Gå til hovedinnhold

Hva skjer med Kommunekreditt?

Det er med stor uro jeg registrerer at det plutselig har blitt nødvendig for Eksportfinans å kaste representantskapet i Kommunekreditt, for å erstatte det med sitt eget på ei ekstraordinær generalforsamling og representantsskap i Kommunekreditt idag, mandag 9. februar.
Det har de som 100 prosenteier selvfølgelig full mulighet til, men det synes noe irrasjonelt i en situasjon hvor Eksportfinans har varslet fullt salg av Kommunekreditt. Grunnen til at de vil selge er todelt. Den ene er ønsket om å konsentrere seg om å yte finansiering for eksportsektoren - og det er bra, for det trengs. Den andre er at Eksportfinans har tapt penger og dermed må redusere balansen, og dermed får ikke lenger Kommunekreditt tak i penger til en pris som er konkurransedyktig i kommunemarkedet.

Årsaken til min uro idag bunner i behovet for Kommunekreditt som konkurrent til Kommunalbanken når det gjelder å yte lån til konkurransemessige betingelser i kommunesektoren. Uten slik konkurranse blir kommunale lån dyrere, og dermed blir det også mindre penger til velferdsproduksjonen fra kommunene. Kommunekreditt selv har antydet at svekket konkurranse i lånemarkedet for kommunene i et normalår vil gi anslagsvis 500 - 1000 millioner økte renteutgifter, og allerede ligger renten betydelig høyere enn i Kommunalbanken.

Onde tunger hevder salgsprosessen nå går tregt siden stadig dyrere kommunelån, og færre muligheter til å refinansiere, er en god melkeku for de private bankene som sitter med majoriteten av eierskapet i Eksportfinans. 

Staten ved Næringsdepartementet sitter med 15 prosent av aksjene i Eksportfinans og har dermed ikke avgjørende innflytelse, men de må også ha en mening om det som nå skjer. Salget av Kommunekreditt må gjennomføres raskt, slik at konkurransen i kredittmarkedet for kommunene igjen blir reell. Ett hvert forsøk på å trenere prosessen må stanses, om nødvendig ved å sette krav bak de pengene Staten har stilt til rådighet for Eksportfinans.

Representantskapet i Kommunekreditt sendte før jul åpent brev til Statsministeren om situasjonen: Åpent brev til Statsminister Jens Stoltenberg

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...