Tidligete leder av språkrådet, og nynorskentusiast, Sylfest Lomheim tar til orde for å innføre én karakter i norskfaget (VG, Adressa). Lomheim vil ha én felles karakter i skriftlig og en karakter i muntlig. Det er jeg helt enig i, men tenker også at vi kanskje bør ta det et steg videre; innføre én felles karakter for både bokmål, nynorsk og skriftlig.
Norsklektorene Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig argumenterer godt for at dette vil styrke både norskfaget og elevenes ferdigheter her: Én karakter i norsk er nok!
Marita Aksnes utdyper videre her: Gjett: Hva må ut i norskfaget?
Det er viktig for norske elever i kulturnasjonen Norge å ha et bevisst forhold til begge våre målfører, men tida og pedagogikken har løpt ifra dagens måte å organisere norskfaget på. Idag skaper nynorskfaget mer aktiv motstand, enn bevissthet blant elevene, og om vi fortsetter på denne måten, er jeg redd vi ender opp med å få en opinion som til slutt kaster barnet ut med badevannet, slik at nynorsk fjernes helt som vurderingskriterié fra skolen. Det burde de ivrigste tilhengerne for dagens modell reflektere over.
Hovedpoenget er likevel å styrke elevenes mestring i språk, slik at vi utdanner ungdommen enda mer rustet til samfunnet enn vi greier idag. Da kan vi også greie å ta bedre vare på begge målførene enn vi greier idag.
Jeg vil også legge til at jeg er helt enig med Lomheim i at sjangertyranniet bør bekjempes. Elevene bør ha kjennskap til de ulike sjangrene, men det er virkelighetsfjernt å forsøke å tvinge dem til å beherske de ulike sjangrene på ungdoms- og videregående skole.
Forøvrig er jeg uenig med Høyre om at nynorsk bør bli valgfag. Det bør være en del av norskfaget, men ikke slik det er idag som eget fag med egen karakter.
Noregs Mållag må gjerne ha meninger om dette, men vi kan ikke overlate norsk skolepolitikk til dem.
- Posted using BlogPress from my iPad
Norsklektorene Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig argumenterer godt for at dette vil styrke både norskfaget og elevenes ferdigheter her: Én karakter i norsk er nok!
Marita Aksnes utdyper videre her: Gjett: Hva må ut i norskfaget?
Det er viktig for norske elever i kulturnasjonen Norge å ha et bevisst forhold til begge våre målfører, men tida og pedagogikken har løpt ifra dagens måte å organisere norskfaget på. Idag skaper nynorskfaget mer aktiv motstand, enn bevissthet blant elevene, og om vi fortsetter på denne måten, er jeg redd vi ender opp med å få en opinion som til slutt kaster barnet ut med badevannet, slik at nynorsk fjernes helt som vurderingskriterié fra skolen. Det burde de ivrigste tilhengerne for dagens modell reflektere over.
Hovedpoenget er likevel å styrke elevenes mestring i språk, slik at vi utdanner ungdommen enda mer rustet til samfunnet enn vi greier idag. Da kan vi også greie å ta bedre vare på begge målførene enn vi greier idag.
Jeg vil også legge til at jeg er helt enig med Lomheim i at sjangertyranniet bør bekjempes. Elevene bør ha kjennskap til de ulike sjangrene, men det er virkelighetsfjernt å forsøke å tvinge dem til å beherske de ulike sjangrene på ungdoms- og videregående skole.
Forøvrig er jeg uenig med Høyre om at nynorsk bør bli valgfag. Det bør være en del av norskfaget, men ikke slik det er idag som eget fag med egen karakter.
Noregs Mållag må gjerne ha meninger om dette, men vi kan ikke overlate norsk skolepolitikk til dem.
- Posted using BlogPress from my iPad
Kommentarer
Hilde B
Med andre ord: Også me som vil ha eigne karakterar i både hovud- og sidemål, meiner at mykje må endrast. Tidlegare oppstart, bruk av sidemål i andre fag enn norsk - det er mykje som kan gjerast for å bøta på problema, utan at ein nødvendigvis treng å redusera talet på karakterar.