Arbeiderpartiet må si nei til ny blasfemiparagraf (Dagbladet, VG), men Senterpartiet bør også besinne seg. Hvem i all verden er det som ber om denne paragrafen, med unntak av noen små sekter, som helt sikkert ikke er blant SP sine kjernevelgere?
Hvis det er slik at SP føler seg overkjørt i verdispørsmål i dagens regjering (hva nå det skulle være, Kleppa skifta jo standpunkt når det gjelder loven som gir alle lov til å gifte seg med den de elsker, uten statlige forbud) - kan de ikke i det minste velge seg en sak som er viktig for medlemmene og kjernevelgerne sine. Jeg nekter å tro at re-etableringen av en forhistorisk blasfemi lovgivning er blant de viktigste verdispørsmålene i SP. Sjøl Kirka sier jo nei (Dagsavisen). Hvem er det man opptrer på vegne av??
Jeg synes også det er svært underlig at det skal brukes partipisk på en sak som ikke står i Arbeiderpartiets program (snarere tvert imot), som vi i forrige stortingsperiode kjempet imot, og som det er god tid til å diskutere i partiorganisasjonen og på vårt landsmøte.
Det kan ikke være slik at vi skal vedta lover i Norge som kun har oppslutning fra et pittelite mindretall. Det gjør noe med rettsfølelsen i Norge.
Jeg er enig i at folk som uttrykker seg svært hatefullt og svært sjikanøst mot andre enkeltmennesker, for eksempel mot jødiske, muslimske eller human-etiske bør kunne straffes, men det har vi allerede et vern av i Rasismeparagrafen (§135a i Straffeloven). Der verner vi mennesker mot slike ytringer, ikke selve religionen - som den nye paragrafen er tenkt å skulle verne.
Vil til slutt anbefale en god kronikk som stod i Aftenposten 11. september 2006 av Kirke- og Kulturminister Trond Giske: Ytringsfriheten er presset
Kommentarer