Om to dager - på torsdag møtes politikk, næringsliv og teknologi i Samfundet i Trondheim. Statsminister Jens Stoltenberg, Göran Persson, Helge Lund m.fl møter teknologimiljøene i Trondheim for å diskutere løsninger på klimakrisa. Se her: www.climateconference.no.
Norge har som et rikt land, der mye av rikdommen skyldes eksport av fossile brensler, et særskilt ansvar for å bidra med nye løsninger for miljøvennlig energiproduksjon.
Norge har dessuten optimale forhold for vindkraft. En rekke studier viser at Norge har det største vindpotensialet i Europa. Kombinerer vi dette potensialet med en djerv forsknings- og industrisatsing, kan Norge plassere seg i en unik posisjon som miljøvennlig energistormakt på både mellomlang og lang sikt – under og etter oljen. NTNU og NORISS har skissert en helhetlig industriell satsing basert på vindkraft – langt til havs. Ved å kombinere kunnskaper og erfaringer vi har fra offshorenæringen, med ny kunnskap, innsikt og satsing på større vindmøller med ny teknologi, kan et område på 50 x 80 km produsere like mye som vår samlede vannkraft i dag. Altså 125 TWh pr år. Årsaken til dette er at vindstyrken er større og jevnere langt til havs. Dessuten er det godt med plass og svært få konflikter knyttet til reiseliv og lokale forhold. Du ser ikke vindmølleparken fra land. Havavstanden overvinnes med norsk havkabel-teknologi i verdensklasse. For akkurat dette kan vi. Det er dette vi har drevet med i mange tiltalls år.
NTNU og NORISS har skissert et behov for 100 millioner kroner over to år for å løfte denne satsingen inn i en helhetlig nasjonal plan. Det som gjør det ekstra spennende er at det allerede finnes norske selskaper og teknologi som ligger helt i utviklingsfronten av nye, større og langt mer effektive vindmøller. En storstilt satsing på dette nå, vil både befeste vår posisjon som energistormakt, samtidig som det åpner muligheten for å bygge en vindkraftindustri med enorme eksportmuligheter. Vi kan eksportere både teknologien og fornybar kraft. Norsk leverandørindustri har vist seg konkurransekraftig innen offshore, og vil kunne sikres et nytt løft gjennom en massiv satsing på havkraft. Norsk kraftkrevende industri kan sikres et konkurransefortrinn ved å forbruke fornybar og klimavennlig energi i sin produksjon.
Danmarks vindkraftindustri har allerede en eksportverdi på 50 mrd kroner årlig, og er Danmarks største eksportindustri. Mulighetene er enorme for en sterk industriell satsing på dette i Norge. Om vi lykkes med en vindpark på 50 x 80 km som produserer 125 TWh i året, kan det være verdt en sammenligning at Norges største industriprosjekt for tiden – Ormen Lange-utbyggingen på Aukra – skal levere gassenergi tilvarende 125 TWh i året i 20 år til Storbritannia. Havkraften vil kunne stå til ”evig tid”.
Det er fortsatt mange skjær i sjøen og store utfordringer for å lykkes med et slikt krafttak, men det er helt sikkert at vi ikke lykkes, om vi ikke satser. Norge har optimale vindforhold. Vi har verdensledende offshore og energikompetanse. Vi har penger til å satse, og Europa skriker etter stabile og bærekraftige energileveranser. Og i stadig større grad etter miljøvennlige energileveranser. Det er nå det er tid for djerve beslutninger. Det er i disse årene vi kan bryte nytt land, slik pionerene som sikret olje- og gassverdiene og teknologiutviklingen til det norske samfunnet. Vi står foran en tredje energitidsalder i norsk historie – med et like stort industri- og næringspotensial som i 1905 og i 1971. - The answer is blowing in the wind…
Norge har som et rikt land, der mye av rikdommen skyldes eksport av fossile brensler, et særskilt ansvar for å bidra med nye løsninger for miljøvennlig energiproduksjon.
Norge har dessuten optimale forhold for vindkraft. En rekke studier viser at Norge har det største vindpotensialet i Europa. Kombinerer vi dette potensialet med en djerv forsknings- og industrisatsing, kan Norge plassere seg i en unik posisjon som miljøvennlig energistormakt på både mellomlang og lang sikt – under og etter oljen. NTNU og NORISS har skissert en helhetlig industriell satsing basert på vindkraft – langt til havs. Ved å kombinere kunnskaper og erfaringer vi har fra offshorenæringen, med ny kunnskap, innsikt og satsing på større vindmøller med ny teknologi, kan et område på 50 x 80 km produsere like mye som vår samlede vannkraft i dag. Altså 125 TWh pr år. Årsaken til dette er at vindstyrken er større og jevnere langt til havs. Dessuten er det godt med plass og svært få konflikter knyttet til reiseliv og lokale forhold. Du ser ikke vindmølleparken fra land. Havavstanden overvinnes med norsk havkabel-teknologi i verdensklasse. For akkurat dette kan vi. Det er dette vi har drevet med i mange tiltalls år.
NTNU og NORISS har skissert et behov for 100 millioner kroner over to år for å løfte denne satsingen inn i en helhetlig nasjonal plan. Det som gjør det ekstra spennende er at det allerede finnes norske selskaper og teknologi som ligger helt i utviklingsfronten av nye, større og langt mer effektive vindmøller. En storstilt satsing på dette nå, vil både befeste vår posisjon som energistormakt, samtidig som det åpner muligheten for å bygge en vindkraftindustri med enorme eksportmuligheter. Vi kan eksportere både teknologien og fornybar kraft. Norsk leverandørindustri har vist seg konkurransekraftig innen offshore, og vil kunne sikres et nytt løft gjennom en massiv satsing på havkraft. Norsk kraftkrevende industri kan sikres et konkurransefortrinn ved å forbruke fornybar og klimavennlig energi i sin produksjon.
Danmarks vindkraftindustri har allerede en eksportverdi på 50 mrd kroner årlig, og er Danmarks største eksportindustri. Mulighetene er enorme for en sterk industriell satsing på dette i Norge. Om vi lykkes med en vindpark på 50 x 80 km som produserer 125 TWh i året, kan det være verdt en sammenligning at Norges største industriprosjekt for tiden – Ormen Lange-utbyggingen på Aukra – skal levere gassenergi tilvarende 125 TWh i året i 20 år til Storbritannia. Havkraften vil kunne stå til ”evig tid”.
Det er fortsatt mange skjær i sjøen og store utfordringer for å lykkes med et slikt krafttak, men det er helt sikkert at vi ikke lykkes, om vi ikke satser. Norge har optimale vindforhold. Vi har verdensledende offshore og energikompetanse. Vi har penger til å satse, og Europa skriker etter stabile og bærekraftige energileveranser. Og i stadig større grad etter miljøvennlige energileveranser. Det er nå det er tid for djerve beslutninger. Det er i disse årene vi kan bryte nytt land, slik pionerene som sikret olje- og gassverdiene og teknologiutviklingen til det norske samfunnet. Vi står foran en tredje energitidsalder i norsk historie – med et like stort industri- og næringspotensial som i 1905 og i 1971. - The answer is blowing in the wind…
Kommentarer