Gå til hovedinnhold

Én karakter i norsk holder

Tidligete leder av språkrådet, og nynorskentusiast, Sylfest Lomheim tar til orde for å innføre én karakter i norskfaget (VG, Adressa). Lomheim vil ha én felles karakter i skriftlig og en karakter i muntlig. Det er jeg helt enig i, men tenker også at vi kanskje bør ta det et steg videre; innføre én felles karakter for både bokmål, nynorsk og skriftlig.

Norsklektorene Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig argumenterer godt for at dette vil styrke både norskfaget og elevenes ferdigheter her: Én karakter i norsk er nok!

Marita Aksnes utdyper videre her: Gjett: Hva må ut i norskfaget?

Det er viktig for norske elever i kulturnasjonen Norge å ha et bevisst forhold til begge våre målfører, men tida og pedagogikken har løpt ifra dagens måte å organisere norskfaget på. Idag skaper nynorskfaget mer aktiv motstand, enn bevissthet blant elevene, og om vi fortsetter på denne måten, er jeg redd vi ender opp med å få en opinion som til slutt kaster barnet ut med badevannet, slik at nynorsk fjernes helt som vurderingskriterié fra skolen. Det burde de ivrigste tilhengerne for dagens modell reflektere over.

Hovedpoenget er likevel å styrke elevenes mestring i språk, slik at vi utdanner ungdommen enda mer rustet til samfunnet enn vi greier idag. Da kan vi også greie å ta bedre vare på begge målførene enn vi greier idag.

Jeg vil også legge til at jeg er helt enig med Lomheim i at sjangertyranniet bør bekjempes. Elevene bør ha kjennskap til de ulike sjangrene, men det er virkelighetsfjernt å forsøke å tvinge dem til å beherske de ulike sjangrene på ungdoms- og videregående skole.

Forøvrig er jeg uenig med Høyre om at nynorsk bør bli valgfag. Det bør være en del av norskfaget, men ikke slik det er idag som eget fag med egen karakter.

Noregs Mållag må gjerne ha meninger om dette, men vi kan ikke overlate norsk skolepolitikk til dem.

- Posted using BlogPress from my iPad

Kommentarer

Are Hilstad sa…
Helt enig. Nynorsk er en del av norsk som fagemne, men bør ikke være et eget fag.
Anonym sa…
Enig! Norge og norsk skole står overfor store utfordringer fremover. Vi må øke kompetansen slik at vi kan skape innovasjon og bærekraftig energi for tiden etter oljen og gassen. Vi bør fortsatt ha norsk på skolen, men det holder med en karakter samlet for å ikke komplisere for mye. Fremtidens arbeidmarked krever også interkulturell kompetanse og god beherskelse av andre språk enn norsk (feks kinesisk og portugisisk), vi må være beredt på konkurranse om arbeidsplassene også av utenlandsk høyt utdannet arbeidskraft. Den norske skolen må endres og forbedres, og et skritt er å kutte ut nynorsk og få EN norsk karakter.

Hilde B
Heilt kort, berre: Eg trur ikkje du finn nokon som er tilhengjarar av dagens modell. Veldig mange elevar får mangelfull og dårleg sidemålsopplæring. I nokre tilfelle fordi dei har ein dårleg lærar, i mange tilfelle fordi heile systemet fungerer dårleg.

Med andre ord: Også me som vil ha eigne karakterar i både hovud- og sidemål, meiner at mykje må endrast. Tidlegare oppstart, bruk av sidemål i andre fag enn norsk - det er mykje som kan gjerast for å bøta på problema, utan at ein nødvendigvis treng å redusera talet på karakterar.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .