Gå til hovedinnhold

Om hysteriske høyrefolk, ny Labourleder osv

Det er er ufattelig moro å følge med på det politiske spillet som pågår i London i disse dagene. Hele det britiske politiske systemet er under endring. Journalistene er i komplett villrede, og det er særdeles interessant å følge den ustanselige twitterstreamen fra de politiske journalistene og -kommentatorene som henger rundt de tre partiene.

Storbrittania er iferd med å lære seg koalisjonskunsten, og forhåpentligvis får de også skikkelig demokrati av det også. Det har de ikke idag.

Med 649 av de 650 setene i Parlamentet talt opp, har Cameron og co fått 307 seter med 10,7 millioner stemmer. Gordon Brown og Labour har fått 258 seter med 8,6 millioner stemmer, mens Nick Clegg og Liberaldemokratene har fått 57 seter med 6,8 millioner stemmer.

Med andre ord er ikke parlamentet i nærheten av representativt, når du ser på uttellingen til Liberaldemokratene.

Og slik situasjonen nå er blitt, er det bare den utenkelige koalisjonen av Labour og Conservatives som vil kunne stanse en valgreform som er mer representativ, slik Lib dems nå krever.

Lab-Lib regjering?
Liberaldemokratene og Labour står nærmest hverandre politisk og verdimessig, men likevel presterte Nick Clegg å love før valget at han skulle forhandle med det partiet som fikk flest seter i parlamentet, uavhengig av politisk slektskap. La gå at han leder et sentrumsparti, men det må da være måte på politisk selvutslettelse.

Riktignok tapte Labour, og kanskje mest Gordon Brown, valget. Men det er nesten 15 millioner velgere som har stemt for den politiske retningen og verdisynet som Labour og Liberaldemokratene representerer, mens 10,6 millioner har stemt på de Konservative. Derfor var det heller ikke overraskende at forhandlingene mellom Cameron og Clegg gikk tregt ettersom partigrupperingene fikk nyss i hva de drev med, selv om det fortsatt er mulig at de ender opp i et samarbeid.

Gordon tar ansvar
Gordon Brown har gjort det eneste riktige etter valget. Han har påpekt at konstitusjonen gir sittende Statsminister første bud på regjering. Så har Nick Clegg sagt at han vil overse dette, og synes det er riktigst å snakke med Cameron først. Greit nok, siden de utgjør flertall sammen. Men hittil har de ikke blitt enige.

Så har Brown gjort det klart at om det ikke oppstår enighet mellom Con og Lib dems, så er Labour klar til å starte samtaler om et flertall sammen med Lib dems og andre småpartier som deler verdisyn og politisk retningsforståelse.

Hysteriske konservative har imidlertid hylt og skreket om at Brown må pelle seg ut av Downing Street for å gi plass til en mindretallsregjering ledet av Cameron. Alle vi som er vant med at flerpartisystemer, skjønner jo hvor bak mål dette er, men flere britiske konservative politikere og heiagjeng fra store deler av media nekter å ta det inn over seg. Gordon Brown kommer til å få en lang takk for å ha holdt hodet kaldt i disse dagene. Man leker ikke demokrati.

Gordon går av
Så, mens Liberaldemokratene har oppdaget at Cameron ikke har full kontroll på hordene sine, og ikke kan love dem gull og grønne skoger på alt de måtte begjære, forteller Gordon Brown at han vil gå av som partileder og dermed Statsminister, etterhvert. Det hjelper selvfølgelig på stemningen blant Liberaldemokratene og blant dem som stemte mer mot Gordon Brown, enn for Cameron og Clegg.

Hele spillet er endret, og alle journalistene har måttet redefinere hele måten de dekker maktkampen på.

Ny partileder i Labour?
Regjeringen og partiledelsen i Labour har blitt enige om at ingen skal lansere sitt kandidatur til partiledervervet før en ny regjering er på plass. Jeg tror det vil stå mellom Ed Balls og David Miliband.

Jeg tror også at det nå går mot en regjering av partier som er enige med hverandre i viktige verdispørsmål, og at partilederskiftet fort også utløser nyvalg. Jeg håper nyvalget kommer etter en valgreform, slik at valget blir mer representativt.

Selv om det er overhengende fare for at Cameron og Clegg til slutt finner hverandre, tror jeg faktisk nå at dette går mot en Lab-Lib-koalisjon. Den viktigste årsaken til det er The Dark Lord.

The Dark Lord
Lord Peter Mandelson er en av Europas skarpeste politiske strateger. Han bygde New Labour og Tony Blair, før han røk såpass uklar med Gordon Brown og hans menn at han ble sendt til Brussel som EU-kommisær. Men nå ble han hentet tilbake. Gordon Brown trengte ham i valget, og nå har han tatt kontrollen selv. Han sitter til overmål i forhandlingsutvalget til Labour (noe David Miliband ikke gjør) sammen med Ed Miliband (broren, ja) og Ed Balls, blant annet.

Tony Blair sin mektige spin-doctor Alistair Campbell er også tilbake. Har sett han i flere debatter idag.

Sky News går bananas
Den kosteligste kan du se under mot Sky News sin politiske redaktør, Adam Boulton. Sky News har drevet intens kampanje for Cameron de også. Sjekk debatten, den oppsummerer godt både stemningen og usikkerheten som råder for de politiske journalistene i London nå. Adam Boulton går bananas på sin egen kanal. Se den her:


VG

Kommentarer

Håkon sa…
Mener du valgsystemet i England er demokratisk, ToreO ?
Tja, du kan jo lese bloggen før du kommenterer.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .