Gratulerer med 100 års dagen TSO!

Trondheim Symfoniorkester fyller 100 år, og jeg var så heldig å få være tilstede på jubileumskonserten og fikk også æren av å hilse.

Prinsesse Astrid Fru Ferner, Your Excellencies Madame Ambassador of Italy and Ambassodor of Finland, Fylkesmann, Ordfører, Orkester, dirigent, direktør, styre, gjester og publikum. Gratulerer med dagen og med jubileet!

Det er en stor ære og glede for meg å få være her å si noen ord til en av regionens sprekeste og mest vitale 100-åringer.

Orkesteret har på sin hundre årige vandring fra debutkonserten 10. desember 1909 med 7 musikere og 29 i orkesteret, gått fra kammerorkester via radioorkester, og fremstår i dag, 12. desember 2009, som et fullverdig symfoniorkester av internasjonalt format med 90 musikere.

Jada, så vet også jeg at Trondheim Symfoniorkester med den nyskapende orkestermodellen ikke har 90 musikere i orkesteret hele året. Men også kulturpolitikk er det muliges kunst, og det gode med orkestermodellen er at den også sikrer Trondheimssolistene et mer solid fundament. Det er bra for rekrutteringen. Triangelet TSO, Trondheimssolistene og Trondheim Kammermusikkfestival, som har unge som målgruppe, bidrar til godt påfyll av både musikere og publikum fra nye generasjoner. Og heldigvis gror det godt blant de yngste i Kulturskolen også.

Kjære TSO og publikum. Det ser ut til at jubileumsåret også blir et internasjonalt år.

Jeg skrev denne hilsenen omringet av lyden fra Treble and Bass, altså TSOs plateinnspilling med Ståle Kleibergs fiolin- og kontrabasskonsert. Platen som nå er nominert i kategorien beste surroundlyd til den 52. Grammy Awards, som deles ut 31. januar i LA. Kanskje det blir nachspiel med Beyonce, Black Eyed Peas og Lady Gaga?

Den 28. mai arrangeres Norges Dag på den store Verdensutstillingen i Shanghai i Kina. Da rettes oppmerksomheten mot Norge, og det er med ikke liten stolthet vi har fått vite at TSO skal representere Norge i Shanghai. Så på en måte kan vi kanskje si at orkesteret blir Norges Symfoniorkester den dagen. NSO.

Jeg er så heldig at jeg skal få være tilstede i Shanghai, og også ha med meg en liten avlegger fra Trondheimssolistene videre til Sør-Trøndelags vennskapsby i Kina, verdens raskest voksende by; Chongqing med over 30 millioner innbyggere, som har bygd seg nytt Operahus.

Ellers så må jeg si at med tanke på det faktisk er Grammy-nominerte, og kanskje til og med vinnere, jeg skal reise med, så er jeg glad jeg ikke er arrangør. Det blir hardt nok å holde unna alle groupisene, men jeg føler med den stakkaren som skal håndtere raideren, altså spesielt tilrettelagte krav før konserten fra 90 forskjellige verdensvante Grammy-nominerte, og da har vi enda ikke snakka om hva dirigenten og direktøren vil kreve. Det er nok lettere med et rockeband som krever en kasse pils backstage.

Jeg synes det er fantastisk at dere får lagt en turne fra Midtnorge til midtens rike i jubileumsåret.

TSO beriker både byen og regionen. Både med en imponerende konsertvirksomhet i Trondheim, og nå også med ansvar for Musikkteateret som gir oss store operaopplevelser, men også med distriktskonserter og skole og barnehagekonserter.

Å ha en musikalsk institusjon som TSO i byen gir også ringvirkninger for resten av musikklivet. Det gir oss musikklærere, instruktører og dirigenter til små og store amatørmusikere.

Det er viktig å ha et symfoniorkester. Kanskje viktigere enn noen gang. Jeg leste direktørens refleksjoner om framtida i Adressa forleden. De nye generasjonene som nå vokser opp hører mer musikk enn noen har gjort før dem. Musikken er tilstede overalt i nye teknologier – nærmest hele døgnet.

Men de som hører så mye musikk – lytter de? Lar de seg synke hen til større og dypere opplevelser? Jeg tror det moderne menneskets uro trenger avkobling fra tidsmaset og tilkobling til dypere litt langsommere opplevelser. Til evigheten, Udødeligheten. Uendeligheten.

Symfoniorkesteret kan by på slike opplevelser, og jeg håper dere bruker tid på å knekke kodene som gjør at dere bringer også nye generasjoner inn hit for å lytte. Slik som da dere inviterte barn, med foreldre som følge, og fylte Olavshallen til randen for å feire 100 års bursdag med Keiserpingvinen Bismarck og Lone. Sønnen min på sju år fikk prøve seg som dirigent på dirigentskolen. Med lang pingvinfrakk og dirigentstokk, dirigerte han to av musikerne i orkesteret til å spille. Etterpå kunne han fortelle meg at når du svinger ekstra høyt med hendene, så må de spille sterkere (kanskje litt slik det enkelte gang står i partituret til politikere ”svakt argument, hev stemmen og gestikuler”...).

Uansett – til slutt – igjen: Gratulerer hjerteligst med dagen! Dere spiller bra, og jeg gleder meg til resten av konserten og nye 100 år!