Har holdt innlegg om rett til heltids stilling innen helse- og omsorgssektoren for Arbeiderpartiets landsmøte. Under kan du se opptak fra innlegget og under der igjen følger selv innlegget. Har forøvrig også vært i debatt med Spekters forhandlingsleder om sykepleiere og arbeidsmoral på Dagsnytt Atten. Se og hør her: Sykepleiere får ikke sitte på café
Se video her:
Kjære landsmøte!
Dette skjedde forrige helg:
Klokka 22 lørdag kveld ringer telefonen. Hun har akkurat satt seg ned, barna er lagt og hun har sett fram til en rolig og kanskje tidlig kveld.
Det er sykehuset som lurer på om hun kan jobbe nattevakt om ett kvarter. Lysten på å si nei er stor, men med kun 75 % stilling i uønsket deltid, deltar hun i den evige konkurransen om ekstravakter på sykehuset. Hun vet at dersom hun sier nei minker sjansen for å bli spurt igjen, så hun drar. Hun har ikke råd til annet.
Vi hører historier om hjelpepleiere som i 30 år har ønsket seg heltidsstillinger, men som fortsatt er avspist med 60 prosent eller mindre deltid.
Vi vet at vikarbruken øker og at alt for mange ikke lenger orker dette kjøret. De velger seg inn i andre yrker, fra en sektor som tørster etter arbeidskraft i årene framover.
Hver eneste dag, og natt – året rundt – hverdager som helger og helligdager; løfter, pleier og trøster omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere medmennesker som trenger det i landet vårt.
Vi som i ulike faser av livet har møtt dem, lar oss ofte overvelde over smilene, omsorgen og overskuddet de viser oss som pårørende eller i situasjoner vi selv trenger hjelp. Dette er landets varme hender.
Kjære landsmøte, dette er velferdens helter. Og; de vet hva hardt arbeid er.
De arbeider til en lav lønn og tar sine vakter til ubekvemme tider. De fortjener vår største respekt, men opplever alt for ofte at de tilbys små stillinger, midlertidige ansettelser og en lite forutsigbar hverdag ifht arbeidstid.
Og hvordan skal våre unge som velger denne yrkesvegen, på vår oppfordring ,få seg lån når alt de kan vise til er en midlertidig stilling, eller fast arbeid i 20-30-40-50 prosent stilling? Hvordan skal de får ro og overskudd til familie- og hverdagsliv?
Derfor er det svært gledelig at Arbeiderpartiet nå går foran og tar ansvar gjennom forslagene i utvalget Rigmor ledet. Men det må ikke stanse der; og vi må ikke overlate ansvaret til arbeidstakerne alene å omorganisere arbeidsdagen sin for å gå opp. Og Helga; dette kommer også til å koste penger.
For fortsatt vil det mangle utlysing av hele stillinger. Fortsatt vil vikarbruken øke og fortsatt vil telefonene kime i alle ukas dager med spørsmål om ekstravakter for å fylle opp ufrivillige deltidsstillinger, om ikke vi som arbeidsgivere i landets helseforetak og kommuner bidrar med ressurser og politisk handlekraft.
På Dagsrevyen for to dager siden hørte vi Statens forhandlingsleder sjikanøse omtale arbeidstakerne i helse- og omsorgssektoren:
Landsmøte; landet er ikke tjent med en forhandlingsleder, som på vegne av Staten - og vår regjering - sjikanerer hardt arbeidende arbeidstakere. Her må regjeringen reagere. Her må regjeringen rydde opp.
Kjære landsmøte, la oss være enige om at denne gangen; denne gangen skal vi reise hjem for å rydde opp. La det være oss som endelig tok ansvaret for anstendige arbeidstidsordninger og et bedre og mer forutsigbart arbeidsmiljø for landets titusener av slitere innen helse og omsorg.
Takk for oppmerksomheten!
Se video her:
Kjære landsmøte!
Dette skjedde forrige helg:
Klokka 22 lørdag kveld ringer telefonen. Hun har akkurat satt seg ned, barna er lagt og hun har sett fram til en rolig og kanskje tidlig kveld.
Det er sykehuset som lurer på om hun kan jobbe nattevakt om ett kvarter. Lysten på å si nei er stor, men med kun 75 % stilling i uønsket deltid, deltar hun i den evige konkurransen om ekstravakter på sykehuset. Hun vet at dersom hun sier nei minker sjansen for å bli spurt igjen, så hun drar. Hun har ikke råd til annet.
Vi hører historier om hjelpepleiere som i 30 år har ønsket seg heltidsstillinger, men som fortsatt er avspist med 60 prosent eller mindre deltid.
Vi vet at vikarbruken øker og at alt for mange ikke lenger orker dette kjøret. De velger seg inn i andre yrker, fra en sektor som tørster etter arbeidskraft i årene framover.
Hver eneste dag, og natt – året rundt – hverdager som helger og helligdager; løfter, pleier og trøster omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere medmennesker som trenger det i landet vårt.
Vi som i ulike faser av livet har møtt dem, lar oss ofte overvelde over smilene, omsorgen og overskuddet de viser oss som pårørende eller i situasjoner vi selv trenger hjelp. Dette er landets varme hender.
Kjære landsmøte, dette er velferdens helter. Og; de vet hva hardt arbeid er.
De arbeider til en lav lønn og tar sine vakter til ubekvemme tider. De fortjener vår største respekt, men opplever alt for ofte at de tilbys små stillinger, midlertidige ansettelser og en lite forutsigbar hverdag ifht arbeidstid.
Og hvordan skal våre unge som velger denne yrkesvegen, på vår oppfordring ,få seg lån når alt de kan vise til er en midlertidig stilling, eller fast arbeid i 20-30-40-50 prosent stilling? Hvordan skal de får ro og overskudd til familie- og hverdagsliv?
Derfor er det svært gledelig at Arbeiderpartiet nå går foran og tar ansvar gjennom forslagene i utvalget Rigmor ledet. Men det må ikke stanse der; og vi må ikke overlate ansvaret til arbeidstakerne alene å omorganisere arbeidsdagen sin for å gå opp. Og Helga; dette kommer også til å koste penger.
For fortsatt vil det mangle utlysing av hele stillinger. Fortsatt vil vikarbruken øke og fortsatt vil telefonene kime i alle ukas dager med spørsmål om ekstravakter for å fylle opp ufrivillige deltidsstillinger, om ikke vi som arbeidsgivere i landets helseforetak og kommuner bidrar med ressurser og politisk handlekraft.
På Dagsrevyen for to dager siden hørte vi Statens forhandlingsleder sjikanøse omtale arbeidstakerne i helse- og omsorgssektoren:
”Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opp-prioritere verdien av arbeid. (…) Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på Sats...”
Landsmøte; landet er ikke tjent med en forhandlingsleder, som på vegne av Staten - og vår regjering - sjikanerer hardt arbeidende arbeidstakere. Her må regjeringen reagere. Her må regjeringen rydde opp.
Kjære landsmøte, la oss være enige om at denne gangen; denne gangen skal vi reise hjem for å rydde opp. La det være oss som endelig tok ansvaret for anstendige arbeidstidsordninger og et bedre og mer forutsigbart arbeidsmiljø for landets titusener av slitere innen helse og omsorg.
Takk for oppmerksomheten!
Kommentarer