Gå til hovedinnhold

Et mulig Trøndelag - sett fra 2029

Lørdag fikk jeg fornyet tillit som Arbeiderpartiets Fylkesordførerkandidat til valget i 2011. Det takker jeg ydmykt for, og skal forsøke å gjøre mitt for at Arbeiderpartiet skal få fornyet sin tillit sammen med våre samarbeidspartnere hos velgerne neste høst.

Arbeiderpartiet har bedt oss om å heve blikket fram mot 2029 i forbindelse med arbeidet med nytt fylkespartiprogram. Det har vi gjort. Nedenfor føler et mulig framtidsbilde for Trøndelag - sett fra 2029. Det fylkesprogrammet vi vedtok for neste fireårsperiode i helga, er de første skrittene for å nå mye av det vi beskriver i vårt framtidsbilde.

Et mulig Trøndelag – sett fra 2029

Det er 2029 og vi forbereder vi det store 1000 års jubileet for Slaget på Stiklestad og Vinter OL i Trøndelag til neste år. Vi feirer også at klimagassutslippene i Trøndelag er redusert med over 40 prosent siden 1991 (det norske mål-året), samtidig som hele regionen har løftet seg både økonomisk og befolkningsmessig uten å utarme egne distrikter.

Idrett og OL i 2030
Trøndelag fikk tildelt Vinter OL som et resultat av en bevisst mangeårig satsing som arrangør av store og små idrettsarrangement i regionen. Satsingen på å bli best i toppen og flest i bredden, løftet både Trøndelag som idrettsnasjon, men økte også breddeidretten i et slikt omfang at Trøndelag framsto som eneste naturlige alternativ da Idrettsforbundet skulle velge norsk OL-kandidat. Utbyggingen av både vinter og sommeranlegg for idrett i hele regionen var en nøkkel til at flere trønderske lagidretter ligger i toppen nasjonalt, samt at flere trønderske utøvere er medaljekandidater til neste års Vinter OL. Rosenborg vinner stadig serien og hevder seg i Europa med en stamme av trønderske spillere, og Byåsen vant Champions League i håndball, samtidig som de trønderske herrelagene også fikk seg et løft med alle de nye idrettshallene.

En bevisst politikk knyttet til folkehelse og friluftsliv sørget også for at større deler av befolkningen i Trøndelag ble satt i bevegelse, og HUNT registrerer allerede positive helsevirkninger av ”Trønderbevegelsen”.

Transport
Toget tar under 4 timer fra Oslo til Trondheim og hele Trønderbanen er for lengst elektrifisert med avstikker til Sverige over Meråker, slik at Østersund er blitt nærby til Trondheim. Trønderbanen frakter 3 millioner passasjerer i året, og de siste oppgraderingene til OL har forkortet reisetiden til 75 minutter Oppdal-Trondheim og Steinkjer-Trondheim. Gledelig er det også at elektrifisering av Rørosbanen er godt i gang.

Miljøpakken i Trondheim har økt andelen som går, sykler og kjører kollektivt til 50 prosent, samtidig som Trondheimsregionen vokser raskt og flere forflytter seg inn og ut av byen hver dag. Økt transport med buss, sykkel, el- og hybridbiler har senket klimagassutslippene med nesten 30 prosent i Trondheimsregionen. Superbusstraseene midt i hovedgatene sikrer en effektiv og fleksibel transport inn og ut av byen, slik at Trondheim sentrum framstår stadig mer attraktivt for service, handel, arbeidsplasser og opplevelser. Vegene til Hitra/Frøya, over Fosen, til Selbu/Tydal, Klæbu og Røros er rustet opp til en standard som senket ulykkestallene og økte transporteffektiviteten for næringslivet.

E6 sørover fra Trondheim ble bygget ut som et helhetlig prosjekt med det nye dobbeltsporet for jernbane, og har bidratt betydelig til at vi har færre trafikkulykker i fylket.

Det nye logistikknutepunktet i Muruvik/Hell tjener er åpnet og håndterer gods inn og ut av regionen i kombinasjonen båt, bil, tog og fly. Svenskene har fått en etterlengtet havn i vest og Nyhavna i Trondheim er frigjort til en bydel med forskning, næringsliv, kulturarbeidsplasser og boliger. Bydelen har fått internasjonalt ry for sine arkitektoniske løsninger og klima- og miljøvennlige løsninger.

Hele fylket i bruk
Kysten av Trøndelag blomstrer med bedre kommunikasjoner. Fylkeskommunens satsing på videregående skoler i kystrekka har bidratt til å dempe den sterke fraflyttingen kommuner langs andre deler av kysten i Norge har opplevd. Det gir næringslivet og kommunene muligheten til å rekruttere lokal arbeidskraft med god kompetanse. Enten det er som fagarbeidere etter videregående, eller fordi flere flytter hjem etter å ha vært ute i studier og andre jobber.

Den største endringen kom likevel ved etableringen av Ørland Hovedflystasjon som Norges ene store kampflybase. Stor tilflytting til Fosen og ikke minst nye veger over Fosen til Trondheim og Orkanger, samt en ny mer klimavennlig og raskere hurtigbåt utvidet bo- og arbeidsmarkedet rundt Kampflybasen, og gir fortsatt store ringvirkninger for våre kystkommuner.

Trøndersk havbruksnæring har flyttet lenger ut til havs ved hjelp av ny teknologi utviklet ved NTNU/SINTEF og testet ut på Valsneset i Bjugn. Færre arealkonflikter og at man fikk bukt med luseproblemer, slik at villaksen fortsatt går opp i de trønderske elvene, gjør Trøndelag uomtvistelig til verdens ledende oppdrettsregion for laks.

Det trønderske innlandet opplever også en helt annen utvikling enn i andre deler av landet. Både som reisemål, men også med basis i landbruk og dyktige industribedrifter som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser. En desentralisert videregående skole bidrar også her til at kommunene har tilgang til lokal kompetanse, samtidig som skolene brukes som arena for idrett og kulturopplevelse.

Det trønderske skogbruket blomstrer i samspill med de nye mulighetene som dukket opp knyttet til produksjon av bioenergi. Norske Skog er blitt en gigant i produksjon av biodiesel, og omleggingen av skogpolitikken som skapte en bedre balanse mellom bruk og vern har sammen med skogene over grensen bidratt en svært lønnsom og ny verdikjede knyttet til bioenergi.

Landbruket bidrar fortsatt til bosetting og verdiskaping i hele Trøndelag. Flere driver i sambruk slik at flere ungdommer orker generasjonsskiftene. Samtidig som volumproduksjonen fyller den trønderske næringsmiddelindustrien med gode råvarer, har også fokuset på lokalprodusert gårdsmat bidratt til den sterke merkevaren TrønderskMAT. Trønderske kokker høster internasjonal anerkjennelse og flere av turistene til landsdelen melder om at ryktene om maten var avgjørende for valg av reisemål.

Pilegrimene
Trøndelag skal – som en samlet region – ta imot hundretusen pilegrimer i forbindelse med 1000 års jubileet for Slaget på Stiklestad til neste år. Leden er pusset betydelig opp over land, både sør, øst og nordfra. Kortreist trøndersk mat og overnatting på pilegrimsgårdene i kommunene langs leden serveres til sterkt subsidierte priser som et resultat av den nasjonale pilegrimssatsingen, hvor pilegrimsturisme ble en spisset satsing. Kombinasjonen av å vandre i norsk natur, nyte kortreist mat og nå Trondheim som moderne pilegrim, har vært omtalt i flere internasjonale magasiner og reiseprogrammer de siste årene. Mange kombinerer med kortere turer med buss og tog på mellomdistansene både nord-, øst- og sørfra, men fleste kommer med Hurtigruta og Cruisebåtene, som ble en del av pilegrimssatsingen fra 2013. Flere kombinerer over år reisen til Roma, Santiago de Compostella, Jerusalem, Mekka og Trondheim i det internasjonale pilegrimsnettverket.

Det hele topper seg i Olavsfestdagene hvor internasjonale artister og i flere år har skapt opplevelser i møte med Olavstradisjonen, Nidarosdomen og et yrende folkeliv i sommer-Trondheim. I hele Trøndelag syder lokale spel og kulturaktiviteter fortsatt gjennom året.

Kraftforedlende industri
Trøndelags suksess henger nøye sammen med det gode samspillet vi lyktes med å skape mellom Trondheims vekst, utvikling av byens nærområder og våre verdiskapende distriktskommuner.

Verdensledende produsenter av silisium har beholdt og utviklet sine markedsandeler i ”Silicon-valley” på Orkanger gjennom tett samarbeid med forsknings- og teknologimiljøene i Trondheim. Fesil Sunergy ble en kjempesuksess og er fortsatt konsernets ledende fabrikk for produksjon av solceller. På Tjeldbergodden skapte det nye Jernverket en tyngre industriklynge basert på gass fra Norskehavet og flere industribedrifter har etablert seg med stor ringvirkning for regionen sør i fylket. En ny ferge er på plass til Hitra og utvider arbeidsmarkedsregionen på Nordmøre og i sørfylket.

Klima og energi
Trøndelags ambisiøse mål om å kutte 30 prosent i klimagassutslippene ifht mål-året 1991, eller 1 million tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, ble nådd med margin. Målet ble nådd gjennom en kombinert satsing på fornybare energikilder, kollektivtrafikk og ny teknologi. En rekke internasjonale energibedrifter har etablert virksomhet i Trøndelag for å henge med på den utrolige utviklingen som ble skapt på veien mot målet.

Innen bioenergi spiller skogbruket en nøkkelrolle, men også landbruket ble en del av verdikjeden for produksjon av biogass, noe som kuttet utslippene dramatisk på 20-tallet.

Vindmølleparkene på Fosen og sør for Trondheimsfjorden bidrar ikke bare med verdifull fornybar energi, de løftet sammen med teknologimiljøene en ny industriæra for Norge; Den store vindmølleparken langt ute til havs i Norskehavet leverer 20 TWh kraft til olje og gassinstallasjoner på sokkelen, England og veksler kraft med vannmagasinene på land som fungerer som store batterier for de trønderske kraftselskapene, som nå har blitt til slagkraftige Trøndelag Kraft – etter sammenslåingen av NTE og TrønderEnergi og senere tilbakekjøpet av Trondheim Energi. På den måten økte havmøllene også verdien av norsk vannkraft, og Norge er blitt leverandør av fornybarkraft til Europa, i tillegg til gassen. Havmøllene produseres og vedlikeholdes selvfølgelig fra Verdal og Kristiansund, mens Orkanger har fått flere bedrifter med kompetanse knyttet kabling av sokkelen.

Tilgangen til ny fornybar kraft har også gjort trøndersk kraftforedlende industri til en miljøvinner. Den nye ledningen opp fra Vestlandet stabiliserte kraftsituasjonen i Midtnorge slik at prisene her oppe ble lik resten av landet, og linjene til Sverige brukes nå mest til eksport av fornybar kraft. Etableringen av Trøndelag som pilotregion for såkalt smartgrid (elektrisk nett som kommuniserer toveis med kundene) frigjorde også kraft.

Skole og fagopplæring
Satsingen på en offentlig og desentralisert og mangfoldig videregående fellesskole i Sør-Trøndelag har vært en kjempesuksess. Trønderske elever bor lenger hjemme før de flytter hjemmefra. Våre verdiskapende kommuner har god tilgang til kompetent arbeidskraft, viktige arbeidsplasser og kulturarenaer knyttet til de videregående skolene. Oppryddingen av ressurssløseriet knyttet til den store andelen uønskede deltidsstillinger innen helse og omsorg gjorde også at flere ungdommer søkte seg som lærlinger til disse fagene, som også økte inntaket av lærlinger, noe som ble avgjørende for å opprettholde og videreutvikle velferdstjenestene i våre kommuner. Sør-Trøndelag har landets høyeste andel lærlinger med lærekontrakt.

Karakterene hos de trønderske elevene ligger over landsgjennomsnittet og flest velger realfag i denne regionen. Samhandlingsplanen mot frafall fra 2010 bidro til et mer målrettet arbeid mot frafall i videregående skole, slik at alle ungdommer nå fanges opp på en måte som gir dem grunnlag for å være til nytte med sine ressurser i samfunnet. Basis var også en økende praksisretting av de tunge teorifagene, som ble en suksess utviklet av dyktige og lærevillige lærere i den trønderske videregående skolen. Samarbeidet med ungdomsskolene skjøt fart og bidro til bedre overganger mellom ungdoms- og videregående skole etter at Stortinget reformerte ungdomsskoleutdanningen i 2011.

Lærertettheten ble økt fra 2010, og etter hvert bidro ny teknologi til en bedre og mer effektivt organisert lærerhverdag og ny pedagogikk. Vi frigjorde ressurser hos lærerne til å drive enda mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. Flere lærere fikk faglig påfyll og ny motivasjon underveis i sin lærergjerning, slik at vi greide å holde flere lærere i arbeid lenger slik at det store generasjonsskiftet i den videregående skolen i Sør-Trøndelag fikk en myk landing.

FoU
Trondheims posisjon som teknologihovedstad er styrket. Spesielt med realiseringen av Havromslaboratoriet (Ocean Space Centre), Solbygget og CO2-laboratoriene ved ECCSEL og på Tiller. Men det tverrfaglige samspillet mellom de ulike fagene på NTNU har skapt tunge og attraktive fagmiljøer innen flere sektorer. Etter Nobelprisen til Moser-ekteparet for sin forskning på hukommelse og stedssans, har Trondheim blitt et ledende miljø for hjerneforskning i internasjonal målestokk. Studenter og forskere fra hele verden kommer for å studere og forske i disse tunge fagmiljøene. Men også helseklyngen som er etablert rundt St. Olavs Hospital på Øya fostrer nye gjennombrudd i grenselandet mellom teknologi og medisin. Trondheim har over 35 000 studenter og over 6 000 forskere knyttet til NTNU – andelen internasjonale studenter har eksplodert, SINTEF, HIST og forskningsavdelinger fra bedrifter lagt til byen.

Studentene setter sitt preg på byen, men har i større grad også oppdaget resten av regionen. Bedrifter i distriktene ble dyktigere til å skape praksisplasser og legge til rette for oppgaveskriving for studentene i byen. Flere av dem flyttet senere ut og bidro til kompetanseløft og nye arbeidsplasser i distriktskommunene våre.

Offentlig sektor i Trøndelag er landets mest effektive etter tett samarbeid med fagmiljøene på NTNU og SINTEF som introduserte nye samarbeidsprosesser og ny teknologi, samtidig som flere av studentene finner spennende jobber i trønderske kommuner etter endt studium.

Finansmiljøene i Trondheim ble gradvis sterkere, og lokaliseringen av Investinor til byen i 2009 ble et lokomotiv for såkornmiljøene, og skapte et investormiljø i byen basert på Trøndelags fortrinn. Verdikjeden for nyskaping ble styrket ved at kompetente finansmiljøer i alle deler av verdikjeden kunne bidra til å løfte grundere fra alle deler av regionen opp til levedyktige bedrifter. Noen av dem ble senere internasjonale suksesser, med hovedkontor i Trøndelag.

Kultur
Med regionens vekst og desentraliserte utvikling, opplevde vi også en spennende vekst knyttet til kultur. Det trønderske filmeventyret har vart i flere år, og storfilmen om Olav den Hellige og Slaget på Stiklestad av vår egen Rune Denstad Langlo i oppkjøringen til tusenårsjubileet, har hatt internasjonal storsuksess. Verdenspremieren på Kosmorama samlet flere av filmens verdensstjerner og tidens presseoppbud under Kosmorama. ”Filmen om filmen” trekker også nye grupper pilegrimer til Stiklestad og byen. Men storfilmen står på ryggen til en eventyrlig lokal filmproduksjon. I kjølevannet av Midtnorsk Filmsenter, Filmfond og Filmkommisjon, har Trøndelag rekruttert hundrevis av nye filmarbeidere som både skriver og lager store og små filmer, men ikke minst legger til rette for en filmbransje i stadig vekst. Store filmproduksjoner legges til regionen, inkludert Jämtland, og flere trønderske skuespillere snakker trøndersk på nye filmer som formidler tidsånden fra regionen.

Museene i Sør-Trøndelag har hatt god utvikling siden samlingen i MIST. Bedre økonomi, økt profesjonalisering og ikke minst bedre formidling i samspillet som oppsto mellom Rockheims moderne teknologisenter og våre mer tradisjonelle museer. Det store trønderske kunstmuseet som samlet den fantastiske visuelle kunstarven, kombinert med kunsthall er et spektakulært byggverk designet av Snøhætta. Men også kyst- og havbrukshistorien formidles med nye virkemidler i Rissa og på Hitra.

Sammenslåingen av Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater brakte teateret nærmere folket. Nord-Trøndelag teater turnerer hele Trøndelag og kulturscenene på Røros, Oppdal, Støren, Brekstad og Frøya. Skuespillerne er ansatt begge steder og får spennende arbeidsoppgaver på toppen av de nye teaterfestivalene som ble etablert fra 2013. Flere går i teater, rett og slett.

Om somrene møtes fortsatt profesjonelle kulturutøvere og ivrige amatører i regionens mange historiske spel og festivaler. Dette bidrar til god identitetsutvikling og rekrutterer mange til kulturarbeid og -yrker.

Trøndersk pop- og rock ble ikke kvalt av historie etter etableringen av Rockheim og Rock City Namsos. Tvert imot. Rockheim ble en nasjonal suksess som har fornyet seg med jevne mellomrom, og Rock City Namsos har skapt en viktig og spennene faglig utvikling av de ulike aktørene knyttet til populærmusikken. I dette samspillet har Trøndelag blitt et arnested for nye spennende band og artister med en profesjonell tilnærming til musikken og utrykket sitt. Teknologimiljøene har bidratt til spennende utvikling av ny teknologi, og samarbeidet mellom Rockheim og Rock’n Roll Hall of Fame i Cleveland, har bidratt til at flere internasjonale teknologiselskap har etablert virksomhet i aksen NTNU-Rockheim-Rock City-HINT.

Den kanskje største suksessen i Trøndelag innen kulturfeltet er likevel det gode samspillet mellom de ulike kulturutrykkene. De profesjonelle institusjonene som symfoniorkester, opera, museene, teater, Olavsfestivalen, jazz- og kammermusikk samhandler tett og bidrar til gjensidig utvikling. Og de profesjonelle utøverne er viktige lærere og veiledere for unge amatører i hele regionen. Den kulturelle skolesekken gir flere av disse på terskelen til en profesjonell karriere en scene og muligheten til et levebrød innen kulturen.

Jakt, fiske og friluftsliv
I forbindelse med regional politisk overtakelse av ansvaret for forvaltning av de jaktbare artene og innlandsfiske i 2010, fikk hele friluftsområdet et løft i regionen.

Ved å bidra til økt tilgjengelighet, men ikke minst ved å motivere ungdommen, har dette bidratt positivt i friluftsliv- og folkehelsearbeidet i regionen.

Med det engasjementet og samarbeidet vi utløste sammen med kommunene, og ikke minst alle rettighetshaverne, fikk vi raskt på plass en helhetlig forvaltningsplan for alle jaktbare arter i hele regionen, med utgangspunkt i felles maler som alle rettighetshaverne benytter. Vi var det første fylket som fikk dette på plass. Dette redskapet ble et uvurderlig redskap for fylket som regional forvalter av miljø og artsmangfold.

Økt rekruttering til jakt og fiske har bidratt til flere kunder for rettighetshavere som selger jakt og fiskerettigheter. Videre har man ved fylkeskommunens engasjement og regionale rolle bidratt til at det flere steder i regionen ble etablert foredlingsbedrifter som tilbereder spesialiteter med utgangspunkt i vilt og fisk fra hele regionen.

Regionen har sammen med partnerskapet fokusert på helheten mellom næringsutvikling for rettighetshaverne, for å sikre tilgang for flest mulig brukergrupper, trafikksikkerhet i forhold til viltforvaltning, og ha god og sikker informasjon om status og utvikling for både jaktbare, truede og rødlistede arter.

Kjære leser. Dette er et utsnitt av et bilde på våre ambisjoner fram mot 2029. Skal vi lykkes er vi avhengige av å gjøre politiske valg og prioriteringer i dag. Det er vi rede til å gjøre. Hva som konkret kreves i neste valgperiode fram til 2015, vil du kunne lese i våre politiske manifester knyttet til de ulike satsingsområdene. Vi tror likevel det er viktig og riktig å heve blikket lenger fram, for mange av samfunnets prosesser går over tiår, og ikke enkeltår. Vi ønsker å gi politikken perspektiver. Vi ønsker et trygt Trøndelag som er fullt av pågangsmot og kreativitet også i 2029.

Kommentarer

Berit Skillingsaas Nygård sa…
Jeg vil utfordre deg på følgende område: Vi ser allerede et ganske stort skille mollom de som kan bruke digitale ressurser og de som er utenfor. Hva tenker du om det ufordringen? Gratulerer med nominasjonen og lykke til med valgkamp.
Studer Kulturløftet og Kulturskoleløftet der AP har vært sentrale, og legg inn i dine visjoner:
I 2029 har samtlige kulturskoler/ kommuner forlengst fått åpent opptak av alle barn og unge som ønsker en plass med rimelig egenbetaling og god kvalitet på tilbudet. Elevtallet er doblet siden 2010. Resultatet er flott forebyggende virkning, stryrking av integrering, lokalsamfunnenes identet, trivsel og utvikling.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .