Nok en gang avslører sentrale høyrepolitikere at de finner det langt mer fascinerende å rygge enn å kjøre framover. Denne gangen er det Høyres kvinnepolitiske leder Linda Catherine Hofstad som rygger. Hun vil fjerne fedrekvoten (VG).Hun vil fjerne det virkemiddelet som har åpnet øynene til tusenvis av fedre i barnas første leveår. Fedrekvoten er blant de mest vellykkede velferdspolitiske lokkemidlene vi har gjennomført her i landet. Det har bragt fedrene nærmere barna og likestillingen flere skritt framover.
Selvfølgelig vil mange fedre fortsette å være hjemme med barna om fedrekvoten fjernes, men det vil bli færre. Både blant dem som kanskje spesielt burde vært hjemme alene en stund med nykomlingen, men også blant dem som taper kampen mot kona eller økonomien.
Fedrekvoten er laget for barna. Den er barnas kvote alene med far første leveår. Både barn og mor og far har godt av det. Når Høyre nå vil fjerne fedrekvoten tar de først og fremst fra barna.
Kommentarer
Høyre vil ikke fjerne fedrekvoten.
Kvoten skal være der, men disponeres fritt slik at enhver familie kan velge hva som passer for seg fremfor at staten skal velge for dem.
Hvem tror du kjenner den enkelte familie best ? De som er i familien eller staten ?
Da må ting reguleres eller forbys.
Eller man kan stemme på de som vil ha valgfrihet.
Om du er i et vikariat og ikke kommer så tror jeg du stiller svakt uansett, jeg.
Det er kanskje akkurat i de tilfeller fleksibilitet er viktig. At man kan ta perisjonen senere og når det passer.
Dette må hver enkelt vurdere, ikke staten vurdere for dem.
Tonje.
Jeg er Høyremann, så ikke missforstå meg.
Men - at FRP vil legge ned likestillingsombudet betyr ikke at de vil fjerne regler som skaper likhet.
Det er to veldig forskjellige ting!
Ja, det er viktig at far som omsorgsperson kommer mer på banen, men ikke på bekostning av mors permisjonstid. Hva skjer med ammingen dersom mors permisjon krympes ytterligere? Det anbefales at et barn ammes frem til det er 12-18 mnd. Det skal også være sagt at mange kvinner opplever store forandringer i både kropp og sinn i løpet av et svangerskap, og trenger permisjonstiden. Mens andre kvinner velger å ikke amme og er i toppform og klar for å gå ut i jobb. Derfor mener jeg at familien, JA, kvinnen som faktisk har bært frem og født barnet i sammen med barnefaren skal avgjøre hvilken deling av permisjonen som passer best for dem.
I tillegg til dei 46/56 betalte vekene, som det altså er visse føringar for 19 av, kan foreldra velge å ta eit år ulønna permisjon som dei kan fordele akkurat som dei vil. Og vil dei ikkje ha den lønna permisjonen så er det ingen som tvinger dei heller. Dei kan heilt fint velge å si nei takk.
Hva har Høyres støtte til folk selvbestemmelsesrett med "å rygge" å gjøre?
En gang var Arbeiderpartiet også et radikalt parti som tok parti for enkeltmennesket mot formynderne, dengang egenrådige kapitalister.
Nå har Arbeiderpartiet selv inntatt rollen som formynder, ivrig opptatt av å kontrollere og detaljstyre enkeltmennesket.
Det er Arbeiderpartiet som rygger. Høyre er på full fart fremover.
Hva angår ammingen, så viser nyere forskning at antagelsene om at barnet trenger 12-18 mnd med amming ikke nødvendigvis stemmer. Imidlertid så holder det mer en nok med 6 mnd. Og barn som ikke blir ammet, har ikke nødvendigvis noe dårligere utgangspunkt enn andre. Man mener nemlig at det meste av grunnlaget blir lagt i mors liv, i form av ulike faktorer
som spiller inn i svangerskapet. De fleste som har ammet, vet også at barnet i 6 mnd alderen i mange tilfeller mister interessen for pupp, og heller tilegner se en stor interesse for hva "alle andre" spiser. Man kan også ha i mente at det er først i nyere tid at kvinner, og foreldre har tilbrakt så mye tid med barna sine som nå. Så argumentasjonen om barnets beste blir i så måte fåfengt. En motforestilling mot regulering av foreldrepermisjon blir således å vedgå seg lite kjennskap til de føringer som eksisterer i samfunnet, og som påvirker oss, om enn noe ubevist.
Slike ubeviste og, om du vil, ufrivillge, ervervede oppfatninger kan vi nettopp komme til livs, med "mild tvang" som fedrekvoten for noen synes å fremstå som.