Gå til hovedinnhold

Livet med Utøya - av Trond Giske, på trykk i Aftenposten 24. juli

Aldri har vi opplevd som nå at ord ikke strekker til. Og likevel må vi forsøke å sette ord på vårt tap, vår sorg og vårt sinne.

Utøya er et av de viktigste, mest definerende landskap i livet mitt. Som tusener av andre opp gjennom årene har også jeg fått min grunnleggende politiske skolering på denne vakre øya. Her har vi blitt kjent med jevnaldrende, fått venner og kamerater for livet. Gjennom hele ungdomstiden, og gjennom utallige besøk som voksen, har Utøya blitt ikke bare en del av vårt politiske liv, men av livet selv.

Som leder i AUF så jeg enda tydeligere hvordan Utøya er en uvurderlig arena for det store engasjementet som unge mennesker vil ha et utløp for. Dette kan jeg sette ord på. Jeg kan skildre hvordan ungdom fra hele landet samles med ett eneste ønske: bruke sine beste år til å gjøre samfunnet og verden bedre.

Men jeg kan ikke sette ord på den sorg og den fortvilelse vi føler i dag. Den er formløs og overveldende. Angrepet på øya 22. juli var del av et attentat mot hele vår samfunnsform, vår fredelige sameksistens. Den var også et attentat mot AUF, mot livet på Utøya. Det var et overlagt massemord på uskyldige ungdommer, noen fortsatt barn, plutselig fanget i et marerittets landskap, kringsatt av brutal, kynisk vold og iskalde bølger.

Mange tror nok at AUFs sommerleirer på Utøya først og fremst er en utklekkingsanstalt for fremtidens politikere og partitopper. Det er ikke slik. De aller fleste AUF-ere på Utøya er helt vanlige ungdommer, men med et uvanlig engasjement. De går videre ut i voksenlivet i alle slags yrker – de blir håndverkere og leger, lærere og industriarbeidere. Det de får med seg fra øya er en politisk skolering, en innsikt i samfunnet vårt. En kunnskap om hvordan ung drøm om fred, toleranse og rettferdighet kan bli virkelighet. Hvordan man går inn i sin tid, for å bruke Nordahl Griegs ord.

Når jeg lukker øynene, ser jeg for meg grufulle scener, jeg forestiller meg glimt av den skrekk, den angst og den blodige ødeleggelse som har funnet sted på denne lille øya som har vært et sommerparadis og en møteplass for så mange. Historiene som fortelles, øyenvitneskildringene, er så forferdelige at de ikke er til å holde ut. Noen har ødelagt det kjæreste og fineste som finnes. Døden har tatt livets plass.

Men samtidig ser jeg heldigvis noe annet. Jeg ser for meg tusener av ansikter fra Utøya, smilende, unge ansikter, fulle av liv. Jeg ser blikk med håp og tro. Jeg ser jenter og gutter i ivrig debatt, eller som synger ved bålet. Jeg ser for meg flinke, engasjerte, flotte ungdommer som landet vårt heldigvis er så rikt på, disse unge menneskene som er Norges egentlige fremtidsfond, vår rikeste ressurs. Slik ungdom som finnes i alle partier og alle samfunnslag.

Det er selvsagt ingen trøst i dette, ikke for foreldre som har mistet sitt barn, ikke for dem som har mistet sine venner, eller for dem som er skadet. Det bringer ikke dem som er drept tilbake. Men det gir et håp å vite at livet på øya vil fortsette. Som AUFs tapre leder, Eskil Pedersen, sier det: ”AUFs idéer lever videre. Vi skal tilbake til Utøya.” Derfor vil ungdom også i fremtidens somre samle seg på øya, med de samme drømmene, det samme engasjementet og håpet om en bedre verden. Også i fremtiden vil de synge om kvelden, Nordahl Griegs udødelige linjer fra ”Til Ungdommen”:
Dette er løftet vårt fra bror til bror:
Vi vil bli gode mot menskenes jord.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen
Som om vi bar et barn varsomt på armen!

Kommentarer

Ingeborg sa…
"Vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og venn. " - Nordahl Grieg.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...