Trøndelag Teater har de siste årene vært en suksess. Det skyldes ikke minst dyktige ansatte, gode skuespillere og flinke teatersjefer med teft for hva vi trøndere ønsker oss på scenen.
Nå starter prosessen med å finne Otto Homlungs etterfølger etter at åremålet hans løper ut. I den forbindelse kan det være fornuftig at eierne av teateret anlegger en bredere debatt om hvilken identitet og rolle vi ønsker Trøndelag Teater skal ha. En grundig prosess vil også kunne klargjøre hvilken teatersjef vi etterspør for framtida. Kanskje vil det også lette rekrutteringen om rollen som teatersjef og direktør i teateret i framtida er delt noenlunde slik redaktør og direktør er delt i mediehusene? Slik at teatersjefen har et uomtvistelig ansvar for det kunstneriske, mens direktøren ”styrer butikken”.
Det er ikke behov for å snu opp ned på måten teateret drives på i dag. Ei heller hvilken profil forestillingene skal ha, men kanskje ligger det spennende videreutviklingsmuligheter i rollen Trøndelag Teater kan spille i forhold til andre scenekunstmiljøer og andre kunst- og kulturarter i regionen?
Nord-Trøndelag Teater har nå fått status som regionteater og ønsker å utvide sin turnevirsomhet også til Sør-Trøndelag. Det vil kunne gi gode teateropplevelser for flere i Trøndelag. Samtidig må det da avklares finansiering mellom fylkeskommunene. Sør-Trøndelag er med å finansiere Trøndelag Teater som institusjonsteater for hele regionen, så kanskje finnes det muligheter for å etablere samhandlingsmodeller som gjør det mulig å se institusjonsteateret og turneteateret mer i sammenheng? Det kan kanskje gi flere oppdrag til skuespillerne begge steder, både på scenen i Trondheim og på turné omkring i regionen?
Teaterhuset Avant Garden bringer mange spennende og nytenkende gjestespill til scenen sin Trondheim, og bidrar til å fylle Den kulturelle skolesekken med spennende scenekunst for barn og unge i Sør-Trøndelag. Samtidig er det slik at mange teatervenner ikke har oppdaget den skatten som Avant Garden forvalter. Kanskje kunne det vært mulig å gi Avant Garden ansvaret for å fylle Studioscenen på Trøndelag Teater, og dermed også bli en del av markedsføringsmuskelen til institusjonsteateret? Da vil kanskje scenekunst-tilbudet til regionens befolkning framstå som enda mer mangfoldig. Det kan til og med skape økt mangfold og aktivitet i teaterhuset.
Det samme gjelder for andre frie teatergrupper som skaper seg sine egne scener, ofte for barn. Tenk om vi kunne etablere en fast scene for barneteater i byen – ivaretatt av både Trøndelag Teater, Avant Garden, de frie teatergruppene og kanskje innimellom et (nord)trøndersk turneteater på vei forbi? Det vandrer mange gode barneforestillinger rundt omkring i Den kulturelle skolesekken, men som Eldbjørg Raknes poengterte under kunstnermøtet 14. november, er det ikke mange av disse som har en scene hvor vi som foreldre kan ta med våre barn å få ta del i dette utenom skoletid.
Videre bør en slik grundig diskusjon også ta opp i seg hvordan vi i større grad kan få til samspill med andre kulturuttrykk i regionen. Enten det er de store kulturfestivalene som Kosmorama, UKA og Olavsfestdagene, eller Kammermusikk- og Jazzfestivalen, eller bokdager osv…
Vi bygger videre nå møysommelig opp et film-miljø i Trøndelag. Midtnorsk Filmsenter og Filmfondet vårt finansierer allerede mer film av og med trøndere. Kombinasjonen med et levende og mangfoldig scenekunst-miljø og et stadig sterkere film-miljø, vil også kunne gi oss mange store opplevelser både på scene og lerret i årene som kommer. Kan hende øker også interessen for teateret når skuespillerne våre blir lokale, regionale og nasjonale stjerner på filmhimmelen? Kanskje blir det lettere å dra enda flere ungdommer inn til scenekanten, og kanskje vil det øke rekrutteringen til både scenekunst- og film-miljøet om flere filmer fra omgivelser vi kjenner oss igjen i, her i Trøndelag får gjennomslag? Det går an å drømme seg til at om noen år ville Berlinerpoplene kanskje vært en heltrøndersk produksjon, bare vi lykkes tilstrekkelig med oppbyggingen av kompetansen og mulighetene som ligger i samspillet mellom film og scenekustmiljøene våre.
Hver sommer er det godt samspill mellom Trøndelag Teaters profesjonelle krefter og amatørskuespillere rundt omkring på de historiske spelene. Hva om vi fikk til mer av dette samspillet også i resten av året?
Da styret i Trøndelag Teater nylig var på studietur til København, besøkte vi blant annet anneks-scenen til Betty Nansen Teateret – Edison. Der så vi en forestilling fra C:TACT – Betty Nansen Teaterets integrasjons- og utdannelsesprosjekt. Unge mennesker, både utenlandske og danske mellom 15 og 25 år forteller sine historier med profesjonell hjelp til oppsetning og formidling fra teaterets instruktører og skuespillere. Kanskje kan vi også se det samme her i regionen? De profesjonelle kreftene på Trøndelag Teater i samspill med ungdommer utenfor teaterhuset, feks på Svartlamon eller på Kolstad.
Jeg husker ennå ”En mann må gjøre det han må” med Lasse Kolsrud i et lager på Trøndelag Teater for om lag 15-20 år siden, med ølservering bakerst i lokalet. Det stimulerte min teaterinteresse som ung.
Trøndelag Teater er et godt teater, men vi kan alltids bli enda bedre. Vi kan få enda flere til å gå i teater (spesielt byens tretti tusen studenter). Kan vi skape større bredde og rekruttere flere studenter og unge til å bli glade i scenekunst, om vi greier å sprenge grensene og bruke ressursene litt mer kreativt i samspill også utenfor det flotte teaterhuset vi har?
Det kan godt tenkes at noen av disse innspillene er urealistiske i forhold til kunstneriske og økonomiske forhold, men det er nå vi må ta debatten om Trøndelag Teaters identitet, om vi skal klargjøre profilen fram mot ansettelsen av ny teaterdirektør.
2008 er utropt til Mangfoldsåret. Mangfold og mot er viktige ingredienser for kreativitet og opplevelse. Er Trøndelag Teater modig og grensesprengende nok?
Nå starter prosessen med å finne Otto Homlungs etterfølger etter at åremålet hans løper ut. I den forbindelse kan det være fornuftig at eierne av teateret anlegger en bredere debatt om hvilken identitet og rolle vi ønsker Trøndelag Teater skal ha. En grundig prosess vil også kunne klargjøre hvilken teatersjef vi etterspør for framtida. Kanskje vil det også lette rekrutteringen om rollen som teatersjef og direktør i teateret i framtida er delt noenlunde slik redaktør og direktør er delt i mediehusene? Slik at teatersjefen har et uomtvistelig ansvar for det kunstneriske, mens direktøren ”styrer butikken”.
Det er ikke behov for å snu opp ned på måten teateret drives på i dag. Ei heller hvilken profil forestillingene skal ha, men kanskje ligger det spennende videreutviklingsmuligheter i rollen Trøndelag Teater kan spille i forhold til andre scenekunstmiljøer og andre kunst- og kulturarter i regionen?
Nord-Trøndelag Teater har nå fått status som regionteater og ønsker å utvide sin turnevirsomhet også til Sør-Trøndelag. Det vil kunne gi gode teateropplevelser for flere i Trøndelag. Samtidig må det da avklares finansiering mellom fylkeskommunene. Sør-Trøndelag er med å finansiere Trøndelag Teater som institusjonsteater for hele regionen, så kanskje finnes det muligheter for å etablere samhandlingsmodeller som gjør det mulig å se institusjonsteateret og turneteateret mer i sammenheng? Det kan kanskje gi flere oppdrag til skuespillerne begge steder, både på scenen i Trondheim og på turné omkring i regionen?
Teaterhuset Avant Garden bringer mange spennende og nytenkende gjestespill til scenen sin Trondheim, og bidrar til å fylle Den kulturelle skolesekken med spennende scenekunst for barn og unge i Sør-Trøndelag. Samtidig er det slik at mange teatervenner ikke har oppdaget den skatten som Avant Garden forvalter. Kanskje kunne det vært mulig å gi Avant Garden ansvaret for å fylle Studioscenen på Trøndelag Teater, og dermed også bli en del av markedsføringsmuskelen til institusjonsteateret? Da vil kanskje scenekunst-tilbudet til regionens befolkning framstå som enda mer mangfoldig. Det kan til og med skape økt mangfold og aktivitet i teaterhuset.
Det samme gjelder for andre frie teatergrupper som skaper seg sine egne scener, ofte for barn. Tenk om vi kunne etablere en fast scene for barneteater i byen – ivaretatt av både Trøndelag Teater, Avant Garden, de frie teatergruppene og kanskje innimellom et (nord)trøndersk turneteater på vei forbi? Det vandrer mange gode barneforestillinger rundt omkring i Den kulturelle skolesekken, men som Eldbjørg Raknes poengterte under kunstnermøtet 14. november, er det ikke mange av disse som har en scene hvor vi som foreldre kan ta med våre barn å få ta del i dette utenom skoletid.
Videre bør en slik grundig diskusjon også ta opp i seg hvordan vi i større grad kan få til samspill med andre kulturuttrykk i regionen. Enten det er de store kulturfestivalene som Kosmorama, UKA og Olavsfestdagene, eller Kammermusikk- og Jazzfestivalen, eller bokdager osv…
Vi bygger videre nå møysommelig opp et film-miljø i Trøndelag. Midtnorsk Filmsenter og Filmfondet vårt finansierer allerede mer film av og med trøndere. Kombinasjonen med et levende og mangfoldig scenekunst-miljø og et stadig sterkere film-miljø, vil også kunne gi oss mange store opplevelser både på scene og lerret i årene som kommer. Kan hende øker også interessen for teateret når skuespillerne våre blir lokale, regionale og nasjonale stjerner på filmhimmelen? Kanskje blir det lettere å dra enda flere ungdommer inn til scenekanten, og kanskje vil det øke rekrutteringen til både scenekunst- og film-miljøet om flere filmer fra omgivelser vi kjenner oss igjen i, her i Trøndelag får gjennomslag? Det går an å drømme seg til at om noen år ville Berlinerpoplene kanskje vært en heltrøndersk produksjon, bare vi lykkes tilstrekkelig med oppbyggingen av kompetansen og mulighetene som ligger i samspillet mellom film og scenekustmiljøene våre.
Hver sommer er det godt samspill mellom Trøndelag Teaters profesjonelle krefter og amatørskuespillere rundt omkring på de historiske spelene. Hva om vi fikk til mer av dette samspillet også i resten av året?
Da styret i Trøndelag Teater nylig var på studietur til København, besøkte vi blant annet anneks-scenen til Betty Nansen Teateret – Edison. Der så vi en forestilling fra C:TACT – Betty Nansen Teaterets integrasjons- og utdannelsesprosjekt. Unge mennesker, både utenlandske og danske mellom 15 og 25 år forteller sine historier med profesjonell hjelp til oppsetning og formidling fra teaterets instruktører og skuespillere. Kanskje kan vi også se det samme her i regionen? De profesjonelle kreftene på Trøndelag Teater i samspill med ungdommer utenfor teaterhuset, feks på Svartlamon eller på Kolstad.
Jeg husker ennå ”En mann må gjøre det han må” med Lasse Kolsrud i et lager på Trøndelag Teater for om lag 15-20 år siden, med ølservering bakerst i lokalet. Det stimulerte min teaterinteresse som ung.
Trøndelag Teater er et godt teater, men vi kan alltids bli enda bedre. Vi kan få enda flere til å gå i teater (spesielt byens tretti tusen studenter). Kan vi skape større bredde og rekruttere flere studenter og unge til å bli glade i scenekunst, om vi greier å sprenge grensene og bruke ressursene litt mer kreativt i samspill også utenfor det flotte teaterhuset vi har?
Det kan godt tenkes at noen av disse innspillene er urealistiske i forhold til kunstneriske og økonomiske forhold, men det er nå vi må ta debatten om Trøndelag Teaters identitet, om vi skal klargjøre profilen fram mot ansettelsen av ny teaterdirektør.
2008 er utropt til Mangfoldsåret. Mangfold og mot er viktige ingredienser for kreativitet og opplevelse. Er Trøndelag Teater modig og grensesprengende nok?
Kommentarer
Fylkesordfører og styremedlem ved Trøndelag Teater har i intervjuer og kronikker lagt opp til en diskusjon om teatrets rolle og identitet i regionen. Vi er enige med fylkesordfører Tore O. Sandvik om at diskusjon og debatt er viktig og riktig omkring drift og organisering av teatret. Dette er også det rette tidspunktet i og med at vi skal ha en ny teatersjef i 2010. Vi er derimot skuffet over styremedlem Tore O. Sandviks manglende kunnskaper om teaterdrift.
Han står opp som Bjørnstjerne Bjørnson med ønsker og gode vyer, men mangler røtter i realiteter og fakta. Vi hadde forventet at styremedlemmet hadde satt seg bedre inn i årsakene til at det i visse perioder finnes tomme lokaler ved teateret. Teatret drives pr. i dag maksimalt ut i fra de ressursene vi rår over. Dette kan illustreres med at vi hvert år for en rekke ansatte må søke arbeidstilsynet om dispensasjon for utvidet overtid. Utvidet drift trenger flere nye stillinger hos teknisk og administrativt personale.
Vi er også svært overrasket over at Sandvik foreslår å overlate Studioscenen til Teaterhuset Avant Garden. Studioscenen er på mange måter det mest kreative og spennende teaterrommet vi har. Dette bruker vi til eksperimentering og nybrottsarbeid innen teaterkunsten. Skal den muligheten for kunstnerisk lekenhet og eksperimentering som finnes her fratas Trøndelag Teater? Vi må minne Tore O. Sandvik på at vi har et godt samarbeid med Teaterhuset Avant Garden, og har samarbeidet om gjestespill ved flere anledninger der vi bistår med lokale, teknisk bistand, økonomi og markedsføring. Det synes som om fylkesordføreren ikke har fått med seg at vi i 2007 har hatt åtte gjestespill på teatret i samarbeid med Carte Blanche, Jo Strømgren Kompani, Cirka Teater, Grusomhetens Teater, Teaterhuset Teater Avant Garden m.m. Vi kan sikkert bli dyktigere og få inn flere gjestespill, men det forundrer oss at styremedlemmet Sandvik ikke er klar over denne aktivitet. I november og desember har vi tre gjestespill på Studioscenen i en periode der den ikke benyttes til egen produksjon. Vi vil også påpeke at det hver uke er Lørdagscafé i Theatercafeén, der profesjonelle og amatører innen teater og musikk boltrer seg.
Til sist og kanskje viktigst - Trøndelag Teater er nettopp et teater. Vi skal drive med teatervirksomhet i Trondheim og omliggende region inkludert turneer/gjestespill heter det i vedtektene for teatret. I 2007 har teatret hatt 8(!!) norske urpremierer. Det har ikke nødvendigvis gitt kroner i kassa, men vi har til de grader oppfylt det som er vår misjon. Trondheim har allerede et kulturhus som heter Olavshallen, det er etter vår mening ikke hensiktsmessig at Trøndelag Teater går Olavshallen i næringa som kulturhus. Hovedscenen ved Trøndelag Teater er teatrets finansielle lokomotiv. Skal vi ta pause på Hovedscenen for å slippe til festivaler, bokdager, med mer? Hvordan tenker fylkesordføreren å finansiere dette? Så vidt oss bekjent er ikke fylkeskommunens økonomi en utømmelig sareptas krukke.
Vi er klar for debatt innenfor realistiske rammer, og vi som ansatte setter pris på den tilliten Tore O. Sandvik viser oss. Staben ved Trøndelag Teater er høyst profesjonell og dyktig og ønsker at flere skal kunne benytte seg av vårt hus og vår kompetanse. Men ut i fra de ressursene vi rår over i dag, har vi nok med å gjennomføre det som forventes og kreves av oss i dagens situasjon.
Det er ikke som det står i sangen: ”jo flere vi er desto bedre er det, bare vi er venner så er det plass….”.
På vegne av teknisk /administrativt ansatte
Trøndelag Teatertekniske Fagforening