Gå til hovedinnhold

Hvorfor ikke spise kake?

Ingunn Yssen og Marie Simonsen har skrevet en provoserende kronikk som kunne ha løftet likestillingsdebatten (VG). Dessverre ender de opp med å lure på hvorfor de sultne ikke kan spise kake.

Alle debatter har godt av bidrag fra ulike ståsted. Det skaper større helhet og gir perspektiver. Yssen og Simonsen gir bidrag fra sitt ståsted, men da blir det viktig å minne om at det finnes en verden bortenfor, men innenfor vårt land.
Far blir fortalt at han fortsatt skal være forsørger mer enn omsorgsfull far. Annerledes kan vi ikke forstå det når Jens Stoltenberg fortsatt forsvarer kvinners rett til å beholde brorparten av foreldrepermisjonen.
Sannsynligheten er stor for at sitatet fra kronikken dreier seg om da Jens understreket at Arbeiderpartiet ikke ønsker å begrense fødselspermisjonen for store grupper av landets mødre (mange i lavtlønte, tungt fysiske yrker) til maks seks måneder. For mange av disse mødrene står i realiteten likestillingskampen om retten til heltidsstilling, bedre arbeidsmiljø og bedre lønn. De får hverken større stillingandel, høyere lønn eller mer overskudd av å bli sendt tilbake på jobb etter om lag seks måneder.

Det finnes mødre, og fedre, som opplever at karrierestigen flater ut når barna kommer, men kvinner flest er ikke advokater, konsulenter eller redaktører. Ære være alle som deler fødselspermisjonen likt, men ære være også de som velger annerledes. Ikke fordi far skal sementeres som forsørger, mer enn å være omsorgsfull - men fordi mange familier må velge slik på grunn av økonomi, mors arbeidsbelastning eller andre årsaker.
Unge menn gjør et slags opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet. De skriver bøker om de vanskelige familiemiddagene, om hvordan de skal være fedre på egne premisser, hvor klamt det er med det hellige alminnelig familieliv som stort sett er definert av kvinner.
De fleste unge menn skriver hverken bøker eller er i opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet eller de vanskelige familiemiddagene. De fleste unge menn, og fedre, har lite å klage over. Vi bor i et priviligert land hvor barnet ditt får anledning til å ha foreldrene sine hjemme ett år etter du har kommet til verden, og de aller fleste norske fedre er forbeholdt retten til å ta del i dette fantastiske førsteåret på egen hånd. Men det finnes fortsatt alt for mange barn som på grunn av mors stillingsandel ikke får ta del i at far er hjemme - og det er verdt både kronikker og tog. Det er den største skavanken med dagens foreldrepermisjon. Det bør du endre, Jens!

Å, ja, det er bra for barnet, for far og for mor om fedre tar større andel av foreldrepermisjonen, barnestyr og husarbeid. Men pappapermen funker, og om vi gir flere fedre selvstendig opptjeningsrett og lar nye generasjoner komme til - så vokser fedrenes andel av permisjonen. Det hjelper lite å sette et seksmåneders tak på mors permisjon om du må tilbake til lav lønn, tunge løft og ufrivillig deltid.

For dette dreier seg ikke om at mødre er flinkere eller bedre foreldre enn menn, det dreier seg om en grunnleggende skjevfordeling av heltidsstillinger og lønnsbetingelser i de yrkene kvinner dominerer. Vi kan ikke frata den norske gjennomsnittsfamilien permisjonsrettigheter fordi advokatforeldre ikke greier å bli enige om å dele foreldrepermisjonen. Da kaster vi barnet ut med badevannet.
Og når barnet endelig kommer skal du amme det minst ett år, være lykkelig og i hvert fall ikke savne jobben. Barna skal være vellykkede, de skal kunne lese, skrive, gå på ski, svømme, konversere og være pene før de fyller fem. Hvis ikke er du en dårlig forelder, eller egentlig mest en dårlig mor.
?

Her er vi faktisk på forskjellig planeter.

Kommentarer

sånnsett sa…
Slutter meg til Fredrik. Godt skrevet, Tore!
Anonym sa…
Kvinner blir da mer og mer presset inn i forsørgerollen gjennom stadig økende krav om selvstendig forsørgerevne for seg selv før og for seg selv og barnet etter gjennomført svangerskap.

Omsorgsevne er mer blitt en floskel. Et noe diffust definert begrep, som skal sees på som en likefordelt evne alle mennesker har.

Med politiske føringer og lovverk er nå det målbare i forelederskapet blitt den enkeltes kapital. Kapitalressursen den enkelte kan bidra med i å gi forsørgerrammer rundt barnet. Forsørgerrammer samfunnet krever, som mål for god omsorg.

Har du liten inntjeningsmulighet har du fort liten omsorgsmulighet.

I enkelte muslimske land er barn pr. definisjon menns eiendom. Det benyttes som intensiv overfor kvinner. Forlater du mannen, forlater du også barnet ditt.
Det er en usynlig slavelenke.

Og her.. går det mot; har du ikke høy inntekt har du heller ikke de nødvendige ressursene som kreves for å fylle forsørgerrollen.

Er det noen paraleller her i den maktkampen som ligger under all retorikken?
Anonym sa…
Utrolig bra Tore!
Noe av det beste du har skrevet , etter mitt syn:)
Unknown sa…
Hei Tore!

jeg anbefaler deg å lese likelønnskommisjonens innstilling, eller boka "den lille forskjellen": http://www.libris.no/index.php?p=display.book&id=137985
Det er ikke et middelklassefenomen at kvinner taper økonomisk på å få barn. Og det er kanskje ikke så provoserende for enkelte heller. ENDA mer tankevekkende er det at det MENN tjener mer for hvert barn de får. Og en mulig forklaring er at når "mor vil jobbe mindre for å være mer sammen med barna" - kompanserer far med å jobbe mer. Og til det siste: Jeg er på samme planet som de to tøffe damene (og dermed tydeligvis ikke på samme planet som du er: Det stilles STORE krav til dagens mødre; helst skal man både være "yummy mummy" og ha hjemmet strøkent samtidig som en er verdens beste mamma til sitt barn.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...