Gå til hovedinnhold

Landsmøtetale 2015

Her er talen min etter Jonas´ sin tale om den politiske situasjonen. Den handler om de lengeværende barna.

Kjære landsmøte!

Norge kan ikke ta imot all verdens flyktninger. Vi kan ikke løse all verdens nød. Og selv om vi er blant de rikeste og mest harmoniske samfunn som noensinne har eksistert, kan vi ikke la et ubegrenset antall mennesker få opphold i Norge. Vi må prioritere de menneskene som trenger beskyttelse og hjelp fra oss mest, først. Da må mange av de som kommer hit, voksne og barn, reise hjem igjen - for vi trenger rom for andre som trenger oss mer.

Få er uenige om dette. Det er egentlig bred enighet om hovedtrekkene i norsk innvandringspolitikk.

Vi har ikke lange nok armer til å favne alle, tross vår rikdom, men vi må ha plass nok i hjertet til dem.

En streng, men rettferdig innvandringspolitikk må også være verdig. Og vi må være like opptatt av å være rettferdige som strenge. Det henger sammen. Men det er ikke rettferdig at barn som vokser opp og blir til norske barn, etter mange år blir sendt ut til et fremmed land. Selv ikke om foreldrene har opptrådt ulovlig. Det strider både mot følelsene og mot fornuften vår.

Så er ikke dette enkelt.
Det kan og skal ikke være slik at du kan komme til Norge, få avslag på søknaden om beskyttelse, skjule din identitet og trenere utreise slik at du til slutt sikrer opphold for deg å familien din. Asylinstituttet er avhengig av at du forteller hvem du er og hvor du kommer ifra.

Men det er ikke alltid vond vilje som ligger bak manglende avklart identitet, eller at man blir igjen i landet. Det kan både skyldes manglende muligheter til å dokumentere hvem du er, eller at Norge mangler returavtale med landet du kommer fra.

I slike tilfeller MÅ vi beskytte barna, i tråd med det vi vedtok på forrige landsmøte, og senere har vært med på å stemme inn i både Grunnloven og i behandlingen av stortingsmeldingen om "Barn på flukt"; Barnets beste skal løftes høyere og telle mer.

Evalueringen i ettertid viser at denne tydeliggjøringen har virket, og at flere barn som hadde vært lenge i Norge fikk opphold, men vi er ikke i mål. Fortsatt er det for mange lengeværende barn som sendes ut.

Høyesterett har nå stadfestet at "ved avveiningen mot andre interesser [herunder utlendingspolitiske overveielser] skal hensynet til barnets beste ha stor vekt – det er ikke bare ett av flere momenter i en helhetsvurdering: Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen". Sitat slutt.

På dette landsmøtet må vi si klart ifra om at dette er en presisering i tråd med Arbeiderpartiets politikk: Vi vil ta ansvar for de lengeværende barna, og vi vil følge opp dette i både politikk og retorikk framover. Barna skal ha sitt eget rettsvern. De er våre barn. De er vårt ansvar.

Takk for oppmerksomheten.


- Posted using BlogPress from my iPad

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...