Holder innledning om Forvaltningsreformen og akvakulturforvaltning på seminar i Fiskeri- og kystdepartementet torsdag 18. mars.
Kommer blant annet til å snakke om følgende:
Optimal lokalisering av dagens oppdrettsaktivitet
Potensialet for forbedringer med hensyn til en bedre lokalisering av dagens oppdrettsaktivitet er svært stort.
Bruken av landarealene våre er mangfoldig, og arealet er utforsket og beskrevet ned til minste detalj, fra fjæra til fjelltoppen. Topografi, metrologiske data, fauna og flora er kartlagt på alt synlig areal i Norge. Beveger vi oss ut i sjøen er situasjonen en helt annen. På de fleste kartverk fremstår sjøarealene som en enhetlig blå flate. På de spesielle sjøkartene er det lagt inn grove dybdeangivelser, samt noen enda grovere angivelser av om arealene er dekket av fjell, slam, grus eller skjellsand. I forhold til temperaturer, strømretninger, biologisk mangfold osv er svært lite av sjøarealene samlet dekket.
Trøndelag har vært opptatt av dette i lengre tid, nettopp for å sette oss bedre istand til å bruke arealene i sjøen på en mest mulig optimal måte. Gjennom det så kjente HASUT-prosjektet ble det lagt ned et betydelig arbeid for å få utarbeidet topografiske kart over sjøbunnen i et pilotområde i Fosnes kommune.
Dette arbeidet gav mye ny viten i forhold til plassering av oppdrettsanlegg, både med tanke på en optimalisert produksjon, men og i forhold til andre verdier, som naturkvaliteter, fiskeplasser og lignende. HASUT var i tillegg en viktig øvelse for å få til enda tettere og bedre forståelse og samhandling mellom sektormyndighetene i regionen. – Og der er Trøndelag i verdenseliten i dag!
Topografiske kart over sjøbunnen vil være et viktig hjelpemiddel for næringen og forvaltningen fremover. Men kanskje enda viktigere vil det være å få oversikt og kunnskap om hvordan vannet langs kysten flytter seg. Hvilket slektskap er det mellom vann på to ulike steder langs kysten – hvor tar strømmen lus og andre patogener med seg. Kan vi plassere lokaliteter slik at de ikke smitter hverandre.
Ny datateknologi, og ikke minst økt datakraft, gjør det nå mulig å utvikle avanserte simuleringsmodeller for kyststrømmene våre (se bildet). Fylkene i Midt-Norge har sammen med havbruksnæringen satt en slik simuleringsmodell for kyststrømmene i vår region i bestilling.
Utviklingsarbeidet går etter planen, og så langt ser resultatet svært interessant ut. Ved å legge dynamiske strømkart opp på de statiske topografiske kartene som viser sjøbunnen, kan vi på en helt annen måte enn før velge riktig aktivitet på riktig sted også ute i det våte element.
Modellen vil bli ferdig utviklet nå i vår, og det vil da bli arrangert en samling for alle interesserte der mulighetene i modellen blir presentert.
Tenk videre om vi legger enda et lag oppå dette – et lag som viser hovedveiene smolten følger fra elvene og ut i havet. Dette vil kunne fortelle oss noe om hvor smittepresset fra lakselus er størst, og hvor disse luselarvene i hovedsak kommer fra. Med ny og nøyaktig viten om det som er i blå sektor – og ikke minst om det som er i bevegelse, vil vi kunne legge opp til en langt bedre og mer kunnskapsbasert forvaltning av kysten vår.
Tenk videre om vi legger enda et lag oppå dette – et lag som viser hovedveiene smolten følger fra elvene og ut i havet. Dette vil kunne fortelle oss noe om hvor smittepresset fra lakselus er størst, og hvor disse luselarvene i hovedsak kommer fra. Med ny og nøyaktig viten om det som er i blå sektor – og ikke minst om det som er i bevegelse, vil vi kunne legge opp til en langt bedre og mer kunnskapsbasert forvaltning av kysten vår.
I år deltar for eksempel STFK med 200 000 kroner for å utvide eksisterende overvåkningsprogram av lusepåslag på smolt langs kysten til også å omfatte mer av vår ytre kyst. Metodikken er å tråle etter luselarver i indre og ytre kysstrøk, for å kunne danne seg et bilde av hvor høyt smittepresset er i de ulike områdene av kysten vår. Oppgavene i prosjektet er relativt forskningsfaglige, men man valgte å prioritere dette for inneværende sesong, da problemstillingen er svært aktuell og en utvidet overvåkning ikke ellers ville blitt foretatt.
Det er ressurskrevende og utfordrende å utvikle nye verktøy og skaffe ny viten – men belønningen kommer i form av morgendagens løsninger. Vilje til å søke ny viten , evnen til å samarbeide på tvers av næring, forvaltning og forskning er et av de sterkeste fortrinnene til marin sektor i Trøndelag.
Vi har utfordret både lveeierne og øvrige representanter for villaksinteressene til melde seg inn i dette partnerskapet. Det vil kunne løfte hele Lakse-Trøndelag enda et hakk – til beste for villaksen, oppdrettsnæringen, fluefiskeren og sjølaksfiskeren.
Enten eller er ingen opsjon i Trøndelag. Vi har ambisjoner for videre utvikling av oppdrettsnæringa, men da er det en forutsetning av vi greier å ta vare på villaksen, og derigjennom greier å skape en bærekraftig næring, slik vi har sett det med alle sine ringvirkninger rundt elvefisket.
Det er ressurskrevende og utfordrende å utvikle nye verktøy og skaffe ny viten – men belønningen kommer i form av morgendagens løsninger. Vilje til å søke ny viten , evnen til å samarbeide på tvers av næring, forvaltning og forskning er et av de sterkeste fortrinnene til marin sektor i Trøndelag.
Vi har utfordret både lveeierne og øvrige representanter for villaksinteressene til melde seg inn i dette partnerskapet. Det vil kunne løfte hele Lakse-Trøndelag enda et hakk – til beste for villaksen, oppdrettsnæringen, fluefiskeren og sjølaksfiskeren.
Enten eller er ingen opsjon i Trøndelag. Vi har ambisjoner for videre utvikling av oppdrettsnæringa, men da er det en forutsetning av vi greier å ta vare på villaksen, og derigjennom greier å skape en bærekraftig næring, slik vi har sett det med alle sine ringvirkninger rundt elvefisket.
Kommentarer