Det har vært mye snakk om FrP-koden fra sentrale tillitsvalgte i mitt parti. Etter min mening har det vært en feilslått politikk.
I Trondheim og Sør-Trøndelag har vi lyktes nokså godt med oppslutningen. 43,9 prosent i Trondheim og 41,3 prosent i Sør-Trøndelag ved forrige kommune- og fylkestingsvalg. Dessuten fikk vi over 38 prosent ved Stortingsvalget i 2005, og selv om vi alltid ligger over landsgjennomsnittet ved Stortingsvalg, har vi ikke ligget så langt over siden 50-tallet.
Det kunne selvfølgelig vært fristende for undertegnede å tro at denne oppslutningen skyldes Trond Giske, Rita Ottervik og undertegnede. Imidlertid er jeg helt overbevisst om at oppslutningen skyldes noe helt annet; Arbeiderpartiet i Trondheim og Sør-Trøndelag har vært opptatt av å knekke AP-koden, framfor å konsentrere oss om de mellom 10 og 20 prosentene av velgerne som ønsker å stemme FrP. Folk flest stemmer nemlig ikke på FrP. Folk flest går heller ikke på sutringen de bedriver (VG).
Folk flest stemmer på andre partier, derfor har det for oss vært viktigere å nå de 80-90 prosentene som avviser FrP, tross medias geniforklaringer og all oppmerksomhet FrP får. Vi har valgt å kommunisere med de velgerne som tross alt kunne tenke seg å stemme AP, for det er ingen selvfølge at de alltid vil det.
Med andre ord har vi vært opptatt av å knekke AP-koden. Hvordan får vi fram budskapet om hva VI vil gjøre til velgere som deler VÅRT verdigrunnlag? En stor og god partiorganisasjon er vår viktigste lyttepost. Fra partiorganisasjonen får vi tilbakemelding om hva som rører seg blant folk flest. På basis av det utvikler alle våre medlemmer den politikken vi går til valg på, og da er det viktig at vi som er tillitsvalgte og folkevalgte for partiet lytter til våre medlemmer. Det er alfa og omega om vi skal lykkes.
I Trondheim sa vi nei til skatteletter og ja til eldreomsorg og bedre skole sist valg. I Sør-Trøndelag sa vi nei til kommersielle privatskoler og ja til en bedre skole for alle, ikke bare for de rike og ressursterke som FrP og Høyre prioriterer. Våre velgere skjønner at vi må velge mellom å øke det privat forbruket og rikdommen, eller å satse på de tjenestene vi skal løse i fellesskap. Dugnadsånden lever fortsatt i Norge. Det er FrP og Høyre som avviser den.
Trond Giske oppsummerer nettopp det godt i dagens aviser, og jeg er helt enig i at AP igjen kan bli et 40 prosents parti, men da må vi konsentrere oss om å knekke AP-koden og glemme diskusjonen om FrP-koden (VG, Dagsavisen).
Se også Fredrik Mellem idag.
Kommentarer