Mine minneord på vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Arbeiderparti og AUF for 17-årige Sondre Kjøren som omkom på Utøya.
Kjære Jan Erik! Kjære Nina og Steinar! Kjære Erlend og Henning!
Statsråd, ordfører. Kjære alle dere som sørger.
Sondre reiste med AUF til trygge Utøya, som også var min ungdoms paradis. Stedet hvor engasjerte ungdommer fra hele landet møtes for å snakke sammen om framtida, inspirere hverandre, spille fotball, synge rundt leirbålene, vandre kjærlighetsstien og få nye venner fra hele landet, eller blant alle de internasjonale gjestene.
Et sted som skapt for en livsglad gutt med et uvanlig engasjement. AUFs superverver og et gryende politisk talent.
Ondskapen som hjemsøkte øya denne dagen tok liv på måter vi ikke kan forstå. Sondre var en av de som ikke kom hjem. Det er ikke til å fatte.
Kjære familie! Som pappa til snart fire kan jeg i glimt forestille meg smerten av å miste et barn. Selv det gjør så usigelig vondt, at de ordene jeg vil gi dere som har mistet Sondre – en sønn og en bror – umulig kan strekke til. Men om noen av ordene kan bidra til å lindre litt av den sorgen dere bærer, vil jeg by dere alle jeg har.
Jeg ble aldri personlig kjent med Sondre, men jeg fikk føle hans store engasjement. Det påvirket meg. Han endret samfunnet.
I politikken møter vi mange som behersker ordet. Mennesker som kan løfte visjonene, skape drømmene, forføre massene. Mona Sahlin introduserte en gang Nelson Mandela med at det er ikke talene som skiller ut de største iblant oss. Det er de som lever det de sier. De som gjør, som blir de største.
Sondre gjorde. Han skapte entusiasme rundt seg. Han løftet ungdommenes sak i Orkdal. Han organiserte arbeidet og han gikk hele tiden foran som det gode eksempelet. Blid, engasjert og omsorgsfull.
Selv fikk jeg oppleve det da Ungdomsrådet med Sondre i spissen tok til orde for å bygge full hall på Follo. Og jeg kan si – med første hånds kunnskap – at det er ingen tvil om at uten Sondres innsats, både opp imot oss i fylkeskommunen, og i kommunestyret, så hadde det ikke blitt bygget full hall på Follo. Sondre overbeviste meg og Arbeiderpartiet på fylket. Hallen er hans fortjeneste.
Men sterkest inntrykk gjorde likevel Sondre på meg i UkeAdressa mindre enn ei uke før Utøya-tragedien. Da stod han – bare 17 år – fram midt i bygdestriden i kommunen og mante de voksne om å ta til vettet. Sondre så at striden svekker kommunen og rammer de unge. Han var den klokeste røsten av dem alle i avisa. Sondre mante til forsoning og var med sitt virke en forsonende kraft i seg selv.
Jeg vil avslutte med en historie:
En aldrende indianer-bestefar, snakket til sin sønnesønn om utfordringene som ventet den unge i framtiden, og han sa:
- Jeg føler at jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er mistenksom, hatefull og grisk. Den andre er tolerant, omtenksom og sjenerøs.
Sønnesønnen spurte:
- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte, bestefar?
Den gamle svarte:
- Den jeg mater.
Kjære Sondre! Du visste hvilken ulv du skulle mate. Det viste du gjennom ditt alt for korte liv. Nå slår hele Orkdal, hele fylket og landet ring omkring deg og ungdommene som ble angrepet på Utøya. Nå mater vi alle de riktige ulvene.
Den gnisten som du i ditt liv var med å tenne, har skapt et bål av varme, samhold, forsoning og fellesskap, slik du stod for, og var.
Nå blir det vår oppgave å fortsette å bære ved til bålet, slik at det ikke slokner. Slik vil skal vi hedre dere som ble angrepet på Utøya og samtidig skape et bedre Norge.
Vi vil savne deg, og nå må vi ta ansvaret for å holde liv i bålet uten deg. Den jobben må vi som er igjen gjøre sammen. Både i Orkdal, i fylket og i landet.
Kjære Sondre! Takk for alt du ga og alt du var.
På vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Arbeiderparti og AUF vil jeg lyse fred over ditt minne.
Kommentarer