Sjelden har vi fått oppsummert behovet for å holde FrP unna makt og innflytelse over norsk økonomisk politikk, bedre enn når partiets politiske forbilder i det republikanske partiet i USA, nå er iferd med å gå fullstendig av hengslene. Den anerkjente økonomen Paul Krugman spør i NY Times om GOP (republikanerne) har blitt gale. Artikkelen anbefales varmt (Paul Krugman: Getting to Crazy).
Man kan saktens lure, men i Norge klamrer FrP seg til akkurat den samme politikken. Det er nesten så man fristes til å dedikere aftenbønnen til gleden over at vi i Norge slapp unna en Høyre-regjering dominert av FrP ved valget i 2009. Jeg fryser på ryggen med tanken på at de virkemidlene republikanerne foreslår i USA og Toryene nå gjennomfører i England, skulle blitt medisinen for å lose Norge ut av finanskrisa; Kraftige kutt i velferdstilbudene, salg av fellesskapets ressurser, privatisering og skattekutt(!) til de rikeste.
Erna Solbergs politiske lys, David Cameron, risikerer til overmål å tape en generasjon ved å tredoble studieavgiften og i praksis kutte ned på antall studieplasser, istedenfor å øke skatteinntektene.
Statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen har loset Norge gjennom finanskrisa på en forbilledlig måte. Likevel viser meningsmålingene at det er grunn til å bekymre seg for at FrP skal komme i en posisjon hvor de kan diktere store deler av en regjerings økonomiske politikk. FrP som i fullt alvor mener at Bush ikke gikk langt nok i sin markedsliberalistiske politikk (Per Sandberg: Norge ut av finanskrisa på tross av FrP). Det er nesten så vi ikke kan tro det er sant at reflekterte Høyrefolk omfavner dette partiet, men det gjør de. Vinner de kommunene til høsten, legger de fort grunnlaget for å ta over styringa av norsk politikk og økonomi fra 2013. Da vil vi våkne opp til et annet Norge. Champagnen vil flomme med jubel og god grunn hos de som har finansiert kampanjene til FrP og Høyre; de rikeste og mest priviligerte blant oss. Vanlige folk må ta regninga og forskjellene mellom oss vil øke.
Derfor er det grunn til å lytte når FrPs andre nestleder i dagens VG avslører at partiet lite har lært av finanskrisen og den store gjeldskrisen store deler av verden nå står oppe i (VG). Tvert imot tyder alt på at FrP fortsatt vil bruke all makt de kan benytte til en ekstrem skattekuttpolitikk og markedliberalisering som vil undergrave den norske velferdsmodellen.
- Posted using BlogPress from my iPhone
Man kan saktens lure, men i Norge klamrer FrP seg til akkurat den samme politikken. Det er nesten så man fristes til å dedikere aftenbønnen til gleden over at vi i Norge slapp unna en Høyre-regjering dominert av FrP ved valget i 2009. Jeg fryser på ryggen med tanken på at de virkemidlene republikanerne foreslår i USA og Toryene nå gjennomfører i England, skulle blitt medisinen for å lose Norge ut av finanskrisa; Kraftige kutt i velferdstilbudene, salg av fellesskapets ressurser, privatisering og skattekutt(!) til de rikeste.
Erna Solbergs politiske lys, David Cameron, risikerer til overmål å tape en generasjon ved å tredoble studieavgiften og i praksis kutte ned på antall studieplasser, istedenfor å øke skatteinntektene.
Statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen har loset Norge gjennom finanskrisa på en forbilledlig måte. Likevel viser meningsmålingene at det er grunn til å bekymre seg for at FrP skal komme i en posisjon hvor de kan diktere store deler av en regjerings økonomiske politikk. FrP som i fullt alvor mener at Bush ikke gikk langt nok i sin markedsliberalistiske politikk (Per Sandberg: Norge ut av finanskrisa på tross av FrP). Det er nesten så vi ikke kan tro det er sant at reflekterte Høyrefolk omfavner dette partiet, men det gjør de. Vinner de kommunene til høsten, legger de fort grunnlaget for å ta over styringa av norsk politikk og økonomi fra 2013. Da vil vi våkne opp til et annet Norge. Champagnen vil flomme med jubel og god grunn hos de som har finansiert kampanjene til FrP og Høyre; de rikeste og mest priviligerte blant oss. Vanlige folk må ta regninga og forskjellene mellom oss vil øke.
Derfor er det grunn til å lytte når FrPs andre nestleder i dagens VG avslører at partiet lite har lært av finanskrisen og den store gjeldskrisen store deler av verden nå står oppe i (VG). Tvert imot tyder alt på at FrP fortsatt vil bruke all makt de kan benytte til en ekstrem skattekuttpolitikk og markedliberalisering som vil undergrave den norske velferdsmodellen.
- Posted using BlogPress from my iPhone
Kommentarer
Først av alt - kondolerer til alle. Spesiellt til dere i Arbeiderpartiet, AUF, og pårørende.
Regjeringens løsning i finanskrisen var det tverrpolitisk enighet om.
Det glemmer du fort. Det eneste Høyresiden ville var at tiltakene kom raskere på plass enn de gjorde og at det var mer fokus på eksportindustrien enn det var.
I Norge i dag med denne regjeringen er det KUN velferd det er snakk om.
Det er ingen i ditt ansvarlige parti som snakker om hva vi skal leve av i fremtiden etter oljen. Og det er litt skummelt.
Under krisen mistet vi fra mai-juli 20-30.000 industriarbeidsplasser. Dette ble kompensert på statistikken ved at det offentlige ansatte mange.
Det er dette som er så skummelt. Ikke det at vi ikke trenger offentlige ansatte, men at det blir presentert som den suverent beste løsningen.
AP har ikke noe monopol på å ansette offentlig. Alle kan gjøre det. Men, ikke alle tror det er den beste løsningen!
Et eksempel er sykepleierne. Undersøkelser viser at de bruker under 50% av tiden sin på sykepleie. De bestiller taxier, de forbereder og serverer mat, de reropp, rydder og vasker.
Ting man ikke trenger så lang utdannelse innenfor sykepleie for å gjøre.
Hva er APs svar til behovet for mer pleie? Jo - flere sykepleiere. 10.000 flere sier Jens og er stolt over å få det til.
Kanskje man kan ansette sekretærer til å ta unna papirarbeid og ringe taxi i stedet ?
Kanskje ha mindre kvalifisert personell til å forberede mat, servere, rydde og re opp senger ?
Da vil man få mer pleie ut av hver sykepleier, noe som unektelig er bedre økonomisk prioritet. Og også mer givende for sykepleieren selv.
De siste månedene har vi mistet Think og REC innstiller stadig mer av driften i Norge.
LO svarer med å kjefte på industrieierne!!! Ikke noen dialog eller spørmål om "Hva skal til for å holde industien i Norge gående?".
Ikke noe samarbeid i det heletatt, bare kjeft. Og det er barnslig og veldig dårlig industripolitikk!
Saken er at vi er for dyre her. Velferd - ja - men for dyre for å selge noe vi lager. Det vi kan er fisk og nisjeprodukter, som våpen og industri til egen oljeproduksjon (som tross alt er tidsbegrenset).
Vi hadde skog og papir, men det er borte. Vi hadde bildeler, men det er stort sett borte. Møbelproduksjonen er stort sett borte.
Ingen bygger skip i dette landet lenger. Alt vi kan tjene på i fremtiden blir radert ut.
Og, de som var igjen fikk skatt på biodiesel slik at den næringen ble tatt liv av. Som sagt klarte ikke Think seg her til tross for at det virkelig er grønn innovasjon.
Og REC nå forsvinner ut.
Det rare er at Arbeiderpartiet ikke vil snakke om dette. De vil ikke komme med noen planer om industri og fremtidsnorge!
Når det gjelder FRP og økonomi så må jeg si at skatt er en veldig liten del av statens inntekter.
Det er ikke der det står og faller. Vi kan fint ha servicetilbudet vårt om vi har snittskatt på 30-35 eller 40%. Spiller veldig liten rolle i det store bildet.
En ting som er skummelt er at FRP ønsker å ha mindre del av oljefondet i aksjer og mer i egen konkurransedyktighet. De mener at styrket konkurransedyktighet er en bra måte å skape avkastning på.
Regjeringen mener ikke det. De gir Norges bank instrukser. Noe som det nå viser seg kan halvere oljefondet fordi det er så mye plassert i gjeld i svake land.
Jeg mener at det er bedre å fremme egen konkurranseevne enn å prioritere det regjeringen gjør.
Til slutt - og dette er viktig :
I Norge er det stort sett nullskatteytere blant de rike. Vi trenger ikke skattelette til de som i dag betaler null. Det er ikke noe å skremme med en gang - slik du driver med.
I skatteordningen i dag er det noe som heter skjermingsfradrag på utbytte. Skjermingsfradraget er på ca det samme som statsobligasjonsrenten. Dette fradraget er der fordi man ikke skal bli straffet for å låne Norge penger i form av statsobigasjoner.
Dette gjør at om et firma tjener 50.000.000 et år så kan man dele ut +-3,5% skattefritt, eller 1.750.000. Mange av de rike i Norge tjener mer enn dette i sine bedrifter og kan derfor klare seg fint på det skattefrie utbyttet.
SV syns dette er urimelig og har foreslått å fjerne fradraget, men AP sier nei.
AP er derfor de rikes gode venn og gir dem null skatt.
AP er derfor det du advarer mot!