Trondheim vokser kraftig. Vi blir stadig flere som ønsker å bo i denne praktfulle byen.
Godt utbygde velferdsordninger som full barnehagedekning, gode - og stadig fler, nye skoler - og vilje til å fortsatt satse på bedre skoler og en bedre eldreomsorg - øker velferden og bolysten i byen.
Kunnskaps- og teknologibyen
Samtidig viser internasjonale trender at Universitetsbyene øker. "Hjernekraftverkene" våre, NTNU og Sintef, trekker kunnskapstørste ungdommer og forskere til byen - og i stadig større grad fra hele verden. NTNU og HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) har til sammen 30 000 studenter. Det betyr at hver sjette person du møter i Trondheim er student. I tillegg kommer de ansatte ved NTNU, Sintef og HiST. Dette gjør Trondheim til Kunnskapsbyen i Norge. Å rekruttere de beste og fleste studentene til Trondheim i framtida, må være viktigste arbeidsoppgave når vi snakker om framtidas Trøndelag.
Over 90 prosent av norsk industri sier de anser forskningsmiljøene i Trondheim for å være industriens viktigste (se side 12). Teknologimiljøene i Trondheim trekker både arbeidskraft, og også nye bedrifter til byen - i tillegg til alle de som popper opp av seg selv fra kunnskapsmiljøene. Rollen som Teknologihovedstad bekreftes stadig. Men skal vi lykkes enda bedre, må det bygges flere verdensklasse laboratorier.
Gode laboratorier trekker til seg de beste forskerne, skaper de beste kunnskapsklyngene, og trekker de beste studentene til seg. Gevinsten fra forskningen ved Flerfasenalegget på Tiller (der man fant ut hvordan sende olje, gass og vann i samme rør) - har både spart oljeindustrien for mange milliarder, og samtidig åpnet muligheten for felt som Ormen Lange og Snøhvit. Derfor må både byen, regionen og industrien bidra til at det satses mer på infrastruktur for forskning (se opprop om forskning). Derfor er det gledelig at Marintek viser vilje til å satse, samt at nyheten om CO2-laboratoriet er en festnyhet.
Transport
Byen vokser - og vil fortsette å vokse. Etter min mening må byen både vokse i seg selv, men også utover. Vi må både fortette og forstørre byen. Det krever en aktiv transportpolitikk.
Vi må sørge for å fortette byen slik at folk bli mindre avhengig av bilen. Veksten i Trondheim er så sterk at om vi ikke velger mer effektive transportmetoder, måtte vi før eller siden sanere bygninger langs innfartsårene for å få plass til flere biler. En buss tar ti ganger flere reisende enn en bil på samme antall kvadratmeter. Gående og syklende er også mindre arealkrevende enn bil.
Derfor taes det nå grep for å gjøre det bedre og enklere å reise med kollektivtrafikk i byen. Først ved å forbedre framkommeligheten, og dermed hastigheten for bussene, så gjennom en helhetlig gjennomgang og bedre tilpasning av rutestrukturen, og videre ved bruk av lyskryssprioritering, sanntidsinformasjon og en ny takststruktur. Dette vil ta litt tid, men vi er i gang.
Hennings Lervåg i Trondheim Kommune har skrevet en god kronikk om nettopp dette: Kollektivfelt gir rom for mer trafikk
Det er forstemmende at et ellers seriøst parti som Høyre ikke tar inn over seg dette i debatten om de nye kollektivfeltene, men i steden velger samme linje som kortsiktighetspartiet FrP i debatten om byens utvikling.
Byen bør også forstørres ved hjelp av kollektivtrafikken og bedre veger. Bedre kollektivtrafikk til omlandet vil innlemme flere i byregionen, uten at de trenger å flytte inn til byen. I en times pendleravstand fra byen, hvor du reiser kollektivt, og kan gjøre annet enn å styre bilen, kan vi forstørre byen til nesten 300 000 mennesker. Det er nå innført pendler-ruter med kvartersavganger til Melhus, Stjørdal og Orkanger. Det arbeides med vegprosjektet "Ei tim te by'n" på Fosen - og Trønderbanen frakter stadig flere passasjerer.
Elektrifisering av Trønderbanen opp til Steinkjer og til Storlien, samt flere krysningsspor mellom Hommelvik og Trondheim, vil øke frekvensen og hastigheten på toget også. Derfor er det et av hovedprosjektene som vi er enige om å prioritere i Trøndelag.
Om byregionen framstår med 300 000 mennesker, kan vi også reklamere med et arbeidsmarked som kan trekke enda flere spennende bedrifter til regionen. Ikke bare for å etablere seg i bysentrum, men også ved å ta i bruk arealer i kommunene langs transportårene inn og ut av regionens hovedstad.
Trondheim vokser, og vil fortsette å vokse. En god velferdspolitikk kombinert med en effektiv transportpolitikk og en ekstra satsing på kunnskapsmiljøene vil gjøre byen både trygg, spennende og attraktiv i framtida.
Godt utbygde velferdsordninger som full barnehagedekning, gode - og stadig fler, nye skoler - og vilje til å fortsatt satse på bedre skoler og en bedre eldreomsorg - øker velferden og bolysten i byen.
Kunnskaps- og teknologibyen
Samtidig viser internasjonale trender at Universitetsbyene øker. "Hjernekraftverkene" våre, NTNU og Sintef, trekker kunnskapstørste ungdommer og forskere til byen - og i stadig større grad fra hele verden. NTNU og HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) har til sammen 30 000 studenter. Det betyr at hver sjette person du møter i Trondheim er student. I tillegg kommer de ansatte ved NTNU, Sintef og HiST. Dette gjør Trondheim til Kunnskapsbyen i Norge. Å rekruttere de beste og fleste studentene til Trondheim i framtida, må være viktigste arbeidsoppgave når vi snakker om framtidas Trøndelag.
Over 90 prosent av norsk industri sier de anser forskningsmiljøene i Trondheim for å være industriens viktigste (se side 12). Teknologimiljøene i Trondheim trekker både arbeidskraft, og også nye bedrifter til byen - i tillegg til alle de som popper opp av seg selv fra kunnskapsmiljøene. Rollen som Teknologihovedstad bekreftes stadig. Men skal vi lykkes enda bedre, må det bygges flere verdensklasse laboratorier.
Gode laboratorier trekker til seg de beste forskerne, skaper de beste kunnskapsklyngene, og trekker de beste studentene til seg. Gevinsten fra forskningen ved Flerfasenalegget på Tiller (der man fant ut hvordan sende olje, gass og vann i samme rør) - har både spart oljeindustrien for mange milliarder, og samtidig åpnet muligheten for felt som Ormen Lange og Snøhvit. Derfor må både byen, regionen og industrien bidra til at det satses mer på infrastruktur for forskning (se opprop om forskning). Derfor er det gledelig at Marintek viser vilje til å satse, samt at nyheten om CO2-laboratoriet er en festnyhet.
Marintek sin visjon
TransportByen vokser - og vil fortsette å vokse. Etter min mening må byen både vokse i seg selv, men også utover. Vi må både fortette og forstørre byen. Det krever en aktiv transportpolitikk.
Vi må sørge for å fortette byen slik at folk bli mindre avhengig av bilen. Veksten i Trondheim er så sterk at om vi ikke velger mer effektive transportmetoder, måtte vi før eller siden sanere bygninger langs innfartsårene for å få plass til flere biler. En buss tar ti ganger flere reisende enn en bil på samme antall kvadratmeter. Gående og syklende er også mindre arealkrevende enn bil.
Derfor taes det nå grep for å gjøre det bedre og enklere å reise med kollektivtrafikk i byen. Først ved å forbedre framkommeligheten, og dermed hastigheten for bussene, så gjennom en helhetlig gjennomgang og bedre tilpasning av rutestrukturen, og videre ved bruk av lyskryssprioritering, sanntidsinformasjon og en ny takststruktur. Dette vil ta litt tid, men vi er i gang.
Hennings Lervåg i Trondheim Kommune har skrevet en god kronikk om nettopp dette: Kollektivfelt gir rom for mer trafikk
Det er forstemmende at et ellers seriøst parti som Høyre ikke tar inn over seg dette i debatten om de nye kollektivfeltene, men i steden velger samme linje som kortsiktighetspartiet FrP i debatten om byens utvikling.
Byen bør også forstørres ved hjelp av kollektivtrafikken og bedre veger. Bedre kollektivtrafikk til omlandet vil innlemme flere i byregionen, uten at de trenger å flytte inn til byen. I en times pendleravstand fra byen, hvor du reiser kollektivt, og kan gjøre annet enn å styre bilen, kan vi forstørre byen til nesten 300 000 mennesker. Det er nå innført pendler-ruter med kvartersavganger til Melhus, Stjørdal og Orkanger. Det arbeides med vegprosjektet "Ei tim te by'n" på Fosen - og Trønderbanen frakter stadig flere passasjerer.
Elektrifisering av Trønderbanen opp til Steinkjer og til Storlien, samt flere krysningsspor mellom Hommelvik og Trondheim, vil øke frekvensen og hastigheten på toget også. Derfor er det et av hovedprosjektene som vi er enige om å prioritere i Trøndelag.
Om byregionen framstår med 300 000 mennesker, kan vi også reklamere med et arbeidsmarked som kan trekke enda flere spennende bedrifter til regionen. Ikke bare for å etablere seg i bysentrum, men også ved å ta i bruk arealer i kommunene langs transportårene inn og ut av regionens hovedstad.
Trondheim vokser, og vil fortsette å vokse. En god velferdspolitikk kombinert med en effektiv transportpolitikk og en ekstra satsing på kunnskapsmiljøene vil gjøre byen både trygg, spennende og attraktiv i framtida.
Kommentarer