to år siden å sette ned et nytt utvalg, ledet av professor Jon Magnussen ved NTNU, for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregionene, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi.
Oppgaven var å lage et forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene – det vil si den delen av inntektene som ikke er direkte knyttet mot aktivitet – mellom de fire regionale helseforetakene. Målet er at foretakene skal settes i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen.
I januar konkluderte Magnussen-utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 millioner kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Hvis pengene fordeles likt, etter utvalgets beregninger, skal Helse Midt-Norge ha 324 millioner av disse kronene, mens Helse Vest og Helse Nord skal ha henholdsvis 246 millioner kroner og 211 millioner kroner. Konklusjonen i utvalget var enstemmig, og det er verdt å merke seg at denne skjevfordelingen kommer på toppen av den delvise opprettingen som skjedde kjølevannet av Hagen-utvalget.
781 millioner er et stort tall. For å sette det i perspektiv: I årsverk snakker vi om en sum som utgjør om lag 1300 sykepleiere eller om lag 1000 leger.
Basisbevilgningene til drift må fordeles etter mest mulig objektive og nøkterne kriterier. Ikke minst er det viktig for å kunne opprettholde et godt helsetilbud i distriktene, og da uten at det blir kritikk om subsidier på grunn av vanskelig geografi. Det synes å være bred politisk enighet om at lokalsykehusene skal bestå, men det koster å drive dem.
Hvis vi ikke har økonomisk evne til å ha et oppegående helsevesen med lokal forankring i distriktene, vil flere pasienter benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg. Det igjen vil føre til økt press på de større sykehusene, og ikke minst: Mange som ønsker behandling nært hjemmet tvinges ut på en lengre reise, samtidig som økonomien og lokalsykehusfunksjonene for de som bor i byområdene blir satt under press.
Om Stortinget velger å følge Magnussen-utvalgets resonnementer, er det neppe så enkelt som å ta 781 millioner kroner fra Helse Sør-Øst sitt budsjett og fordele pengene på de øvrige regionale heleforetakene. En så stor inntektsreduksjon vil forsterke allerede store utfordringer innen omstilling.
Den andre muligheten er å gå inn med friske midler for å skjerme Helse Sør-Øst for kutt. For å få en rettferdig fordeling da, har Professor Magnussen regnet ut at man må øke rammen med ca 1460 millioner kroner for å følge kriteriene for fordeling som utvalget ble enige om. Helse Sør-Øst beholder da de pengene som i utgangspunktet skulle ha tilfalt de andre regionene, mens Staten tar ekstraregningen. Fordelingen må da bli ca 520 millioner ekstra til Helse Vest, ca 535 millioner til Helse Midt og ca 400 millioner ekstra til Helse Nord.
Om vi ikke skal legge Magnussen-utvalgets utredning til grunn for hvordan pengene skal fordeles mellom helseregionene: Hvem skal vi da støtte oss til? Har kritikerne den nødvendige kompetansen til å stille spørsmålstegn ved disse konklusjonene?
Magnussen-utvalget ble nedsatt for å fjerne tvilen som oppsto i diskusjonen etter Hagen-utvalget. Det blir direkte uholdbart om departementet på ny skal forsøke å regne vekk den dokumenterte skjevfordelingen, eller nedsette et nytt utvalg i håp om en konklusjon som favoriserer Helse Sør-Øst.
Det er et flertall på Stortinget bosatt i Helse Sør-Øst området. Enkelte stortingspolitikere fra dette området har tatt til orde for å sementere dagens situasjon og dermed opprettholde den urettferdige skjevfordelingen. Det vil i så fall bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning, og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve, og vi vil få en særdeles uoversiktlig parlamentarisk situasjon.
Den mest naturlige og rettferdige løsningen blir derfor å utvide rammen med ca 1460 millioner på toppen av årlig regulert vekst innen sektoren. Da skjermes Helse Sør-Øst for kutt, mens skjevfordelingen rettes opp. I tillegg bør regjeringen i forbindelse med Nasjonalregnskapet sanere gjeld for Helse Vest, Midt og Nord, siden disse helseregionene har tyngre gjeldsbyrde som følge av den dokumenterte skjevfordelingen i årene siden 2002. Da kan alle bli fornøyde.
Til slutt vil vi gi utrykk for at vi synes det er forstemmende hvor liten spalteplass og sendetid den dokumenterte skjevfordelingen får i nasjonale medier, sammenlignet med for eksempel saken om sykehotellet ved Rikshospitalet, som var langt mindre i både struktur og omfang. De nasjonale mediene har et særskilt ansvar for å opptre kritisk på vegne av befolkningen også utenfor den regionen de har sine hovedkontorer.
-Saken på Dagsrevyen - se her.
- Stavanger Aftenblad.
- Sunnmørsposten.
Tom Tvedt
Fylkesordfører (Ap)
Rogaland
Torill Selsvold Nyberg
Fylkesordfører (KrF)
Hordaland
Nils R. Sandal
Fylkesordfører (Sp)
Sogn og Fjordane
Olav Bratland
Fylkesordfører (H)
Møre og Romsdal
Tore O. Sandvik
Fylkesordfører (Ap)
Sør-Trøndelag
Susanne Brattli
Fung. Fylkesrådsleder (Ap)
Nord-Trøndelag
Odd Eriksen
Fylkesrådsleder (Ap)
Nordland
Paul Dahlø
Fylkesrådsleder (Ap)
Troms
Runar Sjåstad
Fylkesordfører (Ap)
Finnmark
Kommentarer
Så til realitetene. NTNU må vel takke for tilliten når en professor fra NTNU blir gitt så stor autoritet at alle landets fremste helseøkonomer - fra alle helseregioner (ja - også Helse Sør-Øst), lar seg forlede til å ENSTEMMIG dokumentere en urettferdig skjevfordeling.
Forskning kan gjerne telle. Det utgjør i så fall marginale 85 millioner i Helse Sør-Øst favør. Det forskes faktisk i de andre regionene også. Og det blir jo direkte komisk om vi skal få mindre til helse fordi Helse Sør-Øst velger å prioritere helsepengene sine til forskning - som jeg vil ile til å si at jeg synes er et godt formål, men VI skal ikke betale for den prioriteringen. Vi har så lite penger at vi må prioritere å lage helse for pengene. Får vi mer kan vi sikkert forske mer også.
Når det gjelder den såkalte "klimakomponenten", så er den faktisk og reell - og også de fra Sør-Øst er enige i den. De har endog blitt skjønnsmessig vurdert bedre enn realitetene.
Rikshospitalet ble cashet ut kontant. St Olav må betale halve sykehuset selv med renter og avdrag. Det er USANT at alle investeringsmidlene har gått til St Olav.
Maken til sytende og navlebeskuende anonym kommentater skal du se lenge etter.
Det neste poenget var selvsagt at etter å ha fratatt fylkeskommunene sykehusene ville det være så lite igjen at selv små barn skulle se at fylkeskommune kunne og burde avvikles.
Men så kom Senterpartiet med på laget....
Når det gjelder fylkeskommunen, så vet du jeg har brukt de siste fire årene på å et forsøk med å legge den ned - til fordel for de regionene som resten av Europa (les: EU) og den vestlige verden bygger.
Det er ikke bare Senterpartiet, men like mye våre egne i regjeringen som har bestemt at Fylkeskommunen skal bestå. Jeg tror på større, færre og sterkere regioner, slik resten av verden utvikler seg.