Gå til hovedinnhold

Nytt logistikknutepunkt for Trøndelag

Videre utredninger om nytt logistikknutepunkt for Trøndelag må ta opp i seg et større perspektiv på lokaliseringen av et nytt logistikknutepunkt, enn den framlagte Konseptvalgutredningen (KVU) til Jernbaneverket makter.

Både internasjonale vare- og godsstrømmer om 30 år må analyseres bredere, ikke minst med tanke på at flere skip med varer fra utlandet kan laste om nordover i landet, for å minke belastningen på transport av varer over land sørfra. Det er mye som tyder på at godsstrømmene både internasjonalt og nasjonalt kommer til å endre seg betydelig i det perspektivet som må legges til grunn for nytt logistikknutepunkt.

Etter planen skal knutepunktet tidligst stå ferdig i 2025 og ha sitt virke i et tidsperspektiv som ikke er godt nok belyst i KVU’en. Befolkningsutviklingen viser at Trondheimsregionen vil øke med om lag 100 000 innen 2040 (Trondheim, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal). Samtidig opplever regionen sterk vekst knyttet til både industri og øvrig næringsliv. Behovet for fortetting kan derfor medføre at de valg som foretas i dag, i realiteten kan komme til å utelukke muligheter for å knytte et fremtidig logistikknutepunkt til sjø. Det kan medføre svekkelse i mulighetene for sjøtransport til regionen i framtiden.

Analyser viser at logistikknutepunktet vil medføre større verdiskapning i regionen dersom flere transportmidler, flere varestrømmer og flere produktgrupper inngår, i kombinasjon med at terminalen knyttes til en regional arealstrategi for vareproduksjon og -distribusjon. Dagens containertrafikk på bane utgjør 11 % av godsvolumet til/fra Trøndelag. Samlastet gods på bane utgjør ca 8 %. Den samlede transportmiddelfordelingen til/fra regionen er lastebiltransport 45 %, sjøtransport 41 % og banetransport 14 %. Det har avgjørende betydning for knutepunktets verdiskapning om Jernbaneverket etablerer en godsterminal for ivaretakelse av 11 % av godsvolumet, eller om målsettingen er å overføre mer gods fra vei til sjø og bane gjennom strategisk knutepunktsutvikling i et mer overordnet perspektiv.

Kombinasjonen av forventet høy trafikkvekst og samling av alle transportformer i et integrert knutepunkt kan beregnes til omkring 1000 årsverk i operativ drift i 2040, basert på studier av andre stykkgodsterminaler i Norge (sum for bil-, bane- og sjøterminalene, eks. næringsparker som bør lokaliseres i samme område) (Les Sitma-rapport, 3. juni 2011).

Følgende føringer bør ligge til grunn for videre prosess:

- Konseptet Integrert løsning Øst (I-Øst) bør legges til grunn for videre planarbeid. Dette utredes med de alternativer KVU-utredningen peker på, unntatt Midtsandområdet. Ved videre utredning av Muruvik og Hell bør disse områdene ses i sammenheng for om mulig få et kombinert anlegg med en bedre og mindre konfliktfylt løsning. Det må også utredes nærmere løsninger med fjellhall.

- En forutsetning for I-Øst er elektrifisering og dobbeltspor på jernbane, samt at dagens E6 rustes opp til å tåle den økningen i trailertrafikken som vil oppstå på strekningen Malvik – Heimdal.

- Konseptet Delt løsning Sør (D-Sør) må være med som en viktig referanse i det videre planarbeid.

- Hvis beslutningen blir å gå videre med delt løsning sør for Trondheim, må sikres god tilknytning til havn. Ved delt løsning bør både Søberg og Torgård utredes videre med flere havneløsninger.

- De nasjonale målsettingene om økt godstransportandel på sjø og bane, at en effektiv og rasjonell tilknytning til havn må vektlegges i det videre planarbeidet (Høyre: - Knutepunkt uten havn er uaktuelt for Stortinget).

- Trolla med fjellhall bør også vurderes videre for å få målt betalingsviljen i forhold til miljøgevinster og for å unngå å forsinke den videre prosess.


- Posted using BlogPress from my iPad

Kommentarer

Anonym sa…
Nå må dere i ap som er så innmari glad i et flerkulturelt samfunn gå litt i dere selv.Det med den unge jenta er helt forferdelig og vi forventer at du i spissen nå får sendt slike voldtektsmenn utfra landet her og at det blir innvandringsstopp !! Landet blir jo helt ødelagt av dere i ap med deres snillisme og naivitet.Hør på FRP FØR DET ER FOR SENT.
Maja Berg sa…
Det er lite økonomisk og miljøvennlig å velge alternativet Muruvik/Hell. Godset går forbi Trondheim, for å deretter fraktes tilbake,da er det bedre at det går direkte til Trondheim.
@Maja: Det viktigste for framtida er å drenere mer gods som kommer sjøveien inn til østlandet for å videredistribueres nordover, over til knutepunkt lenger nord, feks i Midt-Norge. Mange av trailerne som skal til Trondheim kommer uansett til å lastes om i Oslo å kjøres rett til kunde i byen, og ikke om et evt integrert knutepunkt øst for Trondheim. Men mye annet gods kan omlastes der framfor å starte turen over landjorda sør i landet.
Trondheim Havn skriver godt om nytt logistikknutepunkt
Ingebrigt Fuglem sa…
Du er vel klar over at bare 5% av all containeriserbart gods går på skip, og 10% av samme type varer på andre typer skip? Dette tilsammen utgjør 8% av all godstransport til og fra Trøndelag. Resten er stein, grus, gjødsel, kalk, olje, papir, tømmer osv. Dette er gods som ikke vil gå innom noen godsterminal, men direkte til havner i nærheten av der godset skal eller kommer fra, f.eks. Varran, Verdal, Steinkjer og Orkanger. Det blir derfor temmelig villedende av deg å ta med dette ved å si at det er 41% av den samlede godsmengden som går på skip, når mesteparten ikke har noe med et logistikknutepunkt å gjøre. Og når det kommer til jernbane, så bruker du bare tallene for containertransport for å få et lavest mulig tall for bane (11%). Det som betyr noe for et logistikknutepunkt er de varene som fraktes i container, eller som kan puttes i en container. Og da viser statistikken 15% på skip, 23% på jernbane og 62% på lastebil. Se Jernbaneverkets KVU side 14.

Jeg er helt enig i at det er viktig å overføre mer godstransport til bane og skip, men jeg frykter at en plassering øst for Trondheim vil få omvendt virkning på grunn av økte kostnader, spesielt for jernbanetransporten. Det er tross alt ikke politikerne som bestemmer om et firma skal velge bil, båt eller bane for å transportere varene sine. Her er det tid og kost som er viktigst.
@Fuglem: Det er riktig at 41% går på skip, men også riktig at ikke alt dette vil gå vi et fremtidig logistikknutepunkt. Dette er fordelingen av de totale godsstrømmer. I KVU rapporten går det også fram at når det gjelder containere og stykkgods så er fordelingen at det er 23% på bane og 15 % på skip,  mens bil har 62%. Mye av bilgodsset kan enten containeriseres eller sendes via et logistikknutepunkt som stykkgods.
 
Du snakker som mange andre snakker om godsfordelingen som er i dag, istedenfor hvordan dette vil bli i fremtiden. Mye vil endre seg, ikke minst med bakgrunn i økende godsmengder og krav og bestemmelser fra EU, som Stortinget har varslet at de vil følge opp.

Du blander forresten tall når du snakker om 8%. Fordelingen er per i dag 15% skip og 23% på bane når det gjelder containere og stykkgods. Når det kommer direkte skip i enda større grad til/fra kontinentet vil skipsandelen øke på bekostning av bilandelen.
 
Når det gjelder kostnader øst for eller sør for Trheim viser KVU-rapporten at det ikke er noe skille. Dersom et logistikknutepunkt blir effektivisert vil de totale kostnadene bli billigst der.
Ingebrigt Fuglem sa…
Det var du og ikke jeg som brukte fordelingen av gods som argument (ref. 41% på skip). Jeg vil bare påpeke at prosentfordelingen du og mange andre snakker om er villedende. Men når fakta ødelegger for et godt argument, så var det kanskje ikke så viktig likevel...

8% er forresten ikke feil. Av de 41% på skip som dere har snakket om, så er 8 prosentpoeng containeriserbart gods og 33 prosentpoeng tørrbulk, våtbulk og tømmer. Men vi er vel enig nå om at det bare er den containeriserbare delen av godset som er interessant i diskusjonen om logistikknutepunkt.

Når det gjelder kostnader, så registrerer jeg at næringslivet mener at en løsning øst for Trondheim både blir dyrere og tar mer tid, sånn at både jernbane og miljøet blir tapere i denne saken.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .