Fødselstallene stuper - på tide å ta grep

Etter Gros familiereformer og satsingen på utdanning fra slutten av 80-tallet, med lengre fødselspermisjon, barnehageutbygging og pappapermen, greide Norge noe få andre land i Europa maktet; flere kvinner tok utdanning og arbeid, samtidig som de fikk flere barn. Dette var et adelsmerke for Norge. Få ting er mer lønnsomt enn å få hele folket i arbeid - både kvinner og menn, og samtidig opprettholde høye fødselstall. En av de viktigste årsakene til at norske kvinner ikke gjorde som svært mange av sine medsøstre på kontinentet, nemlig å velge mellom jobb eller barn, var at vi senket terskelen for få å barn gjennom lengre permisjoner og full barnehageutbygging, samtidig som fedrene ble mer deltakende på hjemmebane gjennom pappapermen. 

Men nå stuper fødselstallene. De stuper i hele den vestlige verden, men der Norge lenge greide å holde dem oppe, er vi selv blitt en del av trenden. 2017 var det året vi fikk færrest barn per kvinne, noensinne. Fødselstallene har stupt fra 1,98 i 2009 til 1,62 barn i 2017. Det er en dramatisk nedgang. Mye av dette kan tilskrives usikre tider etter finanskrisen. Norske kvinner er i snitt eldre når de får barn, men tross det, steg fødselstallene fram til 2009, men 2017 er det første året tallene går ned i samtlige aldersgrupper mødre, selv med ny økonomisk oppgang de siste årene.

Det er derfor all grunn til å ta grep for å få fødselstallene opp igjen. Det første man bør gjøre er å senke terskelen for å få barn for mødrene. Den nye tredelingen av foreldrepermisjonen som gir mødrene maks 7 måneder fri med lønn, oppleves som svært krevende for mange barnefamilier og mødre. At Stortinget samtidig kalkulerer med at samlet permsjonstid for familien kommer til å gå ned siden mange fedre av ulike årsaker ikke får tatt ut 15 uker permisjon, slik at overskytende tid inndras, er heller ingen gulrot for flere barn.

Mødre må minst få mulighet til å ta ut permisjon i tråd med Helsedirektoratets faglige anbefalinger, altså 8 måneder. De som ønsker kortere permisjon, kan uansett velge det, men dagens 7 måneder er for lite. Økt pappaperm må komme som følge av utvidet samlet permisjon, ikke ved å redusere muligheten makspermisjon.

Dernest må de over 6000 fedrene som per i dag ikke får permisjon siden reglene knytter dem til aktivitetsplikt hos mor, også få permisjon. Norge burde ta klagen fra ESA om å rette opp denne diskrimineringen til følge, framfor å anke den. 

Videre er det en god ide å sikre at far kan være hjemme sammen med mor og barn hele den første måneden - altså ut over de 14 dagene som i dag står i Arbeidsmiljøloven. Det vil kunne gi en bedre start på det nye livet for alle parter.

Så er det selvfølgelig flere ulike grep som må tas, som barnehageplass når du trenger det - ikke kun opptak i august, men dette er de mest umiddelbare.

Som nasjon er det få ting vi kan gjøre som er smartere enn å sikre at både kvinner og menn tar utdanning og jobb, samtidig som vi holder oppe fødselstallene på reproduktivt nivå. Dette er en sak som både fagbevegelsen, arbeidsgiverne og en samlet norsk offentlighet bør være opptatt av.