Gå til hovedinnhold

Fedrekvote for fedrelandet og valgfrihet for familien!


Regjeringen har lagt fram en Stortingsmelding om Likelønn. Den omhandler også nye, gode foreldrepermisjonsordninger ved fødsel.

Heldigvis har ikke regjeringen hørt på de som ønsket å sette et makstak på omlag sju måneders permisjon for mor eller far etter fødsel, som en tredeling av permisjonen ville ha gitt. Eller de som ønsker seg en todeling, som ville gitt enda lavere makstid.

Regjeringens forslag er elegant. Det synliggjør ansvaret begge foreldrene har for å bidra til barnepass første året, samtidig som familien beholder valgfriheten og muligheten for at en av foreldrene (som oftest mor) kan ta lengre permisjon.

Forutsatt at regjeringens budsjettforslag blir vedtatt blir fedrekvoten tolv uker og den totale stønadsperioden 47 uker fra 1. juli 2011, om foreldrene velger permisjon med 100 pst stønad. Foreldrepermisjonen vil fordeles slik ved 100 pst stønad:

Mor: 15 uker (inkl 3 uker før fødsel)
Far: 12 uker
Valgfritt: 20 uker

Med andre ord kan foreldrene dele likt, om de vil - eller de kan velge at mor etter fødselen tar sine 12 uker+20 uker=32 uker (+3 før fødsel) - og far sine 12 uker, eller omvendt. Familien bestemmer.

Velger foreldrene 80-prosentalternativet, forlenges stønadsperioden til 57 uker, og den valgfrie delen til 30 uker. Slik at mor eller far kan være hjemme maksimalt 42 uker etter fødsel om de velger å fordele hele den frivillige delen til en av foreldrene. Dette er ikke langt unna idag, bortsett fra at fedrene får mer permisjon, og mors permisjonsandel også slås fast utover de 3 ukene før fødsel og de medisinske 6 ukene etter fødselen. Les mer i meldinga.

Fedrekvoten bra for fedrelandet
Fedrekvoten har bidratt til at menn tar mer permisjon med barna, og det igjen bidrar til at menn bidrar mer på omsorgsarenaen hjemme i årene som følger. Dette er bra for barna og for mødrene, men dette er også bra for Norge. For sammen med barnehagene, som sørger for trygt barnepass til en forholdsvis rimelig penge når foreldrene jobber, så senker mer likestilte hjem også arbeidsbelastningen på mødrene i hjemmet. Dette gjør at Norge er blant de landene med aller høyest sysselsetting i verden (tross de kunnskapsløse forsøkene fra Høyre på å framstille en annen virkelighet), samtidig som norske kvinner er på fødselstoppen i Europa. Terskelen for å få barn blir lavere når velferdssamfunnet legger til rette for det, samtidig som norske kvinner er yrkesaktive. Nedover i Europa må mange kvinner ofte velge mellom å ta utdanning, jobbe og få barn.

Fjerner vi fedrekvoten, slik Høyre vil, viser erfaringene fra Danmark at fedrene tar mindre permisjon (Aftenposten). Da øker arbeidsbelastningen på mor, og barna får se mindre til fedrene. Det er dumt for barna, for mødrene, for fedrene og for fedrelandet.

Valgfrihet!
Når fedrene har egen kvote, må også de kjipe og gammeldagse arbeidsgiverne forholde seg til det, slik at valgfriheten øker også for de fedrene som ønsker mer permisjon, men som presses av arbeidsgiver eller kolleger til å velge den bort.

Derfor er regjeringens forslag et forslag for økt valgfrihet, mens Høyre vil innsnevre valgfriheten. Familien får med regjeringens forslag godt armslag til å bestemme selv, uten innblanding fra Staten, mens fedrene får større frihet - og forventninger - til å ta 12 uker permisjon. Det er da det monner.

Kommentarer

Anonym sa…
Dette er vel og bra, men som sosialdemokrat selv, har jeg problemer med å forstå hvorfor familien selv ikke kan fordele hele permisjonen om de ønsker dette. Folk har forskjellig jobbsituasjon. I vår familie jobber mor i en "vanlig" 8-4 jobb, mens fra er i et tre-delt turnussystem som innebærer ca halvparten av årets uker fri.

Hadde vi kunnet velge, hadde mor tatt hele permisjonen, mens far kunne brukt (og ofte bruker) sine friuker til samvær med barnet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...