Tale på Sverresborg i forbindelse med Samefolkets dag 6. februar.
GRATULERER MED DAGEN – GRATULERER MED 6. FEBRUAR SAMEFOLKETS DAG.
Tusen takk for invitasjonen. Jeg setter stor pris på å få hilse dere fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på dagen.
Jeg er stolt over at Sør-Trøndelag er en del av samisk område og har en samisk befolkning. Jeg er imponert over hva den samiske befolkninga i fylket har lagt ned av innsats for å bevare språk, kultur og næring.
Samefolkets dag ble lagt til 6. februar for å markere det første samiske landsmøtet som gikk av stabelen i Trondheim i 1917 - 150 samer fra svensk og norsk side kom sammen i Metodistkirka. Dette var første gang samene var samla for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Det er et tankekors at de tema som sto på dagsorden den gang, som reinbeite, språk og opplæring, fortsatt den dag i dag er aktuelle. Det er ikke vanskelig å forstå at landsmøtet var en svært viktig begivenhet og at Trondheim og Sør- Trøndelag derfor ser ut til å ha en spesiell betydning i det samiske samfunnet.
Fortsatt uvitenhet
Et anna tankekors er at det i 2011 fortsatt er stor uvitenhet om samiske forhold. Slik jeg ser det er det avgjørende å legge til rette for økt kunnskap, informasjon og synliggjøring av sørsamisk kultur og samfunnsliv. Slik kan det skapes mer interesse og forståelse for det samiske i storsamfunnet. Her har skoleverket og udanningsinstitusjonene et stort ansvar, samtidig som kulturen spiller en viktig rolle.
6. februar er viktig på flere måter. Gjennom et spennende program på arrangementet her i dag får mange ta del i samisk kultur. Det er et svært viktig initiativ som tas av Museet i samarbeid med samiske miljøet i Trondheim her i dag. Jeg er også kjent med at det er markeringer på flere steder i sørområdene, både på Snåsa, på Røros og i Elgå ved Femunden.
I fylkeskommunen prøver vi å gjøre vårt for å legge til rette for at flere kan lære mer om det samiske. Vi har inngått avtale med Sametinget og de andre fylkene i sørsameområdet om samarbeid i samiske spørsmål. Bl.a om videregående oppplæring, språksentret på Røros, bokbussen og Den Kulturelle Skolesekken.
Livredding av morsmål
Spesielt sørsamisk er et av Europas mest trua språk og står i fare for å dø ut. Det har vært en vekker for meg at det faktisk dreier seg om livredding av et morsmål. Jeg er derfor svært tilfreds med at Regjeringen har utarbeida en egen handlingsplan for samiske språk. Men først og fremst vil jeg berømme alle dere som vil ta språket tilbake og bruker tid og krefter på å lære morsmålet. Det er dere som ivaretar og viderefører kulturarven.
Språkutfordringen er nært knyttet til opplæringstilbudet. Det trengs robuste skolestrukturer for å gi forutsigbare tilbud og ikke minst, det trengs lærekrefter og læremidler. Fylkeskommunen har sammen med flere etablert Aajege samisk språk og kompetansesenter ved Røros videregående skole. Kompetansemiljøet på Røros har etter hvert blitt ledende i fjernundervisning og tilbudet etterspørres fra videregående skoler i flere fylker. Aajege betyr Kilde og jeg synes sentret har valgt et godt og symbolsk uttrykk for sin virksomhet.
Hjulie Leselusk, bokbussen vår, som står utafor her, er en annen viktig kilde. Hjulie kjører rundt i det meste av fylket og forsyner unger og voksne med litteratur, og fungerer som en møteplass for flere grupper. Bussen besøker fem kommuner med sørsamisk bosetting i Trøndelag og Hedmark og det legges opp til mer utvida kjøring i samiske områder.
Ved skolestart i år får bussen avløsning, og en flunkende ny kultur –og bibliotekbuss vil da stå klar. Mkan glede seg til å få besøk av ny bokbuss med et bedre boktilbud.
Trondheim er et attraktivt som studiested og jeg forstår det slik at mange samiske ungdommer velger å studere her. Vi prøver sammen med andre aktører å bidra til at byen blir enda mer attraktiv og Studieby1 lokker også med en egen kjærestegaranti!:-) Trondheim har ei voksende samisk befolkning og da er det ikke bare sørsamer, men også fra nord og fra våre naboland. Vi kan kanskje snakke om begrepet bysamer. Dere er med på å farge byen – og beriker kulturen. Her har vi i fylkeskommunen behov for å vite mer om det å være same i en storby - for å se på hva vi kan bidra med. Vi er derfor glad for å samarbeide med det samiske miljøet og kommunen om et mer bysamisk Trondheim.
2017 er et viktig jubileumsår – da er det hundre år siden det første samiske landsmøtet. Jeg vil gjøre mitt for å bidra til at 2017 kan bli et nytt byjubileum! Jeg ser for meg at våre kulturinstitusjoner, museene, Trøndelag Teater, Rockheim og ulike scener framvise det ypperste av samisk kultur i jubileumsåret. Jeg er kjent med at forberedelsene allerede er i gang.
Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å berømme dere som gjør en formidabel jobb med å gjøre samisk kultur mer kjent. Jeg vetat mange miljøer bidrar, bla. her ved Sverrresborg. Vi i fylkeskommunen har ansvar for til at elever i videregående skole får vite mer om samiske forhold. Jeg ser også på skolesekkordninga som en viktig formidlingsarena for kultur. Gjennom økt kunnskap og kjennskap – og gjennom positive opplevelser i møte mellom folk styrkes den samiske identitet og kunnskapen i landet for øvrig – særlig ungdommer trengs som inspiratorer og pådrivere i dette arbeidet.
Til lykke med feiringen av dagen!
GRATULERER MED DAGEN – GRATULERER MED 6. FEBRUAR SAMEFOLKETS DAG.
Tusen takk for invitasjonen. Jeg setter stor pris på å få hilse dere fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på dagen.
Jeg er stolt over at Sør-Trøndelag er en del av samisk område og har en samisk befolkning. Jeg er imponert over hva den samiske befolkninga i fylket har lagt ned av innsats for å bevare språk, kultur og næring.
Samefolkets dag ble lagt til 6. februar for å markere det første samiske landsmøtet som gikk av stabelen i Trondheim i 1917 - 150 samer fra svensk og norsk side kom sammen i Metodistkirka. Dette var første gang samene var samla for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Det er et tankekors at de tema som sto på dagsorden den gang, som reinbeite, språk og opplæring, fortsatt den dag i dag er aktuelle. Det er ikke vanskelig å forstå at landsmøtet var en svært viktig begivenhet og at Trondheim og Sør- Trøndelag derfor ser ut til å ha en spesiell betydning i det samiske samfunnet.
Fortsatt uvitenhet
Et anna tankekors er at det i 2011 fortsatt er stor uvitenhet om samiske forhold. Slik jeg ser det er det avgjørende å legge til rette for økt kunnskap, informasjon og synliggjøring av sørsamisk kultur og samfunnsliv. Slik kan det skapes mer interesse og forståelse for det samiske i storsamfunnet. Her har skoleverket og udanningsinstitusjonene et stort ansvar, samtidig som kulturen spiller en viktig rolle.
6. februar er viktig på flere måter. Gjennom et spennende program på arrangementet her i dag får mange ta del i samisk kultur. Det er et svært viktig initiativ som tas av Museet i samarbeid med samiske miljøet i Trondheim her i dag. Jeg er også kjent med at det er markeringer på flere steder i sørområdene, både på Snåsa, på Røros og i Elgå ved Femunden.
I fylkeskommunen prøver vi å gjøre vårt for å legge til rette for at flere kan lære mer om det samiske. Vi har inngått avtale med Sametinget og de andre fylkene i sørsameområdet om samarbeid i samiske spørsmål. Bl.a om videregående oppplæring, språksentret på Røros, bokbussen og Den Kulturelle Skolesekken.
Livredding av morsmål
Spesielt sørsamisk er et av Europas mest trua språk og står i fare for å dø ut. Det har vært en vekker for meg at det faktisk dreier seg om livredding av et morsmål. Jeg er derfor svært tilfreds med at Regjeringen har utarbeida en egen handlingsplan for samiske språk. Men først og fremst vil jeg berømme alle dere som vil ta språket tilbake og bruker tid og krefter på å lære morsmålet. Det er dere som ivaretar og viderefører kulturarven.
Språkutfordringen er nært knyttet til opplæringstilbudet. Det trengs robuste skolestrukturer for å gi forutsigbare tilbud og ikke minst, det trengs lærekrefter og læremidler. Fylkeskommunen har sammen med flere etablert Aajege samisk språk og kompetansesenter ved Røros videregående skole. Kompetansemiljøet på Røros har etter hvert blitt ledende i fjernundervisning og tilbudet etterspørres fra videregående skoler i flere fylker. Aajege betyr Kilde og jeg synes sentret har valgt et godt og symbolsk uttrykk for sin virksomhet.
Hjulie Leselusk, bokbussen vår, som står utafor her, er en annen viktig kilde. Hjulie kjører rundt i det meste av fylket og forsyner unger og voksne med litteratur, og fungerer som en møteplass for flere grupper. Bussen besøker fem kommuner med sørsamisk bosetting i Trøndelag og Hedmark og det legges opp til mer utvida kjøring i samiske områder.
Ved skolestart i år får bussen avløsning, og en flunkende ny kultur –og bibliotekbuss vil da stå klar. Mkan glede seg til å få besøk av ny bokbuss med et bedre boktilbud.
Trondheim er et attraktivt som studiested og jeg forstår det slik at mange samiske ungdommer velger å studere her. Vi prøver sammen med andre aktører å bidra til at byen blir enda mer attraktiv og Studieby1 lokker også med en egen kjærestegaranti!:-) Trondheim har ei voksende samisk befolkning og da er det ikke bare sørsamer, men også fra nord og fra våre naboland. Vi kan kanskje snakke om begrepet bysamer. Dere er med på å farge byen – og beriker kulturen. Her har vi i fylkeskommunen behov for å vite mer om det å være same i en storby - for å se på hva vi kan bidra med. Vi er derfor glad for å samarbeide med det samiske miljøet og kommunen om et mer bysamisk Trondheim.
2017 er et viktig jubileumsår – da er det hundre år siden det første samiske landsmøtet. Jeg vil gjøre mitt for å bidra til at 2017 kan bli et nytt byjubileum! Jeg ser for meg at våre kulturinstitusjoner, museene, Trøndelag Teater, Rockheim og ulike scener framvise det ypperste av samisk kultur i jubileumsåret. Jeg er kjent med at forberedelsene allerede er i gang.
Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å berømme dere som gjør en formidabel jobb med å gjøre samisk kultur mer kjent. Jeg vetat mange miljøer bidrar, bla. her ved Sverrresborg. Vi i fylkeskommunen har ansvar for til at elever i videregående skole får vite mer om samiske forhold. Jeg ser også på skolesekkordninga som en viktig formidlingsarena for kultur. Gjennom økt kunnskap og kjennskap – og gjennom positive opplevelser i møte mellom folk styrkes den samiske identitet og kunnskapen i landet for øvrig – særlig ungdommer trengs som inspiratorer og pådrivere i dette arbeidet.
Til lykke med feiringen av dagen!
Kommentarer