Gå til hovedinnhold

Norsktentamen for 10. klasse...


Mellom kl 0815 og 1430 skal norske 15 åringer kladde og føre inn en hovedmålsstil og en sidemålsstil med temaet Reise. Dette skal skje i to forskjellige sjangre. Hovedmål skal skrives i sakprosa og sidemålsstilen skal være skjønnlitterær. På toppen av dette skal elevene velge mellom feks novelle, eventyr, fortelling eller skuespill innen den skjønnlitterære sjangeren, og mellom feks leser-, debattinnlegg, artikkel, essay, kåseri, reportasje, biografisk tekst eller intervju innen sakprosa-sjangeren. Alle disse inndelingene innen hver sin sjanger har også sine regler som det skal skrives innen.

Etter å ha øvd på dette sammen med datteren min, må jeg bare si at om det var meg selv som skulle gå opp til denne tentamen, så ville jeg ha hatt store problemer med å skrive gode tekster innen begge sjangrene og begge målformene på den tiden som er til rådighet. Spesielt om jeg skulle finne på å la meg fascinere av oppgaven og dermed la historien drives litt framover og dermed ta av tentamenstiden.

Som voksen har jeg masse erfaring med å disponere tid til ulike oppgaver, og vet hvor vanskelig det er, og hvor mye erfaring som kreves for å lykkes med det rent kvalitativt. Og det er kanskje det jeg reagerer mest på når det gjelder nivået som er lagt for 15-åringene våre; de inviteres i realiteten ikke til å prioritere kvalitet gjennom å fordype seg i en tekstproduksjon gjennom en hel tentamensdag. De må i realiteten fare med "harelabben" over innholdet for å rekke å både kladde og føre inn to forskjellige tekster på to forskjellige målformer i to forskjellige sjangre, som krever sitt av de reglene for sjangerskriving de har lært på skolen.

Dette må jo være en oppskrift på å drepe skrivegleden, spesielt når vi vet hvor mange som strever med de grunnleggende norskkunnskapene. Tentamens- og eksamensoppgavene i norsk for 10. klasse definerer jo også på en måte hva som er den viktigste kunnskapen elevene skal ha med seg ut av grunnskolen i norsk. Har vi nå havnet der at det er sjangerregler og ikke grunnleggende skriveferdigheter og -glede norske ungdommer skal ha med seg ut av grunnskolen?

Selv har jeg en jobb som innebærer mye skriftlig og muntlig kommunikasjon. Jeg kjenner få, utenom profesjonelle journalister og fagfolk på universitetet som daglig er opptatt av sjanger-reglene. Jeg håper inderlig det finnes en dypere plan for det som nå er satt som de viktigste norskkunnskapene i grunnskolen iscenesatt gjennom tentamensoppgavene.

Lenke til norskoppgaven finner du her: http://eksamen.udir.no/eksempel/H07/nor/startbo.html

Kommentarer

Anonym sa…
Ada og Iwar er helt enige. Ada tok den samme tentamen på torsdag og kom hjem med de samme frustrasjonene. Opplegget stinket og hennes far er redd at slike opplegg går ut over kreativiteten.

Det føles mer som om tanken var produksjon isteden for å skape en levende tekst.

Iwar Arnstad
Anonym sa…
Jepp, det er dette som skjer når den postmoderne, "frigjorte" eleven skal "realisere seg" i en individbasert og ikke minst prestasjons- framfor kunnskapsbasert skole smidd i formen til Hernes og Clemet.
Anonym sa…
Vet noen av dere hva selve oppgaven var?
Hadde satt kjempe pris på den=)
Anonym sa…
Skulle ønske jeg kunne funni ut det selv, har denne eksamen i morgen ;P
Anonym sa…
It is actually a great and useful piece of information.
I'm happy that you just shared this helpful information with us. Please stay us informed like this. Thanks for sharing.
my web site > The African Mango Secrets

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...