Gå til hovedinnhold

Money talks, også i kulturpolitikken

Det har oppstått en underlig aksjon i deler av det organiserte kulturlivet. Med SVs tidligere stortingspolitiker Magnar Bergo (nå daglig leder Norsk musikkråd) i spissen, drives det nå kampanje for å stanse 200 millioner kroner ekstra hvert år til Den kulturelle skolesekken (DKS), Frifond-ordningen og de regionale kulturbyggene. Hadde premissene for aksjonen vært riktige, skulle jeg selv både stemt imot endring av tippenøkkelen på Arbeiderpartiets landsmøte, og skrevet under på oppropet, men oppropet er basert på en feil. Det står feks i innledningen til oppropet:

"På Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen fremmes det forslag om å endre tippenøkkelen slik at idretten får en økning på 630 millioner kroner på bekostning av kulturlivet."

Dette er direkte feil. Idretten får ikke en økning på BEKOSTNING av kulturlivet. Det tjener kulturlivets tillitsvalgte liten ære at de er gjort kjent med dette, men likevel fortsetter å klamre seg til en forestilling de vet er feil. Om de likevel skulle lykkes med å stanse endringen, vil det bety at idretten fortsatt blir stående på stedet hvil, og breddekulturen vil gå glipp av 200 millioner kroner ekstra direkte fra tippemidlene hvert år. Mon tro om medlemmene i de samme organisasjonene er gjort klar over dette?

Den direkte fordelingen av tippemidlene til kulturlivet er slik:
  • DKS 40 %
  • Frifond 30 %
  • Regionale kulturbygg 30 %
En ekstrabevilgning til kulturen på 200 millioner kr hvert år via tippemidlene vil, om man følger dagens fordeling, med andre ord gi DKS 80 mill kr mer å rutte med hvert år, mens det vil gå 60 mill kr ekstra til hhv Frifond og regionale kulturbygg.

Frifondmidlene
Hvem får så penger av Frifond-ordningen? Jo, disse pengene fordeles til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), til Norsk musikkråd og til Norsk teaterråd. Tilskuddet fra Kulturdepartementet i 2010 var på omlag 170 millioner kroner, hvorav 125 millioner kom fra tippemidlene. Tippepengene ble fordelt slik
  • LNU: ca 86 mill kroner
  • Norsk musikkråd: ca 31 mill kroner
  • Norsk teaterråd: ca 8 mill kroner
Om vi nå øker Frifondmidlene med 60 millioner kroner, så er det en vekst på omlag 50 %, eller omlag 40 mill kroner ekstra til LNU, 15 mill kroner ekstra til Norsk musikkråd og 4 mill kroner ekstra til Norsk teaterråd, om man beholder fordelingen mellom organisasjonene. Det behøver man ikke å gjøre, spesielt har jo Norsk Musikkråd meldt at de ikke ønsker disse pengene direkte fra tippemidlene.

Lurer på hva medlemmene i feks Norges Korforbund, Norsk jazzforum, Norsk munnharpeforum, AKKS Norge, UNOF, Norges musikkorps forbund, Norsk kvedarforum, Norsk viseforum, Korpsnett Norge, Norske trekkspilleres landsforbund, Norsk Kammermusikkforbund og Norsk Rockforbund, ville ha sagt om de visste hva de egentlig sier nei til...

Den kulturelle skolesekken (DKS)
Den kulturelle skolesekken sørger for at barn og unge får kulturopplevelser av kvalitet i grunnskolen. Nå er også ordningen åpnet for videregående skole. I år går det 167 mill kroner til DKS, hovedsaklig finansiert av tippemidler (se fordeling av midlene for 2010 her: 416 mill til kulturformål).

Men DKS gir ikke bare kvalitetsmessig kultur til barn og unge, den representerer også en viktig scene og inntektskilde for landets kulturutøvere. Når videregående skole nå er blitt en del av DKS, vil enda flere kulturutrykk og utøvere også få muligheter til å vise seg fram. I så måte utgjør DKS en viktig del av det finansielle grunnlaget for en rekke kulturutøvere i landet.

En økning på nesten 50 % i budsjettene for DKS (80 millioner kroner mer på landsbasis), vil feks bety i Sør-Trøndelag at vi kan rulle ut DKS for videregående skole i fullt monn, og også legge grunnlag for flere produksjoner. Jeg vet mange artister, komponister, forfattere, kunstnere osv i fylket som vil sette stor pris på økte midler i denne nokså forutsigbare ordningen.

Regionale kulturbygg
Fylkeskommunene forvalter tilskuddet via tippemidlene til regionale kulturbygg. I Sør-Trøndelag har vi de siste årene bidratt til regionale kulturbygg på Røros, Ørlandet, Oppdal og Støren. Disse byggene representerer scener for lokale og omreisende kulturopplevelser. Feks når Riksteateret kommer på besøk, eller når Symfoniorkesteret eller Luftforsvarets Musikkorps reiser rundt. En økning på 60 millioner kroner hvert år på landsbasis, vil gjøre det mulig å etablere flere profesjonelle scener for kulturopplevelser på de stedene vi fortsatt mangler dette.

Hvem får mest av idrett og kultur?
Siden de rødgrønne vant valget i 2005 har Kulturbudsjettet vokst med 3 mrd kroner. Bare siste år var økningen 640 millioner kroner. Idretten har ikke hatt denne veksten, men har likevel stilt lojalt opp for å kjempe for den spillpolitikken vi har i Norge, da kampene raste som verst om den norske spillpolitikken. Det var ingen selvfølge at kampen for den norske spillpolitikken ble vunnet.

Om Arbeiderpartiets forslag til ny tippenøkkel hadde vært vedtatt idag, ville kulturen fått 640+200=840 mill kroner mer i 2011, mens idretten ville fått 630 mill kroner mer. Videre skal kulturbudsjettet vokse med omlag 2 mrd (!) kroner fram til 2014, hvor Kulturløftet sier at kulturbudsjettet skal være 1 % av Statsbudsjettet. Både Statsministeren og Kulturministeren har bekreftet at dette står fast.

Idretten får sitt tilskudd fra tippemidlene. Før fikk de 46,5 %, nå vil Arbeiderpartiet at de skal få 64 %, eller 630 millioner kroner mer pr år. Det vil hjelpe til med å ta igjen etterslepet innen anlegg - ikke minst for barn og unge. Det igjen skaper aktivitet og bevegelse, og er et godt håndslag til landets største folkebevegelse, som har stilt såpass godt opp for den spillpolitikken som gir oss tippeoverskuddet som igjen går til idrett, kultur og humanitære organisasjoner.

Det kan forøvrig være verdt å nevne at både FrP og Venstre ønsker å endre spillpolitikken, og dermed forutsigbarheten for tippemidlene.

Kulturen får idag 12 % direkte fra tippemidlene. Dette utgjør omlag 415 millioner kroner per år. Så får Humanitære organisasjoner 18 %. 24 % går inn i statskassa til fordeling i Statsbudsjettet.

Forslaget fra Arbeiderpartiet går ut på å fordele de 24 prosentene som går til statskassa med 6 % ekstra til kultur og 18 prosent ekstra til idrett. Begrunnelsen står ovenfor, og gir da altså 630 millioner kroner mer til idretten og 200 millioner mer til kultur fra tippemidlene. I tillegg kommer bevilgningene over statsbudsjettet til kultur.

Forutsigbarhet
Mange har sagt at det er mer forutsigbart å få penger fra tippemidlene, og at risikoen for kutt i kulturbudsjettet gjør det usikkert å få penger derifra. Derfor mener de det galt å innføre en ny tippenøkkel, slik Arbeiderpartiet vil. 

Mon det; Idretten har fått hele sin bevilgning fra tippemidlene siden 2005. De har stort sett stått stille, mens Kulturbudsjettet har økt med over 3 mrd kroner. Den kulturelle skolesekken har ikke fått kompensert lønns- og prisstigning via tippemidlene, og overskuddet i Norsk Tipping har gått ned de siste årene, slik at man nå tærer på egenkapitalen for å betale ut det vedtatte overskuddet.

Uansett er det en interessant analyse å ha større tro på det norske folks tippevaner, enn deres arbeids- og skatteevner når det gjelder tilgangen på midler til kultur. Inntektssiden til det norske statsbudsjettet finnes det nemlig ikke maken til i hele verden, både når det gjelder vår høye sysselsetting, og selvfølgelig våre oljeinntekter. Jeg holder en knapp på at arbeidsevnen og oljereservene er tryggere enn tippeoverskuddet, om jeg skulle velge, altså...

Dessuten er det jo også slik at om man skulle få et flertall der FrP og Venstre får innflytelse på spillpolitikken, så ramler jo spillmonopolet, og dermed også inntektsgrunnlaget for de som får sine bevilgninger fra tippemidlene. Det er jo denne spillpolitikken idrettens organisasjonen så heltemodig har vært med på å forsvare.

Kutt med blå regjering
En mørkeblå regjering vil sannsynligvis kutte i kulturbudsjettene, men de kan jo like gjerne endre tippenøkkelen. De vil jo i så fall ha flertall for begge deler, og dermed er ingenting spesielt forutsigbart med ei regjering hvor man gir FrP innflytelse.

Så spør noen om hvorfor ikke idretten kan be om en plass på statsbudsjettet istedenfor en større andel av tippemidlene. Det første poenget er knyttet til at det er viktig for å sikre legitimiteten i spillpolitikken at idretten finansieres derifra. Det andre poenget er mer av hensyn til kulturen. Jeg tror hverken landets teatre, symfoniorkestre eller jazzscener har godt av å havne i kamp med fotball, håndball og vinteridrettene. Den kampen om midler vil bli uutholdelig om man skulle risikere et annet flertall en dagens på Stortinget.

Alt i alt er det mye som blir uforutsigbart med en FrP-dominert Høyreregjering eller om Venstre får innflytelse på spillpolitikken, men det er langt mer forutsigbart for kulturen alene på Statsbudsjettet, enn i kamp med idretten på to arenaer.

Oppsummert så får idretten med Arbeiderpartiets forslag 630 mill kroner mer pr år, mens kulturen samtidig får en vekst som vil utgjøre omlag 2 000 mill kroner (2 mrd) pr år fra 2014 (1 pst av Statsbudsjettet 2014 framregnet). Bare i år fikk kulturen en økning 640 mill kroner i Statsbudsjettet (Pressemelding fra Kulturdepartementet).

Jeg synes med andre ord at kulturorganisasjonene nå bør legge ned stridsøksa. Det finnes gode grunner til å kritisere prosess, pedagogikk og informasjon underveis og forut for vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte, men nå som også Statsministeren og både den nåværende og forrige Kulturministeren har forsikret Kulturløftet, burde kulturorganisasjonenes tillitsvalgte bidra til å opplyse sine medlemmer om at det framover kommer MYE MER penger til kultur enn til idrett, selv med ny fordeling av tippenøkkelen. Dessuten bør de fortelle at det mest urforutsigbare for kulturen som finnes er er å slippe løs en borgerlig regjering på landets kulturpolitikk.

Kommentarer

Anonym sa…
Tror ikke problemet er at det går fra 12 til 18%, men hva som i realiteten de 24% som går via statsbudsjettet i dag brukes til.

Har fremdeles til gode å få klarhet i det, og jeg tipper at kulturnorget har en oppfatning av at disse kanaliseres til kulturen, dog via stasbudsjettet.

Det er kanskje ikke enkelt å følge disse 24% som går inn i statskassen på vei ut igjen, men om det er bevilgninger til kulturen via statsbudsjettet som tilsvarer disse 24% eller mer, har de jo indirekte rett.

Problematikken ligger ikke i at idretten skal få mer penger, men at de "tas" fra det som kulturnorget ser på som sikre penger, mot en lovnad om at kulturløftet skal opprettholdes via statsbudsjettet.

Dermed blir det hele politikerformuleringer og hestehandler. Statskassa må dekke mellomlegget uansett, så hvorfor ikke gi idretten penger over statsbudsjettet på samme måte som kulturen?

Forslaget virker veldig lite gjennomtenkt, og AP burde skjønt at dette vedtaket var som å stikke handen inn i et vepsebol.
Ingen penger som går inn i Statsbudjsettet er øremerket. Ikke minst klager bilorganisasjonene på dette hvert år, når det gjelder bilavgiftene.
Statsbudsjettet har en inntektsside og en utgiftsside. Kulturbudsjettet får sine bevilgninger fra den felles potten som alle andre tiltak på Statsbudsjettet får pengene fra.
Når Statsministeren sier at Kulturløftet står fast, betyr det at Kulturbudsjettet vil øke langt mer enn de 8-900 millionene som de 24 prosentene fra tippemidlene utgjør. Sannsynligvis dobbelt så mye. I tillegg slipper kulturen å kjempe mot idretten på Statsbudsjettet, siden idretten har fått sine penger direkte fra tippemidlene.
Den norske spillpolitikken har vært utsatt for angrep før. Idrettens organisasjoner stod i fremste rekke for å forsvare den. Det er med på å gi spillpolitikken legitimitet, derfor bør også idretten fullfinansieres fra tippemidlene.
Det er forøvrig en stor misforståelse at det er mer forutsigbart for kulturen med tippeinntekter enn det norske Statsbudsjettet. Et nytt flertall på Stortinget kan dessuten endre både tippenøkkel og kulturbudsjett om de måtte ønske det.
Anonym sa…
Penger inn på lønnskonto er vel heller ikke øremerket. Dog er det slik at strøm, mat og hus må gå først, og så får man ta det som er moro til slutt..

Når lønna går ned med 8-900 mill, må det "underskuddet" dekkes på en eller annen måte, og frykten for at det må taes fra "det som er moro". Alle som har harr litt trang privatøkonomi kjenner seg igjen i det.

Mitt forslag er altså at idretten får som før og så får kulturen de 24% som gikk til statskassa fra før (som tross alt er kulturens andel uansett om pengene sendes til statskassa eller ei før fordeling), og så får dere ta idrettsløftet over statsbudsjettet som med kulturløftet.

Og forøvrig så tar du feil. Kulturens andel av tippenøkkelen er 36,5% og foreslått redusert til 18%. Det er en reduksjon uansett hva slags politikerprat dere pakker det inn i. At noe staten har vært sleip og ikke betalt det som har vært kulturens rettmessige andel i flere år, er jo bare trist og viser at det påståtte kulturløftet bare er en bløff.
Anonym sa…
Forøvrig avdekker jo hele fette forslaget at staten gar oppført seg som en speil overformynder ovenfor kulturen. De har tatt 2/3 i egen lomme av noe kulturen trodde var deres.

Som du selv sier, så blir ikke de pengene kulturens når de havner i statskassen, og er til fritt bruk hos overformynderen, staten.

At staten, ved den rødgrønne regjeringen, skryter at de har økt kulturbevilgningene, men samtidig har brukt penger som de først har "stjålet", er fint at AP nå har avdekket, så får vi se hvor flaskt dette kulturløftet egentlig er.
Anonym 2&3: Kulturen har jo fått pengene via statsbudsjettet. De har hele tiden vært innbakt i bevilgningen på flere milliarder til Kulturdep. I tillegg til dette har kulturbudsjettet vokst med 3,3 mrd kr siden 2005, og det skyldes ikke økte inntekter fra tippemidlene. Det er jo dette som er Kulturløftet, og det er ikke ferdig. Fram mot 2014, som er målet, vil Kulturbudsjettet øke med ytterligere omlag 2 mrd.

For Ap er ikke idrett og kultur kun moro, men en viktig del av det som gir oss noe å leve for, i tillegg til at vi skaper gode samfunn når folk både er aktive og har opplevelser knyttet til både idrett og kultur.

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .