Shanghai's skyline fanget av tidligere Kulturdirektør i Trondheim, Gerhard Dalen, er et imponerende skue. På sin egen måte synes jeg dette bildet oppsummerer godt hva som er i ferd med å skje i verdens mest folkerike stat. For meg framstår bildet nærmest som en futuristisk kopi av byene i Star Wars, og et varsel om hva som kommer, positivt, eller ei.Se NRK på lørdag
Lørdag 26. juni sender NRK fra "Norges Dag" under verdensutstillingen i Shanghai. Kronprinsen deltok sammen med flere statsråder, næringsliv, Trondheim Symfoniorkester, Trondheimssolistene, Frikar, Sissel Kyrkjebø mfl. Dette programmet anbefaler jeg som et lite innblikk i hva som utvikler seg i Kina og Shanghai. Les mer om programmet her.
Kinas vekst
Kinas vekst og utvikling er imponerende, men også skremmende. Myndighetene driver en balansekunst som fortsatt ikke åpner opp for demokrati slik vi kjenner det. Strategien går mye ut på å designe byer som kan huse og ta i mot de titalls millionene av kinesere som vandrer inn fra landsbygda på jakt etter bedre liv.
Befolkningsveksten i Sør-Trøndelags søsterby, Chongqing, er beregnet til over en halv million mennesker i året.
Samtidig frykter myndighetene at stadig rikere regioner skal utfordre maktapparatet i kommunistpartiet og Beijing, ved å hente energi og mobilisering fra den voksende middelklassen og sosial misnøye blant de fattige i byene og ikke minst på landsbygda.
By og land - hand i hand
Den aller, aller største delen av Kinas befolkning bor fortsatt på landsbygda, og forskjellene mellom byene og landsbygda øker med eksplosiv kraft.
De første regionene som fikk utvikle seg fritt under Deng Xiaoping, var kystbyene i sør og øst. Innlandet og vest ble hengende etter. Satsingen på Chongqing som megapol i innlandet mot vest, er et forsøk på å balansere denne utviklingen. Chongqing var tidligere en del av Sichuan-provinsen - Kinas matkammer også idag. Denne provinsen har 87 millioner innbyggere, hvorav de fleste bor på landsbygda.
Svært mange vandrer hvert år inn fra landsbygda til byene Chongqing og Chengdu (hovedstaden i Sichuan). Chongqing ble utskilt fra Sichuan i 1997 og har idag 32 millioner innbyggere.
Chongqing er en av 4 megabyer som styres direkte fra Beijing (de andre er Beijing, Tianjin og Shanghai).
For å holde kontroll med utviklingen, er det avgjørende for kinesiske myndigheter at befolkningen får ta del i veksten, samtidig som fortsatt tilgang til billig arbeidskraft i byene er avgjørende. Men byene har ikke vekstevne til å ta imot en ubegrenset folkemengde fra landsbygda, samtidig som befolkningsveksten avhenger av at det produseres stadig mer mat. Hungersnød og matmangel vi være et sikkerstikk for sosial uro og opprør.
Balanseøvelsen
Derfor er den store balanseøvelsen som nå utøves i Kina spennende å følge med på. Kina trenger vandringen fra landsbygda inn til byene for å sikre tilgangen til billig arbeidskraft, samtidig som det ikke må vandre for mange slik at det utvikler seg massearbeidsledighet og økende sosiale problemer i byene. På samme tid må det produseres mer mat, men man må ikke effektivisere landbruket for raskt, det vil føre til økende ledighet på landsbygda og større press på byene enn de greier å ta imot.
Utfordringen ligger også i at bøndene må oppleve levestandardsforbedringer, slik at drømmen om et bedre liv i byene ikke blir for påtrengende, og at folkevandringen kommer ut av kontroll. Det er beregnet at omlag 100 millioner kinesere skal vandre inn til byene de neste 10-15 årene. Dette er historiens største folkevandring, men skal byene greie å ta imot, må vandringen kontrolleres.
Bosted reguleres strengt i Kina. Du må ha pass for de byene du bor i for å få tilgang til helsestell, skole osv. Denne praksisen er iferd med å mykes opp, men fortsatt kontrolleres dette strengt.
Kina er et kontinent
Kina er et kontinent, mer enn et land. Om dette kontinentet greier å holde seg sammen som en stat i årene som kommer, vil avgjøre mye også for resten av verden. Kravene om selvstyre fra de ulike provinsene vil øke på etterhvert som selvsikkerheten øker med rikdommen, og om de sentrale myndighetene ikke lykkes med å balansere levekårsutviklingen på landsbygda med byene. Hittil har den økonomiske veksten holdt massene i sjakk, men hva skjer om landbruksproduksjonen faller og når vestens markeder er mettet? Og hvor lenge kan Kommunistpartiet definere demokrati som medlemskap i Partiet?
Chongqing dyrkes og bygges nå som en buffer mot Kinas enorme vest. Da jeg møtte ordfører Huang Qifan, fortalte han at de nå planlegger jernbane fra Chongqing til Europa. De neste tre årene skal de bruke 1 billion kroner på å tilrettelegge for industriutvikling, og tilsvarende beløp på infrastruktur. Det er særdeles spennende å få følge dette på nært hold, men det gir også bakoversveis.
Professor i internasjonal økonomi, Carlos Aquino fra Peru, skrev en god artikkel om dette i China Daily 1. juni "Five steps to a better society". Jeg anbefaler den!
Kommentarer