Gå til hovedinnhold

En bedre skole for alle - ikke de få

I Sør-Trøndelag ønsker vi å satse på en fellesskole med valgfrihet for elevene nært der de bor, framfor karakterbasert inntak og kommersielle skoler i sentrum.

Trøndelag er en ressursrik region. Vi har sterk vekst innen ulike næringer i Trondheim, og stor verdiskaping knyttet til land-, skog- og havbruk. Innen olje- og gassnæringen vil vi se en enorm utvikling i årene som kommer, samtidig som stadig større og flere bedrifter satser på fornybar energi. Det som kjennetegner disse næringene er samspillet mellom kommuner langs kysten og i innlandet, med kunnskapsmiljøene i Trondheim. Derfor trenger vi fortsatt påfyll av nye studenter og talenter i byen, samtidig som vi sikrer bosetting og kompetent arbeidskraft nært råvareressursene og industristedene våre utenfor byen.

De videregående skolene er en nøkkel for å bidra til dette. En desentralisert skole- og tilbudsstruktur bidrar til at færre ungdommer flytter hjemmefra, og sikrer tilgangen til ny arbeidskraft i hele fylket. Det hjelper også i kampen mot frafall når ungdommer har valgfrihet til videregående opplæring nært der de bor, og slipper å flytte hjemmefra som sekstenåringer.

På bakgrunn av dette har fylkestinget sagt ja til å satse på nærskolene. Vi ønsker valgfrihet nært elevenes bosted både i byen og i distriktskommunene. Elever som ufrivillig må flytte hjemmefra for å gå på skole, havner ofte i frafallstatistikkene. 2008 var det første året at elever ufrivillig måtte flytte ut fra Trondheim for å gå på skole, takket være nærskoleprinsippet.

I Sør-Trøndelag har vi ikke et rendyrket nærskoleprinsipp, i alle fall ikke i Trondheim. Det er fritt skolevalg innenfor 6 km. De aller, aller fleste elevene i Trondheim har flere skoler å velge i. Elever står fritt i å søke andre skoler enn nærskolen dersom nærskolen ikke tilbyr ønsket utdanningsprogram.

1,3 mrd på 5 år
Vi pusser opp, bygger om og bygger nå nytt for 1,3 mrd kroner de neste fem årene i den videregående skolen i Sør-Trøndelag.

Vi vil utvikle skolene i Trondheim til å bli likeverdige, slik at fokuset hos elevene ligger på hvilken linje og fag eleven de ønsker å ta, og ikke først og fremst på hvilken skole de ønsker å gå på. Kvaliteten skal være like god over alt. Av årets søkermasse på 11140 elever var det kun 93 elever som bare hadde èn skole som sin nærskole.

Gjennom de store endringene som nå skal skje, vil vi være med på å ta det samfunnsmessige ansvaret for å legge forholdene til rette for en fremtidsrettet opplæring tilpasset arbeidslivets behov og demografiske endringer.

Fritt skolevalg - for hvem?
Høyre har på nytt startet kampanjen for et karakterbasert inntakssystem. De kaller det riktignok "fritt skolevalg". Problemet er at de underslår det faktum at dette såkalte frie skolevalget kun skal gjelde for de med gode karakterer.

"Fritt skolevalg" er nemlig et misvisende begrep. Realiteten er et karakterbasert inntak. Dersom det er fullt samsvar mellom tilbud og etterspørsel vil alle komme inn på sitt første ønske, men er det større etterspørsel enn tilbud, vil elever med de beste karakterene gå foran. Det blir således ikke fritt skolevalg for alle.

Fritt skolevalg i hele fylket vil i følge en rapport fra Nord-Trøndelagsforskning føre til en sentralisering. Noen elever i distriktet vil ønske å gå i Trondheim, og skal distriktsskolene opprettholde elevtallet, vil de svakeste elevene i Trondheim måtte tilbys plass i distriktet. Dersom en ikke ønsker en slik ordning må skoler sentralt bygges ut og distrikts skoler legges ned. De siste års erfaring tilsier at elever i stor grad ønsker å gå på nærskolen. I distriktet er det små marginer, og det vil få følger om kun et fåtall elever søker byskoler.

Ved ”fritt skolevalg” vil stor oversøkning på enkelte skoler føre til at de med de beste karakterene samles på de mest populære skolene, mens elever med svake karakterer (og ofte lav motivsjon) vil samles på skoler med lavest primærsøkning. Det er en skole vi sier nei til. Vi vil ha en bedre skole for alle - ikke de få, slik Høyre og FrP ønsker seg.

Har debattert dette på NRK P1 Her og nå idag (siste kvartpart av sendinga).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...