Gå til hovedinnhold

Ny klimaoptimisme

Selv om Demokratene ikke fikk 60 senatorer og dermed kunne unngå veto fra Sentatet (filibuster), så får de nå 57 eller 58 senatorer, avhengig av hva som skjer i Minnesota, hvor det skiller bare noen få hundre stemmer mellom fæle Norm Coleman og vår helt - Al Franken (se her: Følg med i Minnesota - Heia Al!)

USAs konstitusjon er laget slik at både Kongressens to kamre (Senatet og Representantenes Hus) og Presidenten kan passe på hverandre. Det betyr at de kan bruke veto mot hverandre. Og budsjett og lovsaker skal vedtas i Kongressen, først i Huset, så i Senatet. Demokratene har nå flertall begge steder, men siden de ikke har 60 senatorer, kan Republikanerne blokkere lov- og budsjettsaker, feks i klimakampen i Senatet.

Dette gjør at USA neppe er helt klare til å forplikte seg i København, siden dette tar tid og Obama nå må konsentrere seg om finanskrisen (VG, Dagbladet). Frykten er at Republikanerne vinner enda flere seter i Kongressen ved valget om to år. Derfor haster det. Presidentens første 100 dager er essensielle om man skal få resultater av vedtatt politikk. Det var dette Franklin D. Roosevelt lyktes med når han introduserte New Deal, som ble vedtatt på rekordtid under den store depresjonen for omlag 80 år siden.

Så er det slik at selv om Demokratene har 57 eller 58 senatorer, så er senatorene såpass bundet av stemningen i sin hjemstat, samt at de er såpass selvstendige, at det langt ifra er sikkert at de følger partiet sitt, selv om det i slike krisetider som nå er mer sannsynlig.

Dessuten finnes det fortsatt noen få moderate Republikanere igjen. I klimasaken bør John McCain være en god alliert, det samme bør Susan Collins fra Maine, kunne være. Om Obama i tillegg utnevner en republikansk senator, fra en stat styrt av Demokratisk Guvernør, til regjeringen sin - kan Guvernøren oppnevne en Demokrat til Senatet, og dermed vinner Demokratene ennå en plass.

Det er nettopp dette som er viktig med Obamas retorikk om å samle nasjonen og operere på tvers av partilinjene. Han er helt avhengig av det om han skal lykkes, da kan han ikke bruke årevis på å overtale sure Republikanere i Kongressen for å få satt politikken ut i livet. David Brooks har en fin drøm om dette i NY Times Change I Can Believe In.

Spesielt når det gjelder klima er det grunn til å håpe på endring. Dette fordi begge sidene er enige om at USA må bli mer uavhengige av energi fra fjerne, USA-fiendtlige steder i verden. Altså sikkerhetspolitisk. Videre erkjenner tilstrekkelig mange Republikanere klimakrisen, samt at den var en av hovedsakene i Obama-kampanjen. Til slutt har Obama vært svært tydelig på at fornybar energi og klimaløsninger skal være en viktig del av å gjenreise økonomien med nye bedrifter, jobber og teknologi. Han har konkret forpliktet seg til å gi 15 mrd US dollar til dette i året.

Men det kan bli tøft å få det gjennom Kongressen, og det er mange motkrefter. Al Gores WE-kampanje passer på, og der har ihvertfall jeg meldt meg inn:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og ...

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .