Statoil og oljebransjen kjemper en innbitt kamp for å få åpnet Lofoten og Vesterålen for olje- og gassproduksjon. Selv er jeg skeptisk, men åpen nok til å mene at Arbeiderpartiets linje om å innhente mer kunnskap om områdene er riktig strategi. Så får vi være åpen om at når konsekvensutredning og analyser av mulige forekomster foreligger, blir dette en avveining av naturens sårbarhet i området. Jeg er nokså sikker på at oljeselskapene vil sørge for en bedre oljevernberedskap enn det som finnes idag (det passerer litt av hvert av skip uten tilstrekkelig beredskap idag). Det har de vist i andre sammenhenger, men det er også andre utfordringer som må løses. Kanskje kan mye risiko dempes ved å bore fra land og ned under den smale sokkelen, slik feks BP gjør fra en øy utenfor Storbrittania. Derfor er jeg for å innhente mer kunnskap før konklusjon.
Føre var-prinsippet må uansett gjelde når beslutning skal gjøres.
En annen sak er at flere selskaper enn Statoil og Shell må vise at de flytter landaktivitet nordover i takt med feltutbygginger. Det vil bli svært tungt å få støtte fra lokalbefolkning og fylker langs Norskehavet om hovedaktiviteten knyttet til feltene blir liggende igjen på Vestlandet.
Første utfordring
Imidlertid er det to store utfordringer for Statoil som nå stiger mot himmelen. Den ene er knyttet til selskapets miljøomdømme. I Canada pågår sannsynligvis det største naturinngrepet i verden idag - nemlig utvinning av oljesand. Nederst kan du se en liten film om Canadas oljesandproduksjon. Anbefaler og siden til filmen Petropolis. Det hele er nokså skremmende.
Jeg er sikker på at Statoil vil utvinne oljesand på en mer miljøvennlig måte enn det gjøres idag. Statoil kommer til å bruke mindre energi (hver dag brukes gass tilsvarende forbruket til 6 milloner husstander til å utvinne oljesand), mindre vann (3 fat vann brukes for å utvinne 1 fat olje) og at Statoil vil rense vannet for miljøgifter etter bruk (Statoil animasjon). Men det er nokså umulig å se for seg at selve naturinngrepet blir skånsomt, og nettopp det utgjør en omdømmemessig risiko for Statoil, som neppe bidrar positivt på opinionen ifht å åpne LoVe for olje-/gassutvinning.
Andre utfordring
Andre utfordring for Statoil skal ikke jeg si så mye om, for Jens Ulltveit Moe beskriver det meget godt i en kronikk i Aftenposten. Riktignok er dette en utfordring som også strekker seg til resten av oljeselskapene, samt Norge som energinasjon. Det dreier seg selvfølgelig om skifergass, eller shale gas. Det finnes enorme forekomster av skifergass, og nå er det utviklet utvinningsmetoder som gjør det rimeligere å utvinne denne gassen. Dette forrykker hele det geopolitiske energibildet i verden. Tilgangen til enorme mengder skifergass gjør at gassprisen går ned, og at mange av de gassfeltene som er dyre å produsere - mister sin lønnsomhet. Mange frykter at Shtokman-feltet i realiteten er stanset, eller i beste fall utsatt på lang sikt (Aftenposten).
Det andre er at USA og store deler av Europa i større grad blir selvforsynt med gass, noe som forrykker markedsbalansen i favør av forbruker over produsent.
Se kort film om Canadas oljesandproduksjon her:
Kommentarer