Gå til hovedinnhold

On the way to Santiago de Compostela

Idag går vi fra fjellbyen O'Cebreiro for å spasere som pilegrimer mot Santiago de Compostela. Imorra - den 25. juli - er det St Jakobs dag, som er en stor begivenhet her nede. Men også i Norge markeres dagen, og i Trondheim henges det krans på statuen av St Jakob på vestfronten av Nidarosdomen.

Pilegrimsvandringene har selvfølgelig en betydelig religiøs side ved seg, men vegen mot Santiago har alltid vært en veg for både troende og ikke-troende. I boka "Senõr Peregrino" av Cecilia Samartin, står det:
"Pilegrimsferden til Santiago de Compostela er en eldgammel reise både for mennesker med og uten tro. Den snirkler seg frem gjennom Nord-Spania, melkeveiens spor av stjerner følger veien, og den ender i den høyaktede San Juan-katedralen, steder hvor helgenen er begravd. Denne veien sies å klarne tankene og rense sjelen. Slik har det vært i nesten tusen år, helt siden helgenens lik på mystisk vis dukket opp på Galicias kyst."
Jeg er ikke religiøs, men jeg tror mange nordmenn kjenner seg igjen i vandringens psykologi i våre turtradisjoner. Følelsen av å vandre tanketom og bekymringsløs i fjellet uten andre mål enn å være tilstede med seg selv i naturen. Kanskje er der slike møter mange beskriver som religiøse og finner dypere meninger med. For meg er det god avkobling fra hverdagslivets mas og bekymringer, men god tilkobling til meg selv og livet.

Vi er på caminoen mot Santiago for å oppleve og lære. I 1987 var det omlag 2500 pilegrimer som vandret inn i byen, til neste år, som er et såkalt hellig år når St Jakobsdagen faller på en søndag, regner de med flere millioner besøkende.

Dette gjør at dette selvfølgelig også har en verdslig side, med betydlig reiselivspotensiale.

Summen av alt dette kan vi nok også få til mer av om vi er gode på å samhandle om pilegrimssatsingen rundt Nidaros i Norge.

Her er åpningstalen min til Pilegrimskonferanse i Trondheim ifjor: Åpning i Pilegrimskonferanse

-- Post From My iPhone

Kommentarer

Unknown sa…
Nattverd neste:-)
Nei, det anser jeg for å være en religiøs og bekjennende handling, og det jeg ikke :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...