Innledning på Arena Trøndelag. Trondheim, 27. oktober 2021.
De generasjonene som vokser opp i vår tid, vil for alltid kunne møte et menneske fra et annet sted i den industrialiserte verden – og minnes de dagene, ukene, månedene da gatene var tomme – da verden satt inne. Da vi var stengt ute og stengt inne – som de sang i sangen Trondheim kommune delte rundt påsketider ifjor. Ja, for det var ifjor. Pandemien herja oss i halvannet år, før vi begynte å bevege oss tilbake til normalen. De siste dagene har minnet oss om at det ikke er helt normalt ennå, og Skandinavia og flere vestlige land er unormalt godt beskyttet på grunn av lav vaksineskepsis – men vi merker det nå – vi er mer og mer tilbake. Bare denne konferansen viser det.
 |
| Pandemisangen Trondheim |
Men er vi tilbake til normalen? Var vi ikke alle enige om at det ville bli en «ny normal». Pandemien har endret oss. Pandemien har endret samfunnet. Pandemien har vist oss nye måter å leve livene våre på. Nye måter å tjene penger på. Nye måter å organisere samfunnet på. Men hvordan? Og betyr den nye normalen at vi nå kan senke skuldrene, puste lettet ut og så starte på nye hverdager må færre bekymringer og for å realisere omforente mål?
Tja. Klimakrisen er ikke over. Det er stor forskjell på vaksinedekning verden rundt. Folkevandringene fra krig og nød vil ta seg opp igjen når grensene ikke lenger er hermetisk lukket og flyene ikke lenger står på bakken. Skjønt flyene – vil vi fly som før? Skal vi ikke møtes på Teams nå? Og hvor mange selskaper overlever? Og hvordan blir rutestrukturene framover? Vil vi kunne fly direkte til utlandet fra Værnes til like mange destinasjoner som før, eller må vi påregne flere turer via flyselskapenes HUBer, i Stockholm, Oslo, Køben, Amsterdam? Transit virker tilforlatelig, men med ventetid, blir avstanden opp til Trondheim større for både næringsliv, feriereiser og reiseliv. Det vil nok i så fall merkes for alle som trenger fysiske besøk for å tjene penger. Vi må legge en ny strategi for luftfarten i Trøndelag etter pandemien. Jeg vet at Luftfartsforum er igang, men de trenger oppmerksomhet og innspill om behov fra dere. Det må dere ta ansvar for.
Så tilbake til «normalen», selv om den er ny og vi må høste av gode erfaringer.
Den nye normalen er at vi skal ut av pandemien og inn gjennom et krevende grønt skifte. Varmere, villere og våtere vær – var meterologenes langtidsvarsel over 50 år i Trøndelag. Det merker vi i fylkeskommunen som har 6000 km med fylkesveg – utallige stikkrenner som må oppgraderes, bruer som trues av flom og grøftekanter hvor floraen endrer seg med mer hurtigvoksende vekster som må slås tidligere for å ivareta trafikksikkerhet. 6000 km fylkesvei gir 12 000 km grøftekant... Dere i kommunene merker det på det kommunale vann- og avløpssystemet som utsettes for mer stress når det kommer mer nedbør på kortere tid. Mange av vannsystemene ble dimensjonert for en annen tid.
Klimaendringene er her og hele verden jobber med å kutte utslipp. Selv regimer vi ikke vil sammenligne oss med, erkjenner behovene for utslippskutt. Både India og Kina, de to mest folkerike landene i verden, gjør feks mye på dette området nå, selv om de fortsatt vil ha vekst i utslippene i mange år ennå. Jeg tror verden vil lykkes med å løse klimakrisen, men det er for sent å stanse klimaendringene. De vil komme – det vi må sørge for – er å unngå at de kommer helt ut av kontroll ved å legge alt trykk inn på å nå 1,5 gradersmålet. Vi må både klimatilpasse oss og vi må kutte utslipp.
I Trøndelag er ambisjonen å bli klimanøytral innen 2030. Vi slipper ut omslag 3 millioner tonn CO2 som er menneskeskapt. Det betyr at tallet ikke må vokse og vi må både kutte og fange 3 millioner tonn CO2 i Trøndelag. Helst mer.
Skal vi lykkes, må vi ha med folk og næringsliv på jobben. Vi må skape arbeidsplasser, opprettholde bosetting og tjene penger for å få det til. Og det er også strategien:
- Kutte og fange utslipp
- Skape arbeidsplasser
- Opprettholde bosetting
- Tjene penger
Vi skal ut av pandemien til en ny normal. Men så viser det seg at oppstarten i verdensøkonomien etter pandemien er veldig unormal. Kanskje er dette den nye normalen?
Pandemien har lært oss at et lite virus kan stanse en hel verden. Men også i økonomien vil vi oppleve at et lite snufs eller væromslag på andre siden av kloden vil påvirke hverdagen her hjemme. Den internasjonale arbeidsdelingen hvor varer produseres der det er billigst og deler må krysse kontinenter for å skrus sammen til større enheter – for eksempel biler – gjør at forsinkelser i transport og leveranser gjensidig kan påvirke økonomien.
Og med varmere, villere og våtere vær – kommer også værskiftene til å bli kraftigere. Med flommer, orkaner og tørke rundt om kring i verden.
Klimaendringene gir oss raskere og kraftigere værskifter. Og akkurat nå – ved utgangen av pandemien – står vi i det som mange kaller EN PERFEKT STORM.
· Det har i år ikke blåst så lite på 60 år i Storbritannia. Ifjor sto vindkraft for 25% av strømproduksjonen – i år kun 7%. Det samme ser vi i Danmark. Resultatet er økt behov for gass til strømproduksjon i England og Europa og mindre billig vindkraft å importere fra Danmark. Equinor presenterte idag sitt beste kvartalsresultat noensinne. De betaler alene feks 52,5 mrd kroner i skatt for siste kvartal… Da jeg spiste middag med Equinor-sjefen for tre uker siden – fortalte han at det kosta 200 kroner å ta en gassoppvarmet dusj i England den dagen – 80% av husholdningene i England bruker gass som oppvarming.
· De opplever nå den største tørken i Parana elven i Latin-Amerika på 77 år. Den renner forbi Paraguay, Brasil og Argentina og er en viktig handelsrute mellom byene i Paraguay og Argentina og med Atlanterhavet. Den har også verdens nest største vannkraftverk på grensen mellom Brasil og Paraguay, som har produsert vesentlig mindre og skaper energimangel.
· Tørken i Taiwan er den verste på 53 år. På grunn av fare for hungersnød måtte vann prioriteres til matproduksjon – og vann er det stort behov for i mikrochip-produksjonen - som Taiwan er dominerende på i verdensmålestokk. Kombinasjonen med at flere forsvant inn på hjemmekontor med økende behov for kraftigere PC enn «padder», fortsatt stor kjøpekraft på grunn av stor sparing under pandemien (vi har brukt mindre på reiser og restaurant – mer på ting og duppedingser), samt store statlige stimuli i økonomien som har oppretthold kjøpekraften – kombinert med problemer med produksjon og leveranser – gjør at verden nå opplever en mikrochip-krise.
· Joe Biden har annonsert at USA vil bruke 500 mrd kroner på å bygge fabrikker som kan sikre landet mikrochips. Europa har varslet det samme, mens Kina mangedobler dette igjen. Bilfabrikker har stengt produksjonen siden de ikke får tak i mikrochips, og siden vi ikke skulle kjøre kollektivtransport under pandemien – har flere hatt behov for bil – så bruktbilmarkedet har gått opp i verden under pandemien – faktisk.
 |
| Tørke i Parana-elven |
Stor kjøpekraft etter å ha spart på tjenester under pandemien har økt etterspørselen etter ting som produseres langt hjemmefra eller har verdikjeder som henger sammen over kontinentene.
Samtidig har tørken i Parana-elven, Covid-utbrudd i store havner i Kina og Europa, et lasteskip på grunn i Suez-kanalen og færre sjåfører i UK medført transportproblemer. Tomme containere blir stående, skip står i lastekø og fraktprisene er 10 doblet. Det ligger frakteskip i kø utenfor den største havna i USA – og for den som skulle lure – den ligger ikke vendt mot Europa – men vendt mot Kina og Asia og Stillehavet – i LA. Joe Biden har beordret 24/7 – 7 dager i uka oppetid og lossing for å forsøke å ta unna krisen i transportnæringen.
I England forsterkes transportkrisa av at de har kasta ut fremmedarbeidere etter Brexit, så nå hoper det seg opp med tomme containere på havna i Liverpool og andre steder – som igjen gjør at det mangler containere på havnene i Kina for å skipe flere varer.
Samtidig går energiprisene til himmels i Europa, i Kina og i Asia. Gassprisen er all-time-high, og Kina kjøper alt kull de kan få tak i, men ikke fra verdens nest største eksportør Australia, fordi de krangler om årsaken til Covid. Det gjør at Kina også støvsuger energimarkedene for å sikre nok kraft til befolkningen, spesielt i nordvest når vinteren nærmer seg. Noe som driver prisene ytterligere opp. Gasstankerne med LNG går nå oftere østover enn nordover fra Qatar. Men siden det kinesiske lederskapet er livredde for sosial uro, må energileverandørene holde prisene nede til husholdningene – noe som medfører rasjonering og dårligere produksjonskapasitet i industrien. Dette påvirker selvfølgelig også både tilgang til nødvendige varer og komponenter – og prisene.
 |
| Gassprisen siste år |
 |
| Fraktrater siste år. HARPEX-indeksen. |
Russland venter på godkjenning av den nye gassrørledningen Nord-Stream 2, som USA har advart Tyskland kraftig imot, siden de mener det gir Russland en alt for sterk sikkerhetspolitisk posisjon i Europa. Sverige er bekymret for økt tilstedeværelse av den russiske marinen i farvannet rundt rørledningen. Godkjenningen tar tid og Russland har holdt igjen på kapasiteten i eksisterende gassrør for å presse fram godkjenning. Dette har også bidratt til å drive opp gassprisene.
Høyere gasspris stanser kunstgjødsel-produsentene, siden gass er den viktigste innsatsfaktoren og det igjen driver opp matvareprisene, sammen med økte fraktkostnader. CO2 er et viktig biprodukt fra produksjonen og brukes til å produsere tørr-is som skal holde fryse- og ferskvarer kalde, noe som gjør det vanskeligere - og dyrere - å frakte kritiske holdbarhetsvarer. Flere butikker England er tomme for fryse- og ferskvarer på grunn av mangelen på tørr-is. Det blir også dyrere med CO2 til å slå ut dyra før slakting, noe som også påvirker prisene.
Dagens Næringsliv meldte i forrige uke om opptil 70% vekst i prisene på enkelte råvarer innen matmarkedet og forsyningskrisen på ting og tang vi skal kjøpe til jul og andre nødvendighetsvarer driver også opp prisene. Sønnen min ønsker seg Playstation 5 til jul - men det er totalt urealistisk å få kjøpt i det ordinære markedet på grunn av mangelen på mikrochips og transportkrisen.
 |
| Faksimile Dagens Næringsliv 24/10-21. |
På toppen av det hele fikk vi barkebille-boogie i Canada, som drev opp prisene på tømmer samtidig som stor omsetningsvekst for alle som satt hjemme og ble lei av huset sitt og ville pusse opp under pandemien. Høye energiprisene driver opp prisen på stål - som igjen driver opp byggekostnader. Det merker vi allerede i store byggeprosjekt her hjemme.
Blir ikke så mange PS5 under juletreet i år.
Biden signerte som sagt nylig en plan om å øke egenproduksjonen av mikrochips. Men vil en mer usikker verden forstyrre flere forsyningslinjer? Og kan det medføre økte krav om mer selvforsyning og gjenbruk av knappe ressurser? Både av beredskapsmessige årsaker, og fordi gjenbruk og sirkulærøkonomi er gode strategier for å kutte klimautslipp - vil flere bli opptatt av dette. Det er ihvertfall gode argumenter for å kjøpe lokalprodusert mat og varer.
Uro i verdenshandelen er en ting, det andre er en mer anspent sikkerhetspolitisk situasjon. For en måned siden etablerte USA, UK og Australia forsvarsalliansen AUKUS, for å møte Kinas massive marineoppbygging i Stillehavet. At det skjedde i kjølvannet av at USA, med god hjelp fra Storbritannia, utmanøvrerte Frankrike og fikk Australia til å heve en kontrakt på ubåter verdt rundt 500 mrd kroner for i steden å kjøpe dem fra USA – hører med til historien. Og det illustrerer også at Storbrittania ønsker å stadfeste sin posisjon på verdenshavene etter Brexit i ekkoet fra et gammelt verdensimperie. Det kan vi også komme til å merke nord for vårt eget land.
Der vet vi allerede at Russland øker aktiviteten med en mer offensiv ubåt-strategi og oppbygging av de enorme militærbasene ikke langt fra vår egen grense. Vi vet også at Kina viser interesse for nordområdene pga utsiktene til isfri seiling til Europa. Det er kortere vei, har god kapasitet og er mindre konfliktfylt enn å seile inn Adenbukta og opp Suezkanalen.
 |
| Marine traffic. Oversikt over skipstrafikk Asia-Europa og nordøst-passasjen. Merk fraktrutene med energi fra Midt-Østen til Kina. |
Opprustningen fra Russland har ført til at USA øker tilstedeværelsen i nord gjennom «A Blue Artic»-strategien. Norge er en god alliert i NATO, men vi er også tjent med lavspenning i våre nærområder, så her kreves det god balansepolitikk, og ikke minst at vi har aktivitet oppe i Barentshavet for å legitimere vår suverenitet. Feks gjennom forskningsprogrammer som Go North, som samler de viktigste havforskningsmiljøene i Norge.
 |
| Go North! |
Og med økende energipriser. Økende fraktpriser. Økende matvarepriser. Økende priser på forbruksvarer på vei inn i jula – så er vi kommet dit hen at Sentralbankene begynner å skrape i emaljen. Sentralbankene skal passe på inflasjonen og virkemiddelet er renta. Norges Bank sitt inflasjonsmål styres av kjerneinflasjonen som er unntatt svingninger i energipriser, skatter, avgifter og «midlertidige forstyrrelser». Så spørs det da hvor midlertidig forstyrrelsene i verdensøkonomien blir oppfattet. Hvordan blir lønnsoppgjørene når alle nødvendighetsgoder går opp i pris og de med kjøpekraft fortsatt bidrar til etterspørsel? Og hvordan reagerer Norges Bank om sentralbankene rundt oss begynner å skru på renta? Jeg tror vi alle bør ta en ny titt på låneporteføljen framover – for sikkerhet skyld. Det er over 15 år siden sist renta var et hett tema for norske husholdninger og kommune-økonomien. Selv små bevegelser kan medføre sjokk i økonomien her hjemme.
Men selv i den «perfekte stormen» er det mulighetene som preger Trøndelag. En ny start for Trøndelag – ut av pandemien og gjennom det grønne skiftet – kan bli et Klondyke for oss.
Pandemien viste oss at når alle jobber for samme mål - så fikk vi fram vaksiner på under ett år. Det var en vitenskapelig bragd. Klima er en mye større oppgave, men nå jobber alle for å bidra på en eller annen måte. Også Kina deltar i dette arbeidet - og USA etter Trump. Jeg tror vi kommer til å greie det, og det gir muligheter (og utfordringer).
EUs taksonomi er et slikt felt. Kort fortalt skal de lage et regelverk som peker ut hva som er klima og miljømessig bærekraftig for investeringer. Det kommer til å vri investeringer til bærekraftige løsninger, og det kommer til å gi kapitalmuligheter for de regionene som satser. Det gjør vi.
Vi skal bli klimanøytrale innen 2030. Vi skal kutte utslipp. Vi skal fange CO2. Vi skal skape arbeidsplasser, opprettholde bosetting og tjene penger på det.
Verden trenger flere proteiner produsert i havet. Der er vi godt posisjonert. Vi skal bli bedre og større innenfor strenge miljøkrav. Og vi bør produsere mer av foret selv. Forprotein bør vi høste lokalt. Både ved å dyrke det i havet, men også i jorda og i skogen. Vi skal fange mer CO2 med makro- og mikroalger. Vi skal fange mer CO2 med biokull i matjorda og ved å plante mer skog og drive den bedre. Her er det små og store bedrifter og grundere igang allerede.
Vi skal produsere energi i våre bygg og vi skal kutte utslipp innen båt og flytransport - om vi får lov. Og vi skal bo, jobbe og reise smartere. Vi er igang allerede, og kommunesektoren er en nøkkelspiller ved å bruke innkjøpsmakten til å skape marked og nye løsninger.
Og vi må bli bedre på gjenbruk. Slik vi gjenbruker fiskeavfall til biogass på Skogn, matavfall til biogass på Verdal. Vi må ta vare på fosfater, som vi trenger i matproduksjon og det er kritisk mangel på internasjonalt - kanskje kan noen høste det av fiskedrit (slam) under merdene. Ikke fordi de belaster miljøet, men fordi en verden som mangler råvarer og råstoff må gjenvinne mer. Spesielt når vi vet at land som Kina begrenser eksporten av råvarer og varer de trenger selv om det kniper. Og kanskje vil forsyningskrisen trigge en politikk for mer sjølberging av kritiske råstoff og komponenter framover.
 |
| Faksimile Bellona. |
Oljeøkonomien var drevet av hydrokarboner, den fornybare tidsalderen vil bli drevet av mineraler og sjeldne jordarter, som alle elektriske og smarte komponenter er avhengige av for å fungere. Kina er den dominerende produsenten av sjeldne jordarter. Vi har mye fjell og berg med mineraler i Norge, men mye er vernet, og i en verden som mest består av hav - vet vi også at det finnes mest mineraler i havet. Vi er best i verden på bunnen med våre subsea-løsninger. Vi kan bruke kunnskapen og teknologien til å finne og høste mineraler langs dyphavsryggene, hvor det ofte finnes nettopp slike mineraler som vi etterspør. Kartleggingen av dette er allerede igang fra nasjonale myndigheter, men forsyningskrisen og det grønne skiftet aktualiserer det ytterligere.
Listen over kritiske råvarer øker stadig, fra fjorten i 2011 til 30 i 2020.
Og når vi også vet at 80 prosent av UK sin oppvarming er gass, med gassrør til husholdninger og industri som det vil koste mange fantasillioner å erstatte med nettutbygging for strøm, så kan vi se for oss at Reinertsen sine membraner som skiller ut hydrogen fra naturgass, slik at vi kan deponere CO2 under havbunnen - kan bidra til at det går hydrogen i gassrørene i UK isteden for naturgass. Da er det vanndamp og ikke CO2 som kommer ut. Og ja, hydrogen er mye mer korrosivt enn naturgass, men veldig mye av rørsystemet i UK er bygget for kullgass, som har mange av de samme korrosive egenskapene som hydrogen, så det er en overkommelig oppgave. Kombinasjonen av blått hydrogen, laget av naturgass og grønn hydrogen, laget av elektrolyse, vil kunne bli et nytt norsk industrieventyr. Det pågår nå forsøk i Gateshead i UK med hydrogen til husholdningene, og vi er igang her i landet med Langskip og Northern Lights. Fordelen er at det gradvis kan opptrappes med innblanding av hydrogen i naturgassen, slik at klimaavtrykket blir stadig lavere om dette lykkes.
 |
| HyDeploy tester ut hydrogen innblandet i naturgass i bla Gateshead, UK. |
Oppsummert: Den perfekte stormen forstyrrer veien ut av pandemien, men Trøndelag har både ambisjoner, planer og muligheter til å lykkes i det grønne skiftet. Den nye taksonomien gir tilgang til kapital til grønne investeringer, og med etableringen av Trondheim Tech Port – vil vi også kunne vise fram en råvaresterk region med tilgang til den fremste forskningen og de tyngste kunnskaps- og teknologimiljøene i Norge.
Vår største utfordring kommer til å bli det som Astrid Hermstad fra Spydeberg sa da vi samla Trøndelag:
- Det er alt for få trøndere i forhold til behovet.
Vi trenger flere fagarbeidere. Vi må gjøre det lettere å få påfyll av kompetanse eller omskolere seg for voksne – mens de er i jobb der de bor.
Vi må på mange måter drive skreddersøm for å sikre nok arbeidskraft til å fylle mulighetene. Den nye regjeringen har varslet at de vil lage Regionavtaler – etter modell av Byvekstavtalene – for å sikre felles innsats for lykkes med nettopp slike strategier. Skal vi lykkes i Trøndelag – må vi ha godt samspill mellom kommune, region og nasjon. Pandemien viste oss at vi kan forankre beslutninger raskt og spille godt sammen med nasjonalt nivå. Vi hadde et utvider partssamarbeid med KS, LO, NHO, IN, NAV og bankene under pandemien. Og vi hadde jevnlige møter med regjeringen på Teams. Vi vil fortsette dette samarbeidet – nå med et etablert planverk, felles strategier og satsinger. Det har vi lært av pandemien er klokt og fornuftig. Samspill og samhandling slik 80-åringen Nils Arne Eggen lærte oss – og Bodø/Glimt for tiden spiller.
Lykke til med arbeidet og med dagene her på konferansen.
Kommentarer