Gå til hovedinnhold

En bedre skole for alle - ikke de få

I Sør-Trøndelag ønsker vi å satse på en fellesskole med valgfrihet for elevene nært der de bor, framfor karakterbasert inntak og kommersielle skoler i sentrum.

Trøndelag er en ressursrik region. Vi har sterk vekst innen ulike næringer i Trondheim, og stor verdiskaping knyttet til land-, skog- og havbruk. Innen olje- og gassnæringen vil vi se en enorm utvikling i årene som kommer, samtidig som stadig større og flere bedrifter satser på fornybar energi. Det som kjennetegner disse næringene er samspillet mellom kommuner langs kysten og i innlandet, med kunnskapsmiljøene i Trondheim. Derfor trenger vi fortsatt påfyll av nye studenter og talenter i byen, samtidig som vi sikrer bosetting og kompetent arbeidskraft nært råvareressursene og industristedene våre utenfor byen.

De videregående skolene er en nøkkel for å bidra til dette. En desentralisert skole- og tilbudsstruktur bidrar til at færre ungdommer flytter hjemmefra, og sikrer tilgangen til ny arbeidskraft i hele fylket. Det hjelper også i kampen mot frafall når ungdommer har valgfrihet til videregående opplæring nært der de bor, og slipper å flytte hjemmefra som sekstenåringer.

På bakgrunn av dette har fylkestinget sagt ja til å satse på nærskolene. Vi ønsker valgfrihet nært elevenes bosted både i byen og i distriktskommunene. Elever som ufrivillig må flytte hjemmefra for å gå på skole, havner ofte i frafallstatistikkene. 2008 var det første året at elever ufrivillig måtte flytte ut fra Trondheim for å gå på skole, takket være nærskoleprinsippet.

I Sør-Trøndelag har vi ikke et rendyrket nærskoleprinsipp, i alle fall ikke i Trondheim. Det er fritt skolevalg innenfor 6 km. De aller, aller fleste elevene i Trondheim har flere skoler å velge i. Elever står fritt i å søke andre skoler enn nærskolen dersom nærskolen ikke tilbyr ønsket utdanningsprogram.

1,3 mrd på 5 år
Vi pusser opp, bygger om og bygger nå nytt for 1,3 mrd kroner de neste fem årene i den videregående skolen i Sør-Trøndelag.

Vi vil utvikle skolene i Trondheim til å bli likeverdige, slik at fokuset hos elevene ligger på hvilken linje og fag eleven de ønsker å ta, og ikke først og fremst på hvilken skole de ønsker å gå på. Kvaliteten skal være like god over alt. Av årets søkermasse på 11140 elever var det kun 93 elever som bare hadde èn skole som sin nærskole.

Gjennom de store endringene som nå skal skje, vil vi være med på å ta det samfunnsmessige ansvaret for å legge forholdene til rette for en fremtidsrettet opplæring tilpasset arbeidslivets behov og demografiske endringer.

Fritt skolevalg - for hvem?
Høyre har på nytt startet kampanjen for et karakterbasert inntakssystem. De kaller det riktignok "fritt skolevalg". Problemet er at de underslår det faktum at dette såkalte frie skolevalget kun skal gjelde for de med gode karakterer.

"Fritt skolevalg" er nemlig et misvisende begrep. Realiteten er et karakterbasert inntak. Dersom det er fullt samsvar mellom tilbud og etterspørsel vil alle komme inn på sitt første ønske, men er det større etterspørsel enn tilbud, vil elever med de beste karakterene gå foran. Det blir således ikke fritt skolevalg for alle.

Fritt skolevalg i hele fylket vil i følge en rapport fra Nord-Trøndelagsforskning føre til en sentralisering. Noen elever i distriktet vil ønske å gå i Trondheim, og skal distriktsskolene opprettholde elevtallet, vil de svakeste elevene i Trondheim måtte tilbys plass i distriktet. Dersom en ikke ønsker en slik ordning må skoler sentralt bygges ut og distrikts skoler legges ned. De siste års erfaring tilsier at elever i stor grad ønsker å gå på nærskolen. I distriktet er det små marginer, og det vil få følger om kun et fåtall elever søker byskoler.

Ved ”fritt skolevalg” vil stor oversøkning på enkelte skoler føre til at de med de beste karakterene samles på de mest populære skolene, mens elever med svake karakterer (og ofte lav motivsjon) vil samles på skoler med lavest primærsøkning. Det er en skole vi sier nei til. Vi vil ha en bedre skole for alle - ikke de få, slik Høyre og FrP ønsker seg.

Har debattert dette på NRK P1 Her og nå idag (siste kvartpart av sendinga).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .