Om Trondheim som byfylke og Richard Florida...

Her om dagen ble jeg intervjuet pr mail av Mandag Morgen. Bakgrunnen var et intervju med den amerikanske professoren Richard Florida i Mandag Morgen. 

Jeg har lest de første bøkene hans, og han har foretatt interessante analyser, men jeg tilhører dem som mener det ikke nødvendigvis gjør ham til en god rådgiver. Hans teorier passer bedre på svære byer og regioner i Amerika, Asia og på kontinentet i Europa, enn på små norske byer. Og han forstår ikke innovasjons- og verdiskapings-systemene i en råvarebasert velferdsnasjon som Norge. Men han er morsom å høre på, og han ansporer til nye tanker. Og det er bra.

Hans viktigste bidrag har vært å få flere til å forstå at innovasjon krever stadig større nærhet mellom dedikerte mennesker, og at tilrettelegging for menneskevennlige bosamfunn derfor blir avgjørende faktorer når man skal legge til rette for innovasjon og verdiskaping. I så måte er det en direkte sammenheng mellom de nordiske velferdssamfunnene og produktivtetsveksten vi har opplevd de siste 10-20 årene.

Gjengir epost-intervjuet her (deler av det er også på trykk i papirutvgaven Mandag Morgen 15. september):

1. Hva er deres strategi for å bli en konkurransedyktig byregion som kan vinnen konkurransen om arbeidskraften, og spesielt høyt utdannet arbeidskraft som blir stadig viktigere i kunnskapsøkonomien?

Vi jobber systematisk for å sikre rammevilkårene for våre ”Hjernekraftverk” ved NTNU og Sintef. Det er 30 000 studenter i Trondheim – og det betyr at hver sjette du møter i byen er student. I tillegg kommer alle vitenskapelig ansatte ved universitetet, høgskolen og Sintef.

Behovet for opprusting av laboratoriefunksjoner, samt å legge til rette for å utvikle Universitetet og Høgskolen i byen er viktige satsingsområder. Videre jobbes det aktivt med å gjøre det enklere for utlendinger å studere, forske og arbeide i regionen, blant annet jobbes det med å etablere et servicesenter som skal gjøre det enklere og tidsbesparende for innflyttere å etablere seg i byregionen.

Med så mange studenter og så mye kompetanse, har byregionen et godt utgangspunkt for å trekke nye bedrifter. Derfor har vi etablert Access Mid-Norway, som jobber med å flagge inn nye bedrifter.

Videre har byen satset tungt på gode velferdsløsninger med full barnehagedekning, fullstendig opprusting av byens skoler og en sterk satsing på eldreomsorgen. Dette er vesentlige grunnstrukturer for å øke bolysten – og for øvrig momenter som Richard Florida bommer litt på i sine analyser. Norge har høy konkurranseevne og høy produktivitet blant annet på grunn av gode velferdsordninger som frigjør arbeidskraft, og en god bredde i utdanningen, som øker det generelle kunnskapsnivået og dermed omstillingsevnen i arbeidsstokken.

Hvordan skal dere bli en enda mer attraktiv by?

Ved å satse enda sterkere på kunnskapsbyen og Teknologihovedstaden Trondheim. Videre er det viktig å fortette byen innover, og forstørre byen utover. Derfor legger vi nå om kollektivtrafikken for å øke kvaliteten på den innen byen og knyttet til pendlerområdene. Ved bedre kollektivtrafikk, kan vi forstørre byområdet til om lag 300 tusen mennesker, og dermed bli attraktiv for bedriftsetableringer som krever et større arbeidsmarked enn dagens bygrense inneholder.

Videre følges all denne satsingen av et kraftig kulturløft de siste årene, noe som har omdefinert byen fra å være en stor småby til å ha gode smakebiter i grenselandet opp mot å være en bitteliten storby.

2. Satser dere på økt spesialisering hvor dere profilerer dere på visse områder?

Velferd, Kunnskap og Teknologi.

3. Søker dere tettere samarbeid med andre byeregione for å være en slags motmakt til Oslo-dominansen? Hva er problemet i dag?

Vi støttet aktivt arbeidet med en regionreform i Norge, slik at man kunne få kontroll med flere maktmidler for å påvirke egen utvikling i Trøndelag. Når denne reformen har endt i ingenting, mener vi det er riktig å satse sterkere på byregionene. De største byregionene i Norge bør derfor få kontroll med samme type virkemidler som Oslo – og kunne operere som byfylker med tilsvarende portefølje som Oslo.

Hovedutfordringen med Oslo er at det skjer en opphoping av beslutninger i hovedstaden, men Oslo er ikke hovedkonkurrenten til Trondheim. Det er først og fremst verdiskapende regioner som Stavanger-regionen og Øresund-regionen.

4. Eller er det viktigere å bygge et tettere samarbeid også mot Oslo, gjennom mer effektiv infrastruktur og større arbeidsmarked etc, slik at norske byer står bedre rustet i den global økonomien? Konkurransen om kompetent arbeidskraft er jo global?

Oslo har lite å bidra med for å styrke norske storbyer, derfor er det også lite effektivt at flere beslutninger knyttet til viktige rammevilkår fattes i ulike direktorater, departementer, organisasjoner og pressgrupper som stort sett ser verden fra et lite verdiskapende vindu i hovedstaden.

5. Hvordan oppfatter dere hovedstadsrollen til Oslo? Hvor viktig er en attraktiv hovedstad for deres regionale utvikling?

Flere beslutninger burde flyttes ut fra Oslo-gryta. Det er lite effektivt å sentralisere mer og mer. Det gjør regionene lite smidige til å konkurrere internasjonalt. I et nettverkssamfunn må også sentralistene i Norge forstå at kompetansen og smidigheten finnes lokalt og regionalt. Det tar for lang tid å agere gjennom offentlige og private byråkratier når vi skal legge til rette for et mer slagkraftig kunnskapsmiljø og verdiskapende bedrifter i Trøndelag.

6. Er Oslo-dominansen et problem?

Oslo-sentralismen er et problem. Men Oslo er ingen konkurrent til Trondheim. Det er det Stavanger (til dels Bergen) og Øresund som er, samt at ”Nord-Norge-romantikken” kan medføre at det fattes ineffektive beslutninger når det gjelder den nasjonale arbeidsdelingen.

7. Må Oslo i større grad være en motor i et nettverk av regionale hovedsteder?

Oslo representerer ingen avgjørende ressurs for Trøndelag. I stadig større grad må man til Oslo for å snakke med toppen av byråkratiet og beslutningstakerne. Når det gjelder innovasjonskraft, kunnskap, teknologi og verdiskaping, reiser vi nordover, vestover eller sørover til kontinentet.

8. Eller er det viktigere at regionale byregioner styrker seg i konkurransen mot Oslo? Og hvordan?

Først og fremst ved at man får kontroll med flere av de beslutningene som omhandler viktige rammevilkår for kunnskapsbedrifter og –miljøer, som i dag styres gjennom sentraliserte private eller offentlige byråkratier. De største byregionene i Norge må få byfylkestatus slik som Oslo har, samt at flere beslutninger må flyttes ut fra sentraliserte byråkratier.

9. Frykter dere at hovedkontor og ”hjerneflukten” skal trekke mot Østlandet og Oslo? En situasjon hvor Oslo støvsuger landet for talenter?

Vi frykter ikke hjerneflukt til Østlandet og Oslo, men heller vestover og sørover til kontinentet. Det skal investeres over 100 mrd kroner i Norskehavet i årene som kommer. Det bygges et ”state-of-the-art”-sykehus på Øya i Trondheim. Det gjennomføres og planlegges store laboratorieinvesteringer knyttet til NTNU/Sintef. Hjernene som knekke disse nøttene må vi importere fra hele landet, men ikke minst fra utlandet. Det er det vi jobber med.

Vi vil kjempe for å beholde viktige hovedkontorfunksjoner i Trøndelag, men også jobbe aktivt for å få etablert flere hovedkontor knyttet til FoU innen store selskap i regionen. Det skaper flere arbeidsplasser for ferdigutdannende studenter, større mangfold, sterkere innovasjon og større attraktivitet for å flagge inn nye bedrifter. Samtidig styrker det NTNU og Sintef med nærhet til slike miljøer.

11. Andre kommentarer?

R. Florida har vist noen gode sammenhenger, men må justeres om han skal brukes i en bitteliten velferdsnasjon som i stor grad har blitt og blir styrtrik på avansert utvinning av råvarer hentet under store havdyp offshore, energiproduksjon, høsting av havet og skogen, samt vår maritime tradisjon. Derfor funker han til dels på tjenestebyen Oslo, men ikke like godt der Norges rikdom skapes eller innoveres. Det hjelper ikke kun med de tre T’ene for Trondheimsregionen eller Stavanger-regionen, selv om Trondheim kanskje har noe å lære av feks Boston (students, business) for å finne tips og triks for videre utvikling og tilrettelegging for sine kunnskapsmiljøer.

Har faktisk blogga om noe som er i nærheten av dette temaet: http://toreoblogg.blogspot.com/2008/09/trondheim-vokser.html

Foto: STFK