Kjære landsmøte!
Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes ikke minst vår avhengighet av havet, kombinert med langsiktig tenkning og marinteknisk kunnskap, teknologi og kompetanse.
Nær 70 prosent av jordens overflate er dekket av hav. Omlag 80 prosent av verdenshavene er dypere enn 3.000 meter. Det dypeste området for menneskelig aktivitet idag er Tobago-feltet på 2900 meters dyp i Mexico-gulfen. Disse svære havoverflatene og de enorme dypene, er det som kalles for havrommet. Og der spesielt USA har forsket og skapt teknologi for å erobre verdensrommet, har Norge vært en stormakt i havrommet. Både når det gjelder skipsfart, fiskeri/havbruk, olje/gass og god miljøforvaltning. Likevel er det slik at det internasjonalt er forsket mer på verdensrommet enn på havrommet.
Vi vet at vi blir 2 mrd flere mennesker på jorda, samtidig som økt press på land- og matjord, klimakrisa og energimangel vil redusere jordas evne til å produsere nok mat og energi på landjorda.
Grensene for det globale uttaket av villfisk er nådd, og har vært stabilt de siste 50 årene. Det betyr at verdens behov for proteiner må dyrkes i havet. Men foreløpig mangler vi god nok kunnskap og god nok teknologi for dekke etterspørselen fra en økende befolkning på en miljøforsvarlig måte.
Kjære landsmøte! Det er i havrommet vi kan finne svarene og ressursene som kan bidra til å løse de globale utfordringene knyttet til mat, energi og klima.
Det pågår nå et internasjonalt kappløp om havrommet. Norge er fortsatt en stormakt, men det er ikke en selvfølge at vi vil beholde denne posisjonen i framtida. Skal vi beherske våre store havområder, må vi utvikle ny kunnskap og ny teknologi.
Det omfattende forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge" skriver at Norge er i besittelse av tre såkalte "globale kunnskapsnav" – områder der vi har en sterk posisjon og særlige fortrinn. De tre områdene er offshorenæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Alle tre er direkte knyttet til havrommet.
Marinteknisk forskning og utvikling har vært avgjørende for utvinningen av olje/gass, skipsfart, fiskeri/havbruk og god miljøforvaltning av havrommet. Forskningen har gitt viktige bidrag til utviklingen av Norge som en stormakt innen disse områdene, og ikke minst til nasjonens økonomiske utvikling.
Kjære landsmøte! Derfor er det nødvendig at Norge fortsetter å bygge kunnskap og utvikle teknologi for havrommet.
Selv om 2/3 av kloden er dekket av vann, vet vi sannsynligvis mer om verdensrommet enn vi vet om havrommet. Mange av svarene på framtidas ressursutfordringer vet vi ligger i havet, derfor må vi forske mer på havet. Norge har kunnskapen, rikdommen og beliggenheten som skal til. Vi har et ansvar for å bidra til nye kunnskaps- og teknologi-gjennombrudd. Da trenger vi enda mer avanserte, dype og attraktive laboratorium.
Vi vil ta Norge videre, derfor er dette en sak for Arbeiderpartiet å løfte. For framtidig verdiskaping, for svar på de store utfordringene og for å erobre nye områder i det enorme havrommet som omslutter kysten vår.
- Posted using BlogPress from my iPhone
Kommentarer