Mens samfunnet og idretten gradvis har blitt åpnet, er det særskilt en gruppe som står igjen. Alle de tusener av fotballspillere over 20 år som hverken får spille mot hverandre på trening, eller vet når de får spille kamper igjen. Breddefotballen spilte sine siste kamper i oktober i fjor. Nå risikerer vi at de taper 18 måneder med kamper. Mange av disse er spillere som lever og ånder for fotballen. De trener 5 ganger i uka. De fyller all fritid med trening og forberedelser til kamp. Siden 12. mars har de trent alene. De har trent alternativt. De har lojalt sluttet opp om den felles dugnaden. De har tatt sin tørn. Men akkurat nå ser hele sesongen ut for å gå fløyten.
Helsemyndighetene og Nakstad sier at det er trygt å spille fotball. Det er ikke så rart. 22 spillere og en dommer som sirkulerer på en gressflate på 7000 kvadratmeter, har om lag 300 kvadratmeter til rådighet hver. Det er få steder i samfunnet at befolkningstettheten er lavere. Statsministeren har selv åpnet Frognerbadet og vil har alle vært en tur i butikken.
Det er videre grundig dokumentert at spillerne er innenfor hverandres omkrets på 1,5 meter omtrent 90 sekunder iløpet av en kamp, eller 60 sekunder på en times trening. Og kontakten er kortere enn ett sekund.
Årsaken til at de over 20 ikke likevel ikke får lov til å spille, er ifølge myndighetene faren for kø i kiosken, reisevirksomhet og publikum over 200 personer.
For det første er det på denne bakgrunnen direkte uforståelig hvorfor de over 20 år ikke får spille fotball på trening. Der trengs det hverken reisevirksomhet, det finnes ikke publikum og jeg vet ikke om noen lag som har kiosken åpen under trening.
Men det er også uforståelig at disse ikke får starte sesongen 1. august. Det gir muligheter for å spille i det minste en halv sesong. Om beslutningen utsettes til etter sommeren i midten av august, kommer ikke seriespillet i gang før i september etter oppkjøring. Da ryker sesongen. Det er ikke kampareal nok, med mindre vi skal stanse hverdagstrening for andre aldersbestemte lag, for å fullføre halve kampsesongen.
95 prosent av lagene i senior breddefotball spiller kampene i egen krets, så det er begrenset med reisevirksomhet. Kioskene kan være stengte. På Byåsen kan vi stå i kø på Coop Dalgård å kjøpe med oss en cola før kamp i stedet. Og om det kommer fler enn 200 tilskuere på kampene i 4., 5. og 6. divisjon, så er det tidenes publikumsrekord, så vi kan nok få noen av de nyfrelste supporterne til å vente litt med å sprenge kapasiteten. Med andre ord er myndighetenes krav om åpning av fotball for alle, allerede klarert med meget god margin.
Isteden risikerer vi altså nå 18 måneders kampkarantene. En rekke lag må trekke seg fordi spillere mistet motivasjonen uten kamparenaen, konkurransen og fellesskapet det skaper. Har du 13 spillere og tre trekker seg, har du ikke lag å stille. Da forsvinner tilbudet til de 10 siste også. Dette er ikke tomme trusler, dette er realiteter som vi i smått opplever hver høst med lag der noen få spillere slutter og laget må trekkes. Nå blir det massivt. Og spesielt rammes jentefotballen. Fotballforbudet rammer også de tilrettelagte lagene og gatelagene, hvor dette er en særskilt viktig aktivitet.
For de over 20 år som spiller sammen med de under 20 i seniorfotballen, forsvinner fort motivasjonen når du bruker opp hele fritida på noe som ligner mer på gym enn fotball. Da risikerer mange av de under 20 år å miste tilbudet sitt også. Det blir for få spillere igjen. Flere av disse lagene mangler også juniorlag, slik at hele tilbudet faller bort. Dette rammer lokalsamfunn. Det rammer folkehelsen. Det rammer hele idretten samlet.
Hverken Kulturministeren eller Idrettspresidenten kan ta ferie før det blir mulig med seriespill for alle fra 1. august. Jeg kan si det direkte: - Det blir ikke ferie på dere, Berit Kjøll og Abid Raja, før det er avklart at alle får spille fotball fra 1. august og alle kan få spille fotball på trening fra senest 1. juli. Det er jobben deres. Den skal dere gjøre på vegne av Norges største bevegelse. På vegne av de frivillige. På vegne av alle de fotballspillerne som lojalt har tatt sin del av dugnaden og som nå fortvilt blir oversett og parkert, mens badeanlegg, puber og andre sosiale arenaer fylles med folk iløpet av sommeren.
Idretten tar ansvar. Det er vi glade for. Sammen skal vi utvikle et nytt Idrettspolitisk manifest for Trøndelag. Dere trengs mer en noensinne på vei ut av denne krisa. Idretten tar samfunnsansvar, men samfunnet må også ta ansvar for idretten. Hele idretten.
Takk for oppmerksomheten og god sommer til dere som kan ta ferie.
Kommentarer