Gå til hovedinnhold

Høyre rygger inn i framtida

Nok en gang avslører sentrale høyrepolitikere at de finner det langt mer fascinerende å rygge enn å kjøre framover. Denne gangen er det Høyres kvinnepolitiske leder Linda Catherine Hofstad som rygger. Hun vil fjerne fedrekvoten (VG).

Hun vil fjerne det virkemiddelet som har åpnet øynene til tusenvis av fedre i barnas første leveår. Fedrekvoten er blant de mest vellykkede velferdspolitiske lokkemidlene vi har gjennomført her i landet. Det har bragt fedrene nærmere barna og likestillingen flere skritt framover.

Selvfølgelig vil mange fedre fortsette å være hjemme med barna om fedrekvoten fjernes, men det vil bli færre. Både blant dem som kanskje spesielt burde vært hjemme alene en stund med nykomlingen, men også blant dem som taper kampen mot kona eller økonomien.

Fedrekvoten er laget for barna. Den er barnas kvote alene med far første leveår. Både barn og mor og far har godt av det. Når Høyre nå vil fjerne fedrekvoten tar de først og fremst fra barna.

Kommentarer

Håkon sa…
Igjen tar du feil.
Høyre vil ikke fjerne fedrekvoten.
Kvoten skal være der, men disponeres fritt slik at enhver familie kan velge hva som passer for seg fremfor at staten skal velge for dem.

Hvem tror du kjenner den enkelte familie best ? De som er i familien eller staten ?
Anonym sa…
Klart fedrekvoten blir fjernet. Alle fedre vet jo hvordan det kommer til å bli når kvinnene igjen kommer til å bestemme.
Fredrik sa…
Det er vel heller venstresiden som nå avslører seg. For hvorfor er det egentlig slik at voksene mennesker ikke selv skal få lov å bestemme hvor mange dager de skal bruke sammen med sine egne barn? Avslører ikke dette en grunnholdning om at voksene mennesker ikke er i stand til å ta selvstendige og ansvarlige valg? Staten vet tydligvis best, selv når det gjelder vårt privatliv.
Håkon sa…
Dette viser nok problemet med å la folk få lov til å velge selv hva de vil. Det kan jo hende de velger noe politikerne ikke liker.

Da må ting reguleres eller forbys.

Eller man kan stemme på de som vil ha valgfrihet.
Anonym sa…
Håkon! Fedre velger ikke alltid bort permisjonen fordi de har lyst. Ofte er det sterkt press fra arbeidsgiver om ikke å ta mer permisjon enn høyst nødvendig. Er du i et vikariat og tar f.eks. 6 mnd. pappapermisjon så kan du glemme å få fornyet vikariatet. Det er altså ikke bare opp til familien. Jo! Høyre vil fjerne fedrekvoten. Stemmer ikke det så forklar....
Tonje H sa…
haha, jeg må ærlig innrømme at jeg lo godt da jeg leste om dette forslaget. Det var omtrent like teit som da FrP foreslo å legge ned likestillingsombudet fordi det ikke trengtes. Jeg er kanskje umoden, men jeg ser i alle fall at det fremdeles er behov for å ha regler som skaper like rettigheter her i Norge. Fedre har alt for lite makt i forhold til barneomsorg. Ja til mer pappaperm sier nå jeg!
Håkon sa…
Anonym.
Om du er i et vikariat og ikke kommer så tror jeg du stiller svakt uansett, jeg.
Det er kanskje akkurat i de tilfeller fleksibilitet er viktig. At man kan ta perisjonen senere og når det passer.
Dette må hver enkelt vurdere, ikke staten vurdere for dem.

Tonje.
Jeg er Høyremann, så ikke missforstå meg.
Men - at FRP vil legge ned likestillingsombudet betyr ikke at de vil fjerne regler som skaper likhet.
Det er to veldig forskjellige ting!
Anonym sa…
Jeg synes noen viktige momenter i denne debatten glemmes.
Ja, det er viktig at far som omsorgsperson kommer mer på banen, men ikke på bekostning av mors permisjonstid. Hva skjer med ammingen dersom mors permisjon krympes ytterligere? Det anbefales at et barn ammes frem til det er 12-18 mnd. Det skal også være sagt at mange kvinner opplever store forandringer i både kropp og sinn i løpet av et svangerskap, og trenger permisjonstiden. Mens andre kvinner velger å ikke amme og er i toppform og klar for å gå ut i jobb. Derfor mener jeg at familien, JA, kvinnen som faktisk har bært frem og født barnet i sammen med barnefaren skal avgjøre hvilken deling av permisjonen som passer best for dem.
Anonym sa…
Til anonym! I Norge anbefaler man fullamming i 6 mnd. og introduksjon av fast føde + amming neste 6 mnd. Du kan få fri fra jobben til amming. Altså ingen grunn til at ikke far kan få 10 uker pappapermisjon. Dersom du ikke er istand til å gå i jobb etter 8-10 mnd. vil jeg tro du har hatt en spesielt traumatisk fødsel. Det er i alle fall ingen medisinsk kontraindikasjon hos ellers friske personer.
Magni sa…
Så lenge staten betaler for permisjonen, synes eg det er heilt i orden å stille visse krav til feks. fordelinga av den og at den som ikkje har permisjon skal vere i ein eller annan form for aktivitet (jobb, utdanning, introduksjonsprogram for innvandere) med mindre man er sjuk.

I tillegg til dei 46/56 betalte vekene, som det altså er visse føringar for 19 av, kan foreldra velge å ta eit år ulønna permisjon som dei kan fordele akkurat som dei vil. Og vil dei ikkje ha den lønna permisjonen så er det ingen som tvinger dei heller. Dei kan heilt fint velge å si nei takk.
Anonym sa…
LA DEN BLI! og håkon du tar feil, dem vil fjerne pappapermen som mener at pappaer må jobbe i 3+ uker og komme hjem til skrikene unge som ikke vil sove og vekker han midt på natta flere ganger, også må han på jobb kl 8 på morgen, høres det artig ut? nei.. så pappaer burde være hjemme med ungen sin i noen uker(er det så jevla lenge at høyre klager?!), så høyre burde rygge til bakke igjen..
Anonym sa…
"Nok en gang avslører sentrale høyrepolitikere at de finner det langt mer fascinerende å rygge enn å kjøre framover."

Hva har Høyres støtte til folk selvbestemmelsesrett med "å rygge" å gjøre?

En gang var Arbeiderpartiet også et radikalt parti som tok parti for enkeltmennesket mot formynderne, dengang egenrådige kapitalister.

Nå har Arbeiderpartiet selv inntatt rollen som formynder, ivrig opptatt av å kontrollere og detaljstyre enkeltmennesket.

Det er Arbeiderpartiet som rygger. Høyre er på full fart fremover.
Anonym sa…
Det er alltid morsomt at det i slike debatter benyttes fraser og klisjeer om at folk ikke får bestemme selv. Vel, for å dra et eksempel fra et helt annet samfunnsområde. Skjenkebevilgning i en rekke kommuner ble satt til 02.00 i stede for 03.00. Dette for å senke tilfeller av gatevold når fulle folk møttes på gaten etter stengetid. Dette møtte stor motstand, og folk ristet oppgitt på hodet over måte man gjennomregulerte folk sine liv på. Statestikken i ettertid viser imidlertid at volden har gått betraktelig ned, "tvangen" fungerte. Så kjære medsamfunnsborger! Hva er valgfrihet? Jo, den er reell! Dette innebærer at ingen, heller ikke i dette land, tar sine valg i et vakum. Man vil alltid ta sine valg etter påvirkning fra ulike føringer. Noen av disse normative, andre strukturelle. Den sistnevnte er de føringer staten legger, blant annet gjennom fedrekvoten, som faktisk har ført til at flere menn tar ut permisjon. Imidlertid er det de normative føringene som i denne sammenheng blir interesante. Hvorfor folk velger som de gjør? Disse normative føringene er enkelt sagt føringer som blir lagt, ut i fra en samfunnsmessig oppfatning av hva som er rett og galt, vondt og godt. Dette er oppfatninger vi blir sosialisert inn i, og som danner grunnlagene for våre egne verdigrunnlag. I en slik sammenheng synes det så å eksistere en holdning om at mor er garantist for barnets beste. Det er altså hun som er svaret på omsorg. Mens en mor som ønsker seg ut i arbeidslivet, i motsetning kan bli stemplet som en uengasjert og dårlig mor. Dette er ingen behagelig tittel, og de sosiale sanksjonene fra omgivelsene ubehagelige. Men en slik "mor bør være hjemme" logikk går jeg bare ikke på. Med mindre barnet blir utsatt for omsorgssvikt er ikke barnet i noen fare. Og far er på lik linje med mor, en viktig omsorgsperson for barnet. Likevel viser det seg slik at de fleste velger å videreføre et mønster der mor tar ut størsteparten av permisjonen, noe som vidrefører en tradisjonell kjønnsrollefordeling hva angår hjem og barn. De strukturelle og statlige føringer blir derfor en viktig faktor i arbeidet med å innlemme et nytt og likestillingsvennlig permisjonssystem, hvor også far sine interesser blir i varetatt.

Hva angår ammingen, så viser nyere forskning at antagelsene om at barnet trenger 12-18 mnd med amming ikke nødvendigvis stemmer. Imidlertid så holder det mer en nok med 6 mnd. Og barn som ikke blir ammet, har ikke nødvendigvis noe dårligere utgangspunkt enn andre. Man mener nemlig at det meste av grunnlaget blir lagt i mors liv, i form av ulike faktorer
som spiller inn i svangerskapet. De fleste som har ammet, vet også at barnet i 6 mnd alderen i mange tilfeller mister interessen for pupp, og heller tilegner se en stor interesse for hva "alle andre" spiser. Man kan også ha i mente at det er først i nyere tid at kvinner, og foreldre har tilbrakt så mye tid med barna sine som nå. Så argumentasjonen om barnets beste blir i så måte fåfengt. En motforestilling mot regulering av foreldrepermisjon blir således å vedgå seg lite kjennskap til de føringer som eksisterer i samfunnet, og som påvirker oss, om enn noe ubevist.
Slike ubeviste og, om du vil, ufrivillge, ervervede oppfatninger kan vi nettopp komme til livs, med "mild tvang" som fedrekvoten for noen synes å fremstå som.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...