Gå til hovedinnhold

"Fritt" skolevalg splitter samfunn

Mens verden består av fler og fler mangfoldige møteplasser, mennesker flytter seg mer over landegrenser og behovet for å forstå hverandre blir stadig viktigere, finnes det politikere som, i fullt alvor, mener det er riktig å legge til rette for et mer segregert - et mer oppdelt samfunn allerede i barne- og ungdomsskolen. At vi bør ha egne skoler for kristne, for muslimer, for de flinke og egne skoler for de som ikke er så flinke, men at om du har penger nok - så skal du kunne kjøpe deg ut av denne oppdelingen og klassifiseringen av barn og unge.

Oppdatert: Enkelte kommentarer later til å tro at om du ikke finner det faget du ønsker å studere på din nærmeste videregående skole, så får du ikke tatt den utdanningen du ønsker. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Om du søker utdanninger som ikke finnes på din nærskole, kan du søke til den skolen som har tilbudet. Det samme gjelder om du har sosiale utfordringer (feks mobbing) og behov for miljøskifte. Da søker man særskilt og får innvilget dette om nødvendig.

FrP og Høyre vil at vi skal ha et skolesystem hvor alle skal velge fritt, pengene skal følge eleven og kommersielle skolebedrifter skal få etablere seg etter markedsprinispper i sentrum av Trondheim. Men dette er ikke fritt for alle. Skolevalget blir fritt for enten de som har gode nok karakterer til å konkurrere seg inn på de mest populære skolene, eller de som kan kjøpe seg en plass hos de kommersielle skolebedriftene. Et slikt karakter- eller lommebokbasert skolesystem vil bli en ulykke for oss alle - til slutt.

Dette er selvfølgelig en oppskrift på et mer delt samfunn. For hvor skal vi lære å kjenne hverandre, å forstå hverandre - å lære av hverandre, om vi ikke skal kunne være sammen i skole og oppvekst? Og hvorfor skal man på død og liv skape en bedre skole for de flinke og mest ressurssterke, på bekostning av de som har ekstra utfordringer ressurs- og talentmessig? For det er det som skjer. Når pengene skal følge elevene i et slikt markedsbasert system, så tappes de minst populære skolene for ressurser, mens behovet for ressurser går opp når de elevene som tapte konkurransen, og ofte trenger mer tilrettelegging og ressurser, blir igjen.

Innføring av "fritt" skolevalg og flere kommersielle skolebedrifter vil også medføre skolenedleggelser. Helt sikkert i en rekke av distriktskommunene i fylket, hvor elevgrunnlaget allerede er svakt og man må strekke seg langt for å sikre et bredt nok fagtilbud til at elevene opplever valgfrihet på sin nærmeste skole. Det er grundig dokumentert at det skal ikke store elevflukten til før hele skolen blir for dyr å drive, og fagtilbudet må bli smalere - på bekostning av valgfriheten til de mange. Noe som igjen vil medføre enda sterkere søkning inn mot byen og etterhvert mindre tilgang på faglært arbeidskraft for våre viktige og verdiskapende bedrifter i distriktskommunene. Både hav-, land- og skogbruket produserer for flere titalls milliarder kroner hvert år i Trøndelag. Men dette er distriktsnæringer, og om vi bevisst sentraliserer framtidas arbeidskraft til Trondheim, røver vi også framtida fra både disse næringene og lokalsamfunnene som blir fattigere uten 16-19 åringene.

I Stockholm kan vi se konsekvensene av "fritt" skolevalg. Der legger de nå ned skoler, lager lenger skoleveg for elevene og fjerner de møteplassene som kunne bidratt til at elever med ulik bakgrunn lærte hverandre bedre å kjenne i oppveksten, slik verden ser ut utenfor når de blir voksne.

Bare se her - Skapar A, B og C skolar:

Kommentarer

Hei Tore, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.
Anonym sa…
Disse tankene burde du sende direkte i e-post til de erkekonservative politikerne fra Høyre og FrP på Tinget. Jeg er så enig, så enig. Konkurranse på karakterer er greit nok, men når pengeboka til de rike fra Bærumg og andre steder skal bestemme skolevalg, da vil jeg spy av den egoismen dette representerer.

Et lite tillegg til dine tanker; - flinke elever som får dominere en klasse i positiv faglig sammenheng, vil trekke med seg de middels flinke slik at de få umotiverte unnasluntrerne ikke får dominere klassen. Som lærer i 36 år, kjenner jeg uhyre godt nettopp denne situasjonen. Ingen politiker skal få overbevise meg om noe annet.
Anonym sa…
Jeg var skoleflink, "best i klassen", fikk lite oppfølging og lærte aldri å arbeide med leksene. I dag har jeg ingen fagutdannelse fordi jeg måtte klare meg selv hele tiden på skolen. Med mulighet til å bytte skole hadde jeg kanskje kunne fått en annen lærer og en fagutdannelse i dag. Det er nemlig ikke vettet som mangler, men arbeidsvanene som kom for sent.
Anonym sa…
Fritt skolevalg er å velge den skolen som ligger best til mht reisetid. Noen steder kan det å krysse en fylkesgrense gi kort reiseavstand, mens eget fylkes skole gir my lengre reisetid. Bør da ikke eleven kunne ta med seg pengene over fylkesgrensen
Anonym sa…
Eg vil gjerne leggje inn ein kommentar til dette innlegget i forhold til det at det faktisk er både gode og dårlege ting med fritt skuleval. Då eg skulle ut av 10.klassen var fritt skuleval oppe til debatt i politikken, men det vart avslått og utsett der eg budde. Dette var noko som irriterte meg særleg mykje sidan eg var ei som hadde arbeidt gjennom heile ungdomskulen for å få gode nok karakterer til å velje akkurat den linja eg sjølv ville. Med fritt skuleval kunne eg og sjølvsagt sluppe inn på akkurat kva skule eg ville, men nei. Etter mange år med utestenging, å leve åleine, på grensa til å være mobba i eit lite bygdemiljø såg eg det som mi løysn å komme meg vekk derifrå, langt vekk, og begynne på nytt. Men sidan den lokale videregåande skulen tilbydde den studieretninga som var mest freistande for meg, måtte eg no velje om eg ville prioritere å fð ein ny start, eller velje det eg ville satse på av utdanning, og dermed halde fram med å vere i det samme miljøet som eg hadde vore dei siste 10 åra. Eg let yrke styre mitt val, og enda opp med endå eit år i einsemd, utan venner, og i mine då 16 år gamle auge, utan framtid. Eg kunne like godt satsa på å fått 2 i alle fag i 10.klassen slik at eg var for dårlig for den lokale skulen, og kanskje hadde vorte nedprioritert. Skal det ikkje løna seg å gjere ein innsats i skulen? På høgare utdannelsar er det altid karakterane, ekstrapoeng og alt det som er avgjerande for om du får lov til å studere der du vil når det er avgrensa studieplass.
Viss dei lokale skulane ikkje freistar elevane, kvifor skulle dei då få lov til å halde fram?
Eg er for å leggje ned der skulen ikkje klarer å halde oppe den standarden elevane ventar.
Eg overlevde med nød og neppe mitt første år på videregåande skule i ein heilt mygla bygning, der undervisningen var avolda, lærarane var godt over 60, eg kjennte alle, men ingen kjente meg, og min einaste motivasjon til å få toppkarakter var håpet om å få nemlig fritt skuleval før eg skulle over på år nr. 2!
Anonym sa…
Jeg hoerer selv til paa venstresiden, men kan ikke si meg helt enig med deg der. Hvis du er en forelder, og har barnet ditt i en ghettoskole i Oslo, hvor kun 1 av 30 medelever snakker skikkelig norsk, ville du virkelig ofret barnets utdannelse (og fremtidsutsikter) paa likhetens alter? Det er lett aa synse om et utopisk samfunn fra et elfenbenstaarn, det er noe helt annet aa ta beslutninger som vil prege framtiden til ens eget avkom. Man maa gjerne kontre med at den egentlige loesningen er aa heve standarden paa ghettoskolene, spesialtilpasse tilbudet for den enkelte elev, osv/. Men hvis det er noe some er 5-10 aar ut i tid, har jo allerede barnet gaatt gjennom skolen, og knapt lart nok til aa jobbe hos McDonalds. Tror ikke privatskoler (med statsstotte) er loesningen heller. Folk flest flytter vel bare til en mer passende kommune eller bydel for a komme seg til en bedre skole. Noe som igjen undergraver skattegrunnlaget for ghettoskolene og utvider spriken. Men loesningen paa det er ikke aa tvinge elever inn i et substandard skoletilbud. Dette er ikke et enkelt problem med enkle loesninger. Derfor er det helt upassende aa ha et slik dogmatisk standpunkt som du viser her. Tror nok at uansett hvor mye penger som spyttes inn, og hvilke regler vi vedtar, kommer det alltid til aa vaere A og B skoler.
Anonym sa…
Jeg har et sosialdemokratisk ståsted som deg, men er ikke enig når det gjelder fritt skolevalg. Hadde en vanskelig skoletid som intelligent elev i offentlig skole -kunne absolutt hatt behov for et tilbud som passet bedre for meg enn "fellesmalen". Særlig det at jeg følte at det var noe grunnleggende galt med meg fordi jeg tenkte og opplevde ting annerledes enn klassekameratene. Som voksen og med kontakt med andre gjennom Mensa har jeg funnet ut at alt jeg synes var så rart med meg er helt vanlig blant intelligente. Det hadde nok lettet livet mitt mye å få møte folk som lignet meg mer da jeg var barn.

Som voksen med egne barn er jeg borte i de samme problemstillingene. Datteren min har akkuret byttet til Steinerskolen etter å ha passet dårlig inn i det sosiale miljøet på en liten bygdeskole. Livet hennes er helt forandret. Hun har gått fra deprimert og innesluttet til å endelig få LEVE! Takk og pris at det finnes alternativer for ulike behov! Jeg ønsker meg flere alternative skoletilbud - også eliteskoler for smarte barn. Særlig fordi det er viktig for å bygge et sunt selvbilde for denne gruppen. Det er vanskeligere å være smart enn folk tror!
Anonym sa…
Sett deg inn i situasjonen til en norsk elev som skal gå på en skole hvor det er 99% utlendinger. Kanskje du skifter mening.
Anonym sa…
Dagens skole er beklagelig nok ødelagt av "snillisme skolen" som sosialistene har mekket på i all for lang tid. Som en pedagog på Universitet i Tromsø engang med beklagende stemme sa, da Clemet kom som et friskt pust inn i skolepolitikken: Vi er ikke så gode i fag, men veldig flink i demokrati...

Vi må innse at en av skolens viktige oppgaver er å gi de kompetanse til å mestre et voksent liv, samtidig som den skal stimulere og selektere til videre utdanning. Det er et problem når alle de høyere utdanningsinstitusjonene må justere ned kravene for å komme inn på studier, fordi at den nye generasjonen studenter ikke har tilstrekkelige basisferdigheter. Jeg mener at et fritt skolevalg og flere private skoler kan være med å heve kvaliteten på den norske skolen. Offentlige skoler skylder i for stor grad på at de får for dårlige rammer fra kommuner og fylkeskommune, uten å se på kvaliteten på den skolen de selv har bygget opp. Vi får håpe høyre kommer til makten og får norsk skole på rett kjøl.
Anonym sa…
Det bør være fritt skolevalg, tenk hvist et barn skal flytte og har alle sine venner på en skole så må dem flytte til annnen skole selvom det ikke er lang reisetur
Anonym sa…
dette er typisk norsk!
her til lands ser det ut som om at lommeboka skal bestemme alt uansett hva det er
Ellen Varlie sa…
JA til fritt skolevalg!
Det er ikke mulig som en her som har vært lærer i 36 sier, at de skoleflinke trekker med seg de svake. Jeg har jobbet i skolen i 10 år og har aldri opplevd det.
Har folk råd til å sende barna på privatskole, så la de gjøre det. Jeg gjorde det og har aldri angret ett sekund. Barnet mitt blomstret virkelig opp igjen og fikk brukt potensialet sitt som hun aldri fikk vise på den kommunale skolen. Det viste seg også at det var svært få "rikmannsbarn" der. Kun barn av foreldre som ville sine barns beste.
Et eks: Jeg trodde dattera mi ikke hadde anlegg for matte. Hun gikk fra en toer til en femmer på et halvt år!
Anonym sa…
Interessant at du trekker frem de to-2-prosentene av skoleelever som går på friskoler i Norge (ja, vi har ikke privatskoler.) Du trekker også frem det at du ikke vil ha et land hvor det er lommeboken til foreldrene som er dominerende ved fritt skolevalg. Det du ikke trekker frem er at ved ikke-fritt skolevalg blir det nettopp størrelsen på lommeboken som bestemmer, ved at den familien flytter til et område hvor det er gode skoler.

Skjønte at du tok noen snarveier for retoriske poeng, men her blir du grundig arrestert og bør dementere dine utsagn.
Anonym sa…
Sosialdemokrater skal styre andres liv, og deres gode intensjoner knuser mange mennesker.
Ada sa…
Jeg er til en viss grad enig med deg i dette. Men det skal likevel sies at jeg er for at det skal være lov å bytte skole hvis man kan dokumentere på en god måte hvorfor man vil det.

Er selv skoleelev, og når to av mine tidligere medelever plutselig kom på skolen en dag og sa at de skulle skifte skole fordi "engelsklæreren er så dum at hun ikke skjønner at vi egentlig er god i engelsk", da måtte jeg bare le. I gruppearbeid hadde jeg selv lest noen besvarelser de hadde skrevet i nevnte fag, og i diskusjon med andre på gruppa (uten de to nevnte) var vi fullt enig med at det de fikk som karakter av læreren var det absolutt max de egentlig skulle fått. Det var absolutt ingen god besvarelse.

Ja, er selvfølgelig mulig det lå andre grunner bak. Men hvis det der var deres grunn for å bytte skole (skolebytte ble innvilget), da er det noe riv ruskende galt med systemet.
Anonym sa…
Jeg er helt uenig med deg.

å si nei til fritt skolevalg har mange negative konsekvenser,

elever må gjerne gå første året på EN skole innen almenne og økonomisk administrative fag (studiespesialisering) men for å få fag som regnskap, økonomi, rettslære, sosialøkonomi, markedsføring, og tysk på VG/VK1 og VG/VK2, må de bytte skole,
elever må altså gå ett år på en skole, så ett år på neste skole,og enda ett år på neste skole.

fordi ikke alle skoler har de samme studiespesialiseringsfag andre og tredje år.

hvorfor ikke heller la elevene få velge selv? 9 av 10 elever er for fritt skolevalg i følge Bergens Avisen.

En del steder vil det være slik at folk føler tilhørighet til ett distrikt, region, dialektområdet.
men fordi de rent geografisk er i luftlinje en til to kilometer, nærmere ett annet distrikt så må de gå på skole i ett distrikt de ikke føler tilhørighet til, til hvilken det er dårlige veier og dårlige kollektiv forbindelser, der det snakkes en annen dialekt og er dårlige holdninger mellom regionene.

Et eksempel er Brusand, Ogna, Sirevåg og Vigrestad på Jæren, hvor man snakker Jærdialekt og føler tilhørighet til Bryne der det er god veiforbindelse.
Her kan elever risikere å å måtte gå på Skole i Egersund, hvor kollektivtilbudet er dårlige, og veiene der til er krøtterstier, og geitestier.

Videre kan de risikere å måtte gå ett år i Egersund, for så å skifte til f.eks. Bryne Vgs eller Sola vgs. for å få markedsføring, økonomi, regnskap osv som ikke tilbys i Egesund da det i Egersund er en ren almenn skole. Hvorfor skal det være nødvendig med denne hoppingen?

La elevene velge selv
Anonym sa…
Ytterste konsekvens av det du foreslår er at personer som ønsker å bli økonomer (Bedriftsøkonmi 1 og 2, Regnskapskære 1 og 2), markedsførere (markedsføring 1 og 2 markedsanalyse) advokater (rettslære)ingeniører (matematikk, fysikk), leger (biologi 1 og 2)
ikke får de grunnleggende fag de trenger på videregående.

som gjør det tyngre å komme i gang med høyskole, gir dårligere kvalifisert personell demotiverte elever,

fordi de må gå ren almenn på en skole som ikke tilbyr de studiespesialiserings/valgfag de er interessert i.
Anonym sa…
Tilbake til lokalgeografi i mitt lokale eksempel,

mange vil på sikt søke seg jobb i oljeindustrien i Stavanger/Sandnes området + at utelivet i Egersund er elendig (ett utested) mens Bryne har 5 utested.

sykehuset er også i Stavanger for dem som vil bli lege/sykepleier,
avisene er i stavanger for dem som vil bli journalister,

å bygge seg nettverk i Egersund virker bortkastet for alle som ikke har lokal tilhørighet der.
Til nest siste anonym: Se oppdatert kommentar i bloggen angående om du ikke finner faget du ønsker på nærskolen din.
Anonym sa…
NEI TIL FRIHET!

De fleste vet jo ikke hva som er best for barna sine uansett. Det er statens som vet best, fellesskapet, utdanningsministeren, eller - vent litt, KUNNSKAPSministeren som det så kommunistisk heter nå til dags. Nei til frihet! Ingen burde heller kunne velge hvor de skulle jobbe, eller hvor de skulle kjøpe mat, eller hvor de skulle ut på fest! Jeg er SÅ ENIG MED DEG, DIN ***** SOSIALIST/FASCIST!
Anonym sa…
Fritt skolevalg er bare bra! Fritt skolevalg går ikke på penger, men på kunnskap. I dag er det et patetisk sosialistisk syn på skolen. Alle som har potensial til å gjøre det bra, utvikle seg intelektuelt til de høyder som man kan nå, blir hindret ved å bli slept tilbake av de i klassen som ikke vil. Det er Jante loven som kommer frem.

Penger skal ikke styre barn av den grunn at barn er de eneste i samfunnet som ikke har tatt sine egne valg. Alle andre i samfunnet som klager på at livet deres går dårlig har seg selv å takke.

Alle barn skal få like muligheter, men det betyr ikke at vi er like. Fritt skolevalg vil kunne hjelpe oss som et samfunn å flytte fremover ved at folk får utvikle seg til de høyder til har potensial til å nå.

Som en annen anonym sa, hvis han hadde fått den rette skoleganngen kunne han ha nådd langt, kanskje funnet ut noe som kunne ha hjulpet samfunnet. Den muligheten ble tatt bort ifra ham fordi han ikke fikk muligheten til å utvikle seg til sitt potensiale.
André C. Sahl sa…
Hei alle anonyme!
Er dere for late til å skrive deres egne navn eller bare redde for å ødelegge deres gode rykte med alt det lite gjennomtenkte pjattet dere lirer av dere?

Hilsen en som ikke er redd for hverken det ene eller det andre.
:-)
Anonym sa…
André, du kan kanskje også si HVA DU MENER, i stedet for å bare kritisere andre? Hvorfor er det så viktig hva andre gjør uansett, så lenge det ikke går utover deg eller er noe galt ved det?

mvh
conqueror / www.forbudforbudt.blogspot.com
-----
André C. Sahl sa...

Hei alle anonyme!
Er dere for late til å skrive deres egne navn eller bare redde for å ødelegge deres gode rykte med alt det lite gjennomtenkte pjattet dere lirer av dere?

Hilsen en som ikke er redd for hverken det ene eller det andre.
:-)
André C. Sahl sa…
Jeg forbeholder meg retten til ikke å mene noe om denne saken enda. Jeg har rett og slett ikke grunnlag nok til å gjøre meg opp noen reflektert mening. Den dagen jeg er like modig som Tore O. (men forhåpentligvis mer reflektert enn flere av de anonyme kommentatorene) lover jeg å bruke både fornavn og etternavn.

Meningsytrere som ikke tør å stå inne for det de sier er som regel heller ikke verdt å høre på. Det er min mening. Nå skal jeg ikke skjære alle over én kam, så rett meg gjerne hvis jeg tar feil: Har du noen god grunn til å skjule din identitet?
Anonym sa…
Skjulte jeg den? Du må gjerne besøke meg på www.forbudforbudt.blogspot.com. Er uansett ikke jeg som synes folk burde skrive under med navn og etternavn!
Anonym sa…
André: Gud kaster opp de lunkne

---

"Jeg forbeholder meg retten til ikke å mene noe om denne saken enda. Jeg har rett og slett ikke grunnlag nok til å gjøre meg opp noen reflektert mening"

-> Det er rett og slett frihet det er snakk om. Kanskje du ikke har en mening om det? Chau!

www.forbudforbudt.blogspot.com
Anonym sa…
Og ja, det ER minst én god grunn til å ikke signere når man skriver på nettet, uansett nesten hva man skriver: GOOGLE.
Anonym sa…
Jeg er glad for oppdateringen, men jeg er ikke sikker på at dette gjennomført i praksis vil gjelde for annet enn linjer, eksempelvis elektrolinje, studiespesialisering,
tømrerlinje, at man fritt får velge linje og ikke må velge de linjer som finnes på den geografisk nærmeste skole,
(noe som i såfall ville innskrenke valget fra 13 linjer til kanskje bare 3-4-5 mulige valg) er absoutt viktig,

men

at en formynderstat vil ta hensyn til elevenes ønsker og behov for studiespesialiseringsfag (markedsføring, bedriftsøkonomi, rettslære, sosialøkonomi, matematikk, fysikk, kjemi, biologi)
stiller jeg meg tvilende til,
motstanderne av fritt skolevalg har ofte liten kunnskap om dette,
og pleier møte oss tilhengere med
en "almenn er almenn" holdning.

og som jeg sa dersom man blir
plassert på GK (grunnkurs) på den geografisk nærmeste skolen, må man så søke videre på og hoppe, til andre skoler andre og tredje året for å få de fagene man vil ha.

mens andre kanskje har ambisjoner om å bli lærer og dermed er fornøyd med rene almennfag, og så må gjerne de bytte skole de også for å få plass til alle.

man unngår denne hoppingen ved å la elevene velge selv.

Dette gjelder også i aller høyeste grad yrkesfag.

Utdanningen begynner smalt med et grunnkurs elektrofag, grunnkurs bygg og anlegg, grunnkurs helse og sosial, og så bretter alternativene seg ut på VK1 og VK2.
Om en skole har Bygg & Anlegg,
har den ikke nødvendigvis murer,
hage og anlegg, trearbeidsfag, betongarbeider, eller elektrofag med høystrømselektriker eller svakstrømslektriker på VK1 og VK2,
eller helse og sosial, ikke alle har barne og ungdomsarbeid VK2 f.eks. eller om en skole har
GK (grunnkurs)hotell og næringsmidedellfag, men kun VK1
kokk ikke VK1 baker, eller VK1 konditor, mens en skole som ligger 1 km lenger unna har nettopp det,

da må elevene ligge å bytte skole år for år, tungtvindt.
eller så må staten si at nei du får ikke utdanne deg til det du vil, du vil bare få de få alternativene du har på din geografisk nærmeste skole.

elevene ønsker ikke å måtte bytte skole vært år, fordi de blir plassert på den geografisk nærmeste skolen, men ønsker å gå på den skolen som har de VK1 og VK2
som de ønsker å gå på.

Det er derfor 9 av 10 elever iflg Bergens Avisen er fornøyd med Fritt Skolevalg.
Anonym sa…
Litt på siden av tema, men dog viktig og interessant, hva er det neste man vil fjerne?

Fritt Sykehusvalg? Slik at pasienter med kompliserte diagnoser og sykdomsbilder, eksempelvis prostatitt og kronisk prostatitt, som ikke er bosatt i hovedstadsområdet ikke skal få tilgang til skikkelig kompetanse og kunnskap,

og dermed ikke skal ha en sjanse til å bli skikkelig utredet og helbredet. av personlig erfaring vet jeg at regionssykehusene i Norge mangler viktig kompetanse ift. Oslo sykehusene. Dette til tross for at de er i noen av Norges største byer.

jeg bekymrer meg for utviklingene og mange ulike pasientgrupper om man fjerner Fritt Sykehusvalg.
Håkon sa…
Hei Tore.
Er det ikke slik i dag at de med best karakterer konkurrerer seg inn på førstevalgene sine og de andre må se om de får plass i det hele tatt ?
Hvorfor kritiserer du Høyre og FRP for å mene dette når dere gjennomførerer det selv ?

Og - jeg tror det er på tide at dere i AP våkner og skjønner at vi lever i et åpent og fritt land.
Det er folk som går på skole i utlandet. De kjøper seg plass. Det er mennesker som går til leger og får operasjoner i utlandet. De kjøper seg plass.
Det er jenter som drar til utlandet for befruktning eller ultralyd. De kjøper seg plass.
Dere må våke å se virkeligheten!

Jeg for min del tok et år på Bjørknes etter militæret, Tore.
Jeg kan love deg at jeg kjenner mange mennesker. Syke og friske. Fattige og rike. Til venstre i poltikken og til høyre i politikken. Etnisk vestlige og ikke-etnisk vestlige.
Jeg har klart det, jeg, selv om jeg gikk et år på privat skole! Er det ikke helt ufattelig ?

Jeg skjønner ikke hvorfor du setter opp en problemstilling over at noen går på private skoler på bekostning av de som har lite.
I ditt svar, vær vennlig å forklar meg hvorfor andre elever ble dårligere av at jeg gikk på Bjørknes et år.

Det vi ser i helsevesenet er at da Bondevik satt så kunne man gå til Volvat og lignende for å ta røntgen eller CT.
Den muligheten er nå borte. Effekten er at det er lange lange ventetider bare på å ta et bilde!
Altså : For brukeren har ikke tilbudet blitt bedre selv om pengene som gikk til Volvat nå blir kanalisert gjennom det offentlige helsevesen.
Det stemmer at pengene nå går til det offentlige helsevesen og at de derfor har mer penger. Men - ventetiden på bilder er jo av og til to måneder!
Det er ikke hvor man tar bilder som er avgjørende for den syke. Det er at bildene blir tatt. Raskest mulig så behandling kan komme i gang!
Argumentasjoner er altså bevist å ikke holde.

Når det gjelder skolenedleggelser kommer du igjen med svak argumentasjon.
For det første er det mange skoler i grender og steder som har lagt ned skolene under Jens.
Dette forteller at dere umulig kan være så fryktelig opptatt av temaet og at argumentet er vikarierende.
Videre : Hvorfor skulle private starte opp der elevgrunnlaget er så tynt at det er høyst usikkert om skolen kommer til å overleve ?
Det sier seg selv at det du skriver ikke stemmer og om du ser geografisk på hvor de private har startet og ønsker å starte så ser du dette enda klarere.
Men - da er vel det galt at de bare vil starte der det bor mange også, da.....

Og - i Norge under Jens ser vi det samme som i Stockholm.
Små skoler i lokalmiljøene legges ned og elevene må reise lenger. Ikke skyld på de private for dette!
Vibeke sa…
Her var det mye å ta tak i, men jeg velger meg to avsnitt.

Du sier: "Og hvorfor skal man på død og liv skape en bedre skole for de flinke og mest ressurssterke, på bekostning av de som har ekstra utfordringer ressurs- og talentmessig?"

La meg snu det litt på hodet: "Og hvorfor skal man på død og liv skape en bedre skole for de svake og minst ressurssterke, på bekostning av de som har ekstra ressurser og talenter?" Skolen i Norge er elendig. Vi sakker akterut sammenlignet med resten av Europa. Det burde være veldig klart at noe må gjøres og at veien å gå _IKKE_ er den AP har forkynnet de sist tjue årene.

Du sier: "Innføring av "fritt" skolevalg og flere kommersielle skolebedrifter, vil også medføre skolenedleggelser."

Vi ser i dag at flere offentlige skoler i utkanstrøk legges ned. Ta f.eks. Porsgrunn som eksempel, der det nå nylig ble lagt ned tre skoler ute på øyene rundt. Her starter de opp private Montessoriskoler for barna i stedet. Foreldrene og lokalsamfunnet tar ansvaret som kommunen egentlig har og burde ha tatt. De private aktørene truer dermed ikke den offentlige skolen, men griper inn når det offentlige ikke gjør jobben sin.

Hvorfor i all verden er du så opptatt av å skape skoletapere?
Anonym sa…
En liten avklaring etter reform 94 fra 1994
har alle krav på et tilbud om
videregående utdanning, det er ingen som blir stående uten tilbud
Håkon sa…
Det er helt riktig, anonym.
Og det betyr at mange får et tilbud de ikke ønsker og slutter.
Derfor sliter vi med stort frafall og enorme pengebeløp blir brukt på plasser som aldri resulterer i noen utdannelse.

I stedet for å satse på de som vil og de som fullfører....
Håkon sa…
Her ser vi hva folks tillit til denne fellessatsingen :

http://www.dagbladet.no/2011/03/02/nyheter/arbeidsliv/helseforsikring/innenriks/15640077/
Anonym sa…
Vel talt Tore.
Eksempelet ditt fra hovedstaden i Sverige, minner meg mye om skoledebattene på 70- og 80-tallet her. Det var vanlig å si at VI (Norge) ligger 10 år etter Sverige og at VI tar etter DEM og gjentar de tabbene DE oppsummerer.
Oppsummering:
Look to Sweden and dont repete everything THEY do.

Einar Lundemo.
Anonym sa…
Det har vært såkalt "fritt skolevalg" i Norge. Det ville si at noen av oss kom på "eliteskole" mens vennene kom på et vanlig "bygymnas."

De som er for dette systemet burde i det minste være ærlige nok til å slutte å bruke begrepet "fritt skolevalg" - for det er løgn. Det er "fritt sorteringsvalg for den som er flink nok."

Og til den som påsto at det ikke finnes privatskoler i Norge:

Å jo da. Men de koster mer enn "friskoler." Det er en merkelighet ved de høyreorienterte at de forventer at staten skal betale for deres "frihet."

Det er opp til hvem som helst å undervise sine og andres barn i Norge, hvis de følger læreplanene. Det trengs ingen godkjenning på forhånd, men man bør forvente inspeksjon.

Forhåpentligvis.
Da er det i det minste bra at Sindre Nilsskog bidrar med et så godt dokumentert innlegg.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .