Dessverre har noen begynt å bruke begreper som "amme-mafia" og "amme-politiet" om barnelegene som snakker varmt om amming som bra for barna. Dette er ikke noe norske barneleger har funnet opp, men verdens helseorganiasjon er også enige om at det er bra og sunt for barna å bli fullammet de første 6 månedene, og så bli ammet så lenge som det er praktisk mulig for mor.
Jeg synes barnelege Gro Nylander oppsummerer nokså godt på Dagsrevyen 21. februar. Se her.
Forøvrig tror jeg man skal være forsiktig med å undergrave unison enighet blant fagfolk i slike spørsmål. Det finnes mange gode og forståelige grunner for at mødre ikke får til å etterkomme alle "amme-anbefalingene", men man bør ikke undergrave ekspertisens råd om at amming er bra og sunt for barnet av den grunn.
På samme måte som man bør lytte til en overveldende majoritet av verdens klimaforskere når det gjelder klimaendringene.
Jeg synes barnelege Gro Nylander oppsummerer nokså godt på Dagsrevyen 21. februar. Se her.
Forøvrig tror jeg man skal være forsiktig med å undergrave unison enighet blant fagfolk i slike spørsmål. Det finnes mange gode og forståelige grunner for at mødre ikke får til å etterkomme alle "amme-anbefalingene", men man bør ikke undergrave ekspertisens råd om at amming er bra og sunt for barnet av den grunn.
På samme måte som man bør lytte til en overveldende majoritet av verdens klimaforskere når det gjelder klimaendringene.
Kommentarer
Mvh
Hanne S Nielsen
redaktør
Å sette karakteristikker på mødre eller fagfolk som arbeider i tråd med WHOs retningslinjer er en dårlig debattform.
Dersom vi ser på den stønadsordningen som de færreste velger (100 % i 3+41 uker), så er det klart at det ikke blir lett om mor bare skal ha mulighet til å ha 27,3 uker av de 41 ukene som er til fordeling.
Dersom man utvider med to uker som tas fra fellespotten og gis til far (jeg nekter å si at de tas fra mor, selv om folk flest oppfatter det slik. Det er positivt feil.). Vil man, vet at mor står igjen med mulighet til å ta ut 33 uker (ca 8 mnd), og far 8 uker bryte med WHOs anbefaling om amming? Og hvis regjeringen i det minste plusser på 2 uker ekstra til far - slik at det blir totalt 10 uker til far, da er man et godt stykke på vei.
I følge den store Spedbarnsundersøkelsen Spedkost, er det i dag bare 7% av ungene som fortsatt fullammes når de er 6 måneder gamle, til tross for anbefalingene (Lande 2003). Men hvem er det som ammer barna i tråd med helsemyndighetenes (og forskernes) anbefalinger?
Spekost har vist at andelen fullammede barn både ved 4 og 6 måneders alder har sammenheng med mors utdanning (i tillegg til mors alder og antall barn hun har).
Det er en kjent sak at det er et sammenfall mellom økonomiske faktorer og sykelighet/dødelighet i befolkningen, systematiske forskjeller som jeg mener det er nødvendig å bruke klassebegrepet for å forstå. Det er ikke tilfeldig at forventet levealder for universitetslærere er den 81 år, for renholdere og servitører 72år.
Grunnlaget for livsløpet legges tidlig. En lovpålagt deling av permisjonen ut over de begrensningene som ligger i dagens modell, vil innebære at mange familier får en langt tøffere fysisk og økonomisk hverdag.
Forslaget kan bidra til å øke de sosiale forskjellene. Ikke bare kortsiktig økonomisk, men også på lengre sikt mellom barn som vokser opp med mødre som har muligheten til å kombinere amming og jobb, og barn av pendlere som enten ikke har råd til, eller fysisk mulighet til å få det til.
Ingvild Vaggen Malvik
WHOs anbefalinger er gode anbefalinger for verden generelt. WHO gir imidlertid bare én generell anbefaling, selv om forholdene i verden er svært ulike.
I vår del av verden er det sånn at den gode effekten av amming allerede er oppnådd etter fire måneder, og ut over seks måneder bør amming ikke anbefales. Dette fordi mødrene i vår del av verden tar opp i seg miljøgifter som barna får i økt konsentrasjon gjennom morsmelken. Etter 6 måneder er ammingens fordeler oppnådd, og ved videre amming vil ulempene oppveie fordelene. Dessuten er det alternative kostholdet for spebarna svært godt.
I den tredje verden stiller det seg helt annerledes. For det første vil det i noen grad være snakk om lavere opptak av miljøgifter hos mor, og i nesten alle tilfeller vil det alternative kostholdet uansett være dårligere, og amming bør derfor anbefales også ut over seks måneder.
(Når den aktuelle professoren ønsker å være anonym, er det fordi HAN er redd for represalier fra "ammemafiaen."
Du får ha meg unnskyldt, men en professor som vil være anonym av frykt for represalier fra "ammemafiaen" er noe av det mest patetiske jeg har hørt på årtier.
"Vi forstår og er innenforstått med at samfunnsdebatt, og vitenskapelige diskusjoner for den saks skyld, er umulig om folk er såpass tvilsomme og feige at de opptrer med maske."
Den siste tiden har vi i pressen hatt mange av slike maskerte representater for Oslo Arbeiderparti. Jeg er overbevist om at både du og jeg ville kjent de fleste av dem, om de hadde stått frem med navn og bilde.
Selv om hovedansvaret ligger på feigingene, så har også media et ansvar for å være kritisk til politiske aktører som ikke kan stå fram med navn og bilde. Det er forresten en hån mot de som kjemper politiske kamper i regimer der dette gjelder liv og død, at man i verdens beste land å bo i, ikke deltar åpent i person- og politiske debatter.
Hvem som helst kan finne opp undersøkelser og fakta som virker tilforlatelige, men det er jo vanskelig å ettergå når fyren er anonym og ikke viser til en eneste vitenskapelig eller faglig kilde for å underbygge påstanden sin.
Inntrykket fra "venninneforskningen" - verken anonyme eller kjente fagpersoner - er at mange opplever et stort press på amming, selv om det påfører mor smerter og både mor og barn mye frustrasjon i lang tid.
Er også enig i at de generelle rådene for verden ikke er umiddelbart overførbare til Norge. En viktig begrunnelse for fullamming i 6 måneder er at mange barn vokser opp i land der for eksempel rent vann er en mangelvare. Med morsmelk framfor morsmelkerstatning blandet ut i skittent vann, øker barnas sjanse til å overleve og være friske voldsomt.
Såvidt jeg skjønner på det jeg har lest om temaet er de viktigste helseeffektene oppnådd etter 3 mnd i vår kontekst, men det finnes selvsagt andre argumenter for fortsatt amming, som at det er sunt, lettvint og koselig.
Mye å si om dette, men formatet her er vel helst kortfattet. Til slutt: Argumentet om amming må ikke kjøres fram som hinder for at far kan ta økt ansvar for barnet sitt i det første leveåret. Vi vet at norske kvinner ammer dersom de får det til og vi vet at norske menn er for dårlige til å ta pappaperm utover det obligatoriske. Det betyr at vi trenger endringer. Tilrettelegging for amming er fint, men det alene kan ikke styre familiepolitikken. Jeg er redd for en permisjonsdebatt (for det er vel egentlig det dette er?) som i bunn og grunn vil styres av andres normer om hva som er en god mor basert på antall måneders amming, framfor en debatt om hva som er best for barnet og familien som helhet.