Mange i Republikanere håper nå at Mitt Romney kommer til gruse Barack Obama så grundig i Presidentduellene på TV, at det vil endre valgkampen i favør Romney og Republikanerne (Politico: Christie: Debate will turn presidential race 'upside down'). I seg selv interessant at de håper på det, med tanke på alle blødmene fra Romney hittil.
Media hauser også opp denne teorien. Ingenting er jo så kjedelig som en valgkamp som synes avgjort en måned før valget, slik det ser ut til å det nå utvikler seg ifølge målingene i vippestatene (nå leder Obama tilogmed i North Carolina på flere målinger: RealClearPolitics).
Historien forteller jo også at TV-debattene har vært avgjørende. Duellen mellom JFK og Nixon har vært brukt som eksempel. JFK behersket mediet til det fulle, mens Nixon så sliten og lite troverdig ut. Også duellen mellom daværende President Jimmy Carter og Guvernør Ronald Reagan i 1980 har vært trukket fram. Senest som trøst og vitamin på Rebublikanernes nominasjonsmøte for litt siden. Reagans berømte: Are you better off, than you were four years ago... er utpekt til å være en gamechanger (se klippet nederst i bloggposten).
Det samme gjaldt duellen mellom sittende President George Bush (den eldre) og Guvernør Bill Clinton i 1992, da begge svarte på spørsmål fra en kvinne i salen om hvorvidt de kunne føle utfordringene i amerikansk økonomi på kroppen, slik hun og hennes venner opplevde det. Bush svarte greit, mens Clinton var fenomenal. Til overmål titta President Bush på klokka mens Clinton svarte... (se klippet nederst i bloggposten).
Jeg tror for det første at TV-debattene betyr mindre. JFK tjente på det rett og slett fordi han fikk presentert seg som presidentual i den første TV-duellen mellom presidentkandidater noensinne, og valget var såpass jevnt at alle monner dro.
Men Reagan hadde vunnet uansett mot Carter, og det samme hadde Clinton mot Bush. Men jeg anbefaler likevel utklippene fra debattene nederst i bloggposten, for det er mesterlig politisk retorikk og tilstedeværelse av både Reagan og Clinton.
Om vi likevel støtter oss til teorien om at debattene kan avgjøre, eller forandre valgkampen fullstendig; Mitt Romney er ingen JFK, Ronald Reagan eller Bill Clinton. Ikke i nærheten en gang. Mitt Romney er Mitt Romney og slet tungt med å vinne nominasjonen mot det svakeste heatet som kanskje noensinne har kjempet om nominasjonen i det Republikanske partiet. Talen hans på nominasjonsmøtet var viktig, men særdeles svak. Det eneste vi husker fra nominasjonsmøtene er Clint Eastwood som snakka til en tom barkrakk og Bill Clinton som minnet alle om hvorfor han ble President i sin tid med en fabelaktig opptreden. Ingen av delene tjener Mitt Romney på.
Gwen Ifill i Washington Week var med på å lede President-debattene i 2004 og i 2008. Hun skriver interessant om 5 myter ved President-debattene i Washington Post.
Michal Cohen skriver om det samme i The Guardian - The presidential debate myth: not the 'game-changer' you might think.
Selv John McCain advarer nå sine partifeller om å tro på julenissen i debattene, og han har vært med lenge nok til å vite hva han snakker om - både av egen og andres erfaring. Politico: McCain lowers debate expectations
Jeg tror støtten til Romney blant de største donorene kommer til å dale framover. Pengene kommer istedenfor til å gå til kampen om å sikre flest mulig Republikanere i Senatet og Representantenes Hus. Det samme skjedde da Bob Dole utfordra Bill Clinton for hans andre periode (les Charlie Cook om dette NationalJournal: Shades of 1996). Håpet er jo bare da at de pengesterke donorene til Republikanerne oppdager dette litt for sent, slik at de både taper Romney som President, ikke greier flertall i Senatet og samtidig søler bort flertallet i Representatnenes Hus igjen :-)
Se Ronald Reagan mot Jimmy Carter her:
Se Bill Clinton mot George Bush (og Ross Perot, da...) her:
Media hauser også opp denne teorien. Ingenting er jo så kjedelig som en valgkamp som synes avgjort en måned før valget, slik det ser ut til å det nå utvikler seg ifølge målingene i vippestatene (nå leder Obama tilogmed i North Carolina på flere målinger: RealClearPolitics).
Historien forteller jo også at TV-debattene har vært avgjørende. Duellen mellom JFK og Nixon har vært brukt som eksempel. JFK behersket mediet til det fulle, mens Nixon så sliten og lite troverdig ut. Også duellen mellom daværende President Jimmy Carter og Guvernør Ronald Reagan i 1980 har vært trukket fram. Senest som trøst og vitamin på Rebublikanernes nominasjonsmøte for litt siden. Reagans berømte: Are you better off, than you were four years ago... er utpekt til å være en gamechanger (se klippet nederst i bloggposten).
Det samme gjaldt duellen mellom sittende President George Bush (den eldre) og Guvernør Bill Clinton i 1992, da begge svarte på spørsmål fra en kvinne i salen om hvorvidt de kunne føle utfordringene i amerikansk økonomi på kroppen, slik hun og hennes venner opplevde det. Bush svarte greit, mens Clinton var fenomenal. Til overmål titta President Bush på klokka mens Clinton svarte... (se klippet nederst i bloggposten).
Jeg tror for det første at TV-debattene betyr mindre. JFK tjente på det rett og slett fordi han fikk presentert seg som presidentual i den første TV-duellen mellom presidentkandidater noensinne, og valget var såpass jevnt at alle monner dro.
Men Reagan hadde vunnet uansett mot Carter, og det samme hadde Clinton mot Bush. Men jeg anbefaler likevel utklippene fra debattene nederst i bloggposten, for det er mesterlig politisk retorikk og tilstedeværelse av både Reagan og Clinton.
Om vi likevel støtter oss til teorien om at debattene kan avgjøre, eller forandre valgkampen fullstendig; Mitt Romney er ingen JFK, Ronald Reagan eller Bill Clinton. Ikke i nærheten en gang. Mitt Romney er Mitt Romney og slet tungt med å vinne nominasjonen mot det svakeste heatet som kanskje noensinne har kjempet om nominasjonen i det Republikanske partiet. Talen hans på nominasjonsmøtet var viktig, men særdeles svak. Det eneste vi husker fra nominasjonsmøtene er Clint Eastwood som snakka til en tom barkrakk og Bill Clinton som minnet alle om hvorfor han ble President i sin tid med en fabelaktig opptreden. Ingen av delene tjener Mitt Romney på.
Gwen Ifill i Washington Week var med på å lede President-debattene i 2004 og i 2008. Hun skriver interessant om 5 myter ved President-debattene i Washington Post.
Michal Cohen skriver om det samme i The Guardian - The presidential debate myth: not the 'game-changer' you might think.
Selv John McCain advarer nå sine partifeller om å tro på julenissen i debattene, og han har vært med lenge nok til å vite hva han snakker om - både av egen og andres erfaring. Politico: McCain lowers debate expectations
Jeg tror støtten til Romney blant de største donorene kommer til å dale framover. Pengene kommer istedenfor til å gå til kampen om å sikre flest mulig Republikanere i Senatet og Representantenes Hus. Det samme skjedde da Bob Dole utfordra Bill Clinton for hans andre periode (les Charlie Cook om dette NationalJournal: Shades of 1996). Håpet er jo bare da at de pengesterke donorene til Republikanerne oppdager dette litt for sent, slik at de både taper Romney som President, ikke greier flertall i Senatet og samtidig søler bort flertallet i Representatnenes Hus igjen :-)
Se Ronald Reagan mot Jimmy Carter her:
Se Bill Clinton mot George Bush (og Ross Perot, da...) her:
Kommentarer