I tre dager har jeg fått være med på å feire da vitenskapen kom til Norge og fått ta del i planene for noe av det mest avanserte verden har sett. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) feirer sitt 250 år jubileum. Historien om da tre lærde menn i 1760 fant ut at de ville etablere landets første videnskabelige selskab i en by med rundt 7000 innbyggere, langt mot nord - er en fascinerende og viktig del av kunnskapsnasjonen Norge.
Biskop Gunnerus (bildet), rektor Schøning og historiker Suhm (som vel egentlig kom til Trondheim for sjekke opp niesen, den antatte arvingen til Thomas Angell) stiftet selskapet som i realiteten bragte vitenskapen til Norge.
Historien er godt gjenfortalt på DKNVS' jubileumssider. Bare se her: DKNVS 250 år
Kunnskapsbyen Trondheim
250 år etter er Trondheim fortsatt landets ledende vitenskapelige sentrum med NTNU, Sintef og flere forskningssentre for bedrifter i byen.
Spesielt innen olje- og gass, material- og klimateknologi, marin- og offshoreløsninger ligger miljøene i Trondheim i verdenstoppen. Norge er fortsatt en stormakt på og under havet. Derfor er det avgjørende viktig at vi framover satser tungt på å erobre større deler av havrommet. Derfor må nasjonen bygge Ocean Space Centre.
Torsdag åpnet jeg Norskehavskonferansen på Rica Hell. Over 350 deltakere fra petroleumsbransjen, forskning, forvaltning og politikk delte informasjon og kunnskap om ressurserne i Norskehavet. Over hundre studenter deltok også.
Store mengder olje og gass som i utgangspunktet er umulig å utvinne, blir forløst av løsninger utviklet i nært samspill mellom næringsliv og forskning.
Ormen Lange
Norges egentlige månelanding - Ormen Lange - er et studie av hvordan norsk kunnskap har løst "umulige" utfordringer. I bunnen av et undersjøisk ras. 1000 meter under havoverflaten, står installasjonene som henter gass opp fra opptil 5 kilometer under havbunnen. For at det ikke skal fryse hydrater som kan blokkere gasstrømmen, blandes det også frostvæske inn i strømmen på havbunnen. Dette kommer opp til anlegget på Aukra, hvor frostvæsken skilles ut og brukes på nytt igjen.
Alt dette går i rør til UK hvor det dekker 20 prosent av britenes gassforbruk. Det er bare å forestille seg ingeniørkunsten bak rørgaten til det røret som tipper over raskanten og beveger seg ned til installasjonene. Vi bygger ikke veger i slikt terreng på land en gang.
Under er utdrag av Shell sin prisbelønte film om Ormen Lange, jeg anbefaler deg også å se hele filmen (tekstet), som du finner her: OrmenLangeWorld
Se utdrag av filmen her:
Kommentarer