Bærekraft i oppdrettsnæringen

Har idag svart på spørsmål om oppdrett og bærekraft fra SVs Ola Huke i Fylkestinget. Spørsmål og svar finner du under.

Spørsmål

Den siste tida har det vore sterk fokus på lakselus i oppdrettsnæringa. Noko nytt problem er det ikkje, men det har no fått ein dimensjon, der det er spørsmål om framtida for denne næringa. Det er velkjent kva betydning denne næringa har for ein del kystkommunar, og den eksportverdien som denne står for.

Oppdrett av laks i våre kystområde er ei ung næring. Den har i periodar gitt god avkastning for investert kapital. Frå pionertida fram til i dag, har det vore følgd opp med omfattande utvikling av utstyr og drift, ved sida av biologisk forsking for å løysa spørsmål om laksens evne til å produsera i innestengde mærer. Trass i dette er næringa kritisert for å akta for lite på dei økologiske sidene ved næringa. Særleg har kritikken frå villaksinteressene vore klar. Det gjeld rømming og genforureining, og at laksemærene er utklekningsområde for sjukdommar, og parasittar..

For fylkeskommunen må det vera eit mål at vi har ei oppdrettsnæring som held seg innan dei økologiske rammene, både for næringa si eiga framtid, og for dei naturlege villaksstammene.si skuld. Villaksen har vore og er ei viktig bygdenæring. Fylkeskommunen må arbeida for å ta vare på begge næringane. I tillegg har vi ansvar for å ta vare på villaksen som ein del av det biologiske mangfaldet i vår natur. Spørsmåla som eg vil stilla til Fylkesordføraren er:

1. Kva kan fylkeskommunen gjera for å ta vare på ei sunn oppdrettsnæring som ikkje går utover dei økologiske rammene og skadar miljøet for andre marine artar, som villaksen?

2. Kan fylkeskommunen ta initiativ ovafor sentrale styresmakter å sikra kapital til forsking, utvikling, og midlar til avbøtande strakstiltak ol, ved at oppdrettsnæringa ved omsettinga blir pålagt fondsavsetting for dette føremålet?

Fylkesordførerens svar
Havbruksnæringa er en ung næring i Norge. Mens landene i det fjerne Østen har tusen år gamle tradisjoner innenfor ulike typer akvakultur, er det bare noen skarve tiår siden vi i Norge begynte å dyrke havet. Mens vi i Norge gjennom utallige generasjoner har dyrket jorda og formet det kulturlandskapet vi i dag kjenner og er glad i, er vi bare så vidt begynt å bevege oss bort fra en ensidig fangstkultur i blå sektor.

Fylkesordføreren deler altså interpellantens syn på at havbruksnæringen er en ung næring. Sannsynligvis vil aktivitet knyttet til ulike typer akvakultur vokse i årene som kommer. Vi vil komme til å se oppdrett på en rekke områder, både innenfor ulike fiskeslag, skjell, bløtdyr, alger og annet. De kystnære farvannene vil forhåpentligvis bli viktige blå åkere og en del av vårt nye kulturlandskap.

Forutsetningen for at noe slikt skal skje er selvsagt at utviklingen innen akvakultur i sjø skjer på miljømessig og økonomisk bærekraftig måte.

Fylkesordføreren mener situasjonen i næringen i dag er alvorlig. Problemene med mye lus på fisken, kombinert med økende resistens mot de mest brukte medikamentene utgjør i dag en trussel for næringen selv, for kystsamfunnene, for villaksen, for elveeierne og for sportsfiskerne.
Løser ikke næringen denne akutte situasjonen på en forsvarlig måte, er det slik fylkesordføreren vurderer det berettiget å stille spørsmål ved om næringen vil greie å drive miljømessig bærekraftig.

Fylkesordføreren har tiltro til at næringen vil finne løsninger på luseproblemet både på kort og lang sikt. Det er imidlertid avgjørende at forvaltningen følger nøye med, stiller krav, og griper inn når det er nødvendig.

I Trøndelag er lusetallene nå på vei ned som følge av at en rekke tiltak er i gangsatt, blant annet avlusing i brønnbåt med bruk av hydrogenperoksyd.

Som svar på det første spørsmålet vil Fylkesordføreren vise til både felles fylkesplan og marin strategiplan. Trøndelag har lagt lista høyt for trøndersk havbruksnæring. Vi har som kjent en ambisjon om å bli verdensledende på laks og ørret – og er på god vei mot å nå målene. Framover blir det derfor viktig å bidra til fortsatt utvikling og vekst i denne næringen, på en bærekraftig måte.

I forhold til oppdrettsnæringa i Sør-Trøndelag har fylkeskommunen tre hovedroller. Dette er:
1. Utviklerrollen
2. Planmyndighet
3. Den nye rollen; Forvalterrollen

Sør-Trøndelag fylkeskommunes viktigste rolle som utvikler til en fortsatt bærekraftig utvikling i sektoren, ligger blant annet i å fortsette arbeidet med å samle det marine partnerskapet, samt bidra til utvikling av ny forvaltningsmetodikk. Sentralt vil det være å bidra til utvikling av riktig teknologi for å produsere laks uten rømminger og uten lus.

ACE
Gjennom å kombinere vitenskap, teknologi, praktisk erfaring og opplæring er AquaCulture Engineering (ACE AS) nå i ferd med å realisere seg som en nasjonalt og internasjonalt viktig forsknings infrastruktur for havbruksteknologi. Fylkeskommunens rolle i utviklingen av ACE AS har vært sentral, både med hensyn til finansiering, faglig og forretningsmessig innhold.

Fylkesordføreren vil også benytte anledningen til å nevne noen andre konkrete eksempler på viktige involveringer fra Fylkeskommunen i arbeidet som utvikler:

Modellering av kyststrømmer

Vi deltar med 300 000 kroner i et større prosjekt for å modellere kyststrømmene i Trøndelag og Nord-Møre. Finansieringen er et spleiselag mellom tre fylkeskommuner og samtlige oppdrettsselskap i regionen.

I dette prosjektet benyttes avanserte simuleringsmodeller for å kunne simulere bevegelsene til kystvannet i regionen – Trondheimsfjorden inkludert. Dette vil si oss noe om hvordan lus og bakterier spres mellom anleggene, samt hvor smolten siver ut fra Trondheimsfjorden, og gjøre plassering av lokaliteter i forhold til strømmønster mulig.

I vårt arbeid videre med kartlegging av kyststrømmene og optimale lokaliseringer for oppdrettsannlegg bør vi også se på hvordan andre arter kan bli berørt av slike forhold. Som kjent er situasjonen for sjøørret i store deler av fylket prekær, og Fylkesmannen har derfor innført meget strenge begrensninger og fredning i en del vassdrag. Foreløpig er man usikker på hva årsaken til nedgangen i bestanden av sjøørret skyldes. Men man ser at Sjøørreten i økende grad er utsatt for lus. Bedre kunnskap om kyststrømmer og sjøørretens bevegelsesmønster kan gi oss viktig informasjon til videre forvaltning.

Overvåking av luesepåslag

STFK deltar også med 200 000 for å utvide eksisterende overvåkningsprogram av lusepåslag på smolt langs kysten til også å omfatte mer av vår ytre kyst. Metodikken er å tråle etter luselarver i indre og ytre kysstrøk, for å kunne danne seg et bilde av hvor høyt smittepresset er i de ulike områdene av kysten vår. Oppgavene i prosjektet er relativt forskningsfaglige, men man valgte å prioritere dette for inneværende sesong, da problemstillingen er svært aktuell og en utvidet overvåkning ikke ellers ville blitt foretatt.

Oppvandring av oppdrettslaks i elver

Fylkeskommunen deltok i 2009 også med 100 000 til en utvidet undersøkelse av oppvandring av oppdrettslaks i elver i Trøndelag. En slik undersøkelse ble utført gjennom stenging av Namsen med kilenot i 2008, og ble nå utvidet til også å omfatte Åfjordselva i Sør-Trøndelag. Resultatene fra tellingene er enda ikke ferdig bearbeidet og publisert.

Kysten er klar

Gjennom ”Kysten er Klar” er det nå tatt initiativ til å starte en prosess med en regionalisert tilnærming til arealforvaltning i sjø. Dette arbeidet kan bli banebrytende, og følges med interesse også fra nasjonalt nivå. En slik regional tilnærming blir helt nødvendig for å få til en optimal utnyttelse av våre sjøarealer, både med tanke på lakseoppdrett men også i forhold til andre brukerinteresser i kystsonen.

Som utviklere vil det å bidra til kunnskapsoppbygging hos næringen og forvaltningen være viktig. Det er også sentralt at vi lykkes i å skape en god dialog mellom oppdrett- og villaks-interessene.

Som planmyndighet vil det være viktig å få en regionalisert arealplanlegging i sjø som sikrer både miljø og næring. Dette betyr at vi må ta de beste lokalitetene i bruk. Fylkeskommunens engasjement for å få åpnet for oppdrettsvirksomhet i deler av Froan er et eksempel på dette. Enkelte lokaliteter i Froan har en unik kapasitet. De ligger langt borte fra elvemunningene og vil være viktige bidrag i en optimal lokalitetsstruktur i regionen.

Oppdrett i Froan verneområde
Som interpellanten sikkert har merket seg har Fylkesmannen nylig gitt avslag på Salmars søknad om permanent oppdrettsvirksomhet i Froan, med begrunnelse i at Fylkesmannen ikke kan se at gjeldende verneforskrift hjemler en slik tillatelse.

Imidlertid har Fylkesmannen også gjort en henvendelse til Miljødepartementet der de tar opp behovet for en revisjon og gjennomgang av verneforskriftene for Froan – med sikte på å kunne åpne for oppdrett i en avgrenset del av området. Fylkesordføreren støtter dette, og har bedt Rådmannen starte forberedelser til en revisjon av verneforskriftene i Froan.

Det er viktig at vi har flere tanker i hodet samtidig. Vernebestemmelsene i Froan utfordrer oss, samtidig er det riktig å satse på færre lokaliteter som gir god produksjon med friske fisker, langt unna elvemunningene, framfor flere lokaliteter med suboptimal produksjon.

I vår nye rolle som forvaltningsmyndighet vil det være viktig å utvikle videre den gode forvaltningstradisjonen som eksisterer i Trøndelag. Vi må skape et klima og en tillit mellom alle sektormyndighetene som er involvert i forvaltningen. Likeledes blir det sentralt at vi gjennom egen faglig tyngde og et sterkt partnerskap legger grunnlag for en bærekraftig utvikling av sektoren.

Som svar på interpellantens andre spørsmål vil Fylkesordføreren understreke at det er argumenter knyttet til fiskehelse som taler for at det bør etableres flere ordninger på området.

Næringen bidrar i dag til dette gjennom at deler av omsetningen blir trukket inn til staten i forbindelse med eksport av sjømat. Midlene som trekkes inn gjennom den såkalte FoU-avgiften, går inn til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) som er organisert med eget fondsstyre, og ellers er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet.

Ulike former for fondsavsettelse har vært diskutert hos næringen og myndighetene ved tidligere anledninger. Avsetninger i ulike typer av felles fond har fra næringens side ikke vært sett på som ønskelig da avsetning kan oppfattes som et system der de seriøse må finansiere de useriøse.

I situasjoner der myndighetspålagte nedslaktinger fører til store økonomiske tap for et selskap kan det også være behov for ulike tiltak eller fondssystem.

Fylkesordføreren vil ta initiativ til å drøfte spørsmålet som interpellanten reiser med det marine partnerskapet (strategigruppen for Marin Strategiplan Trøndelag) ved første anledning.

I den sammenhengen blir det viktig å se helhetlig på saken, samt ha en bred tilnærning til flere problemstillinger. En mulighet kan være å prioritere dette gjennom de regionale forskningsfondene, men vi har også invitert Fiskeriministeren til fylket for å presentere hvordan vi jobber og for å be om sentral støtte til arbeidet med å sikre miljømessig bærekraftighet for både vill- og oppdrettslaksen.

Fylkesordføreren vil avslutningsvis understreke viktigheten av å balansere sameksistens mellom ulike næringsinteresser på en bærekraftig måte. Da kan vi verken lytte til de som ønsker å stanse oppdrettsnæringens fortsatte utvikling fullstendig, ei heller de som avviser at deler av oppdrettsnæringen pr i dag ikke drives forsvarlig med hensynt til luseproblematikk og rømming. Vi ønsker som Ole Brumm, både ei vekstkraftig oppdrettsnæring og sterke stammer av villaks og sjøørret.