Gå til hovedinnhold

Uklokt å fikle med mammapermen

Det er underlig at Stortinget faktisk nå forbeholder flere uker til far enn til mor etter fødsel, samt at maksimal tid for permisjon for mor nå er kortet ned, slik at tiden blir kortere enn Helsedirektoratets anbefaling med hensyn til amming. For meg er det åpenbart stor forskjell på mor og far første leveår. Mor trenger selvfølgelig mer restitusjon etter en fødsel enn far.

Regjeringen er ærlig på at samlet permisjonstid for barna med foreldrene vil gå ned med tredelingen av foreldrepermisjonen. Dette samtidig med at de nekter å fikse opp i regelen som gjør at over 6000 fedre ikke får permisjon, tross at ESA har anmeldt Norge for diskriminering (se Dagens Næringsliv). 

Det er genialt med pappaperm, men den bør utvides som tillegg til samlet permisjon, ikke på bekostning av mammapermen. Jeg har også sansen for forslaget om å gi mulighet for en fellesperiode på én måned rett etter fødsel, slik at begge foreldrene kan være hjemme. Det vil være bra for alle tre parter og gi en bedre start.

I lovforslaget, som nå Stortinget altså har vedtatt, skriver regjeringen svart på hvitt at de regner med at økt fedrekvote ikke vil få budsjettvirkning siden samlet permisjonstid går ned. Altså at familien samlet sett kommer til å ta ut kortere permisjon med barnet første leveår. Det er å undergrave en god ordning:
«(...)Om vi ser på det tidlegare uttaksmønsteret, går departementet ut frå at ein auke i den delen av stønadsperioden som er øyremerkt fedrar, vil føre til at talet på foreldrepengedagar vert redusert, og at utgiftene til foreldrepengar vil gå ned. Grunnen til dette er at ein viss del av fedrane ikkje tar ut sin øyremerkte del av stønadsperioden, og at andre berre tar ut delar av den. Foreldrepengedagane i fellesperioden vert derimot tekne ut bortimot fullt ut. Arbeids- og velferdsdirektoratet går ut frå at desse to effektane vil vege kvarandre opp, og at ein auke i kvotane difor ikkje vil ha budsjettverknad på sikt.»

Kommentarer

Anonym sa…
Godt å lese at noen fremdeles forstår at menn og kvinner faktisk ikke går gjennom det samme under et svangerskap og en permisjon.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...