Alexandra Ocasio Cortez og Ed Markey sin relansering av A Green New Deal i Kongressen har blitt godt mottatt. Flere av virkemidlene som beskrives passer godt for Norge og flere av virkemidlene er vi i gang med i Trøndelag. Men vi trenger hjelp fra en mer offensiv norsk stat. Slik det er nå preges klimaomstilingen i alt for stor grad av symbolpolitikk, moralisering og skjev byrdefordeling hvor de med sterkest rygg kan kjøpe seg fri fra klimadugnaden og vanlige folk må bære børa i form av generelle virkemidler, plunder, heft og nye avgifter. Dette forsinker omstillingen. Vi har tro på at vi kan skape et karbonnøytralt samfunn uten av vi undergraver norsk økonomi, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og fordeler byrdene mer rettferdig enn dagens regjering presterer.
Trøndelag er godt i gang med det grønne skiftet. Vi bruker offentlig innkjøpsmakt til å fremme klimanøytrale løsninger. I Trondheim går andelen privatbiler ned og fra høsten blir bussparken klimanøytral med hybridbusser på el og biogass. Biogassen kjøpes fra lokal produsent i Trøndelag som omdanner husholdningsavfall til drivstoff. Vi har to slike fabrikker i Trøndelag. De bruker både husholdningsavfall og avfall fra lakseindustrien. Dette gir grunnlag for å lage en verdikjede også for avfall fra landbruket, slik at vi kan utvikle både kan kutte klimagassutslippene og samtidig utvikle lønnsomme arbeidsplassser i det som kalles sirkulærøkonomien.
Elektrifiseringen av fergeflåten har skapt ny teknologi og sikret norske arbeidsplasser på verftene langs kysten. I Trøndelag har internasjonale storkonsern etablert batterifabrikker i byen for å levere strøm til skipsflåten i kjølvannet av denne etterspørselen. Videre er det utviklet ny ladeteknologi som gjør at man nå kan lade kystflåten langs hele kysten uten å oppgradere strømnettet. Det siste ville kostet så mye at det fort ville ha stanset utviklingen.
I juni kommer svaret på konkurransen vi har hatt om å lage nye utslippsfrie hurtigbåter som kjører minst like fort som dagens hurtigbåter og bruker kun halvparten av energien. Fem konsortier med verdensledende maritime selskaper og miljøer er med i konkurransen. Lykkes vi med dette, kan det revolusjonere persontrafikken langs kysten og skape grunnlag for ny industri og arbeidsplasser i den norske maritime næringsklyngen. På samme måte bør Norge gå foran for å få en utslippsfri handelsflåte. Mesteparten av verdens gods går sjøveien, og her kan den norske maritime klyngen vise vei og vinne nye markeder.
I fjor høst åpnet vi nye Heimdal videregående skole. Skolen er bygget med livstidsfokus på all materialbruk for å ha minst mulig karbonavtrykk. Skolen produserer mer energi enn den bruker og varmer opp Husebybadet som ligger ved siden av. I tillegg produseres det strøm til nettet. Prosjektet ble utviklet sammen med miljøene på NTNU/SINTEF og utbyggerne. Dette øker konkurransekraften med ny klimavennlig teknologi i markedet.
Men vi kan nå videre. Vi vil utvikle nye transportløsninger hvor du kjøper transport som en tjeneste ut over månedskortet på bussen. Vi tror både elsykkel, buss, tog, båt og bil kan være en del av denne løsningen. Da kan vi få ned antallet biler, men utnytte den gjenværende bilparken bedre, samtidig som vi ivaretar folks behov for fleksibilitet og tilgang til transport når du trenger det. En privatbil står i dag i ro i 97 prosent av tiden. Den binder areal, kapital og viktige mineraler. Samtidig som det krever energi og ressurser å produsere den. Men da må det offentlige ta en offensiv rolle for å løfte markedet og løsningene, slik at dette ikke kun blir en byrde på folk flest, som de med mest penger kan kjøpe seg fri fra.
Langs Trøndelagskysten produseres det enorme mengder laks. Laksen er vekselvarm, så den bruker minimalt med energi på å holde varmen. Den flyter og bruker dermed ikke energi på å bekjempe tyngdekraften. Slik utnytter laksen foret nesten 1 til 1. Altså en kilo fôr blir til en kilo laks. I en merd på 100 diameter, er det 97 prosent vann og 3 prosent laks. Denne mengde laks tilsvarer slaktevekten til 3000 okser. I en verden som blir 2 mrd flere mennesker hvor tilgangen til ferskvann er kritisk, det blir mindre matjord og det er store begrensninger knyttet til avrenning og utslipp, er vi helt avhengige av å produsere mer mat fra havet. Jorda består av 70 prosent hav, men kun 2 prosent av energien vi spiser kommer fra havet, så her er det mye å gå på. Utfordringer med lus, rømming og fôr må løses på mer bærekraftige måter, men Norge har enorme muligheter for ny industriutvikling og eksport av både sjømat og teknologier for å høste klimavennlig mat fra havet.
En ny grønn deal trenger en kraftfull satsing på utdanning, forskning og innovasjon rettet mot null netto klimautslipp innen 2050. Vi har sterke utdannings- og forskningsinstitusjoner som kan bidra til dette både innen bioøkonomi, hydrogen og klimapositive tiltak. Vi må benytte våre beste miljøer til en slik dugnad. Vi trenger klimapositive tiltak fordi enkelte sektorer ikke kan oppnå nullutslipp. Her kan vi benytte oss av mulighetene i havet, bioteknologi og samspill med tradisjonell industri. Norge mangler idag en forsknings- og innovasjonsagenda for klimapositive tiltak.
Ifjor innførte USA en «Tax credit» for fangst og lagring av CO2 (CCS). Dette har ført til et marked for CCS. Vi mener Norge bør gjøre det samme, bare mer offensivt. Norsk naturgass blir viktig for å erstatte kull i europeiske kraftverk, men den har også en framtid som hydrogen. Renser vi CO2 fra naturgass og lagrer den på havbunnen, kan eksisterende rørsystemer til kontinentet og England, samt rørene som ligger ut til hver enkelt forbruker oppgraderes til hydrogen. Det vil senke terskelen for overgang til utslippsfri energi på kontinentet og i England og spare enorme utgifter på å bygge nytt el-nett.
Equinor har allerede sammen med partnere i England lansert løsninger for å produsere og levere hydrogen ved hjelp av norsk naturgass og CCS til 3,7 millioner husstander og 40 000 bedrifter i Nord-England. Slik sikrer vi verdiene i både det norske rørsystemet og naturgassen, samtidig som vi skaper nye næringer og utslippsfri energi. Men dette kommer ikke uten at markedet for CCS blir etablert. Slik vi tok djerve grep for å sikre eierskapet til den norske grunnrenta på 70-tallet, samtidig som vi stimulerte til en kraftig teknologiutvikling gjennom petroleumsskattesystemet, bør vi skape nye løsninger med tilsvarende virkemidler idag.
Det første vi bør gjøre er å slutte med formålsløse skattekutt til noen få rike mennesker, men isteden bruke skattesystemet rettferdig og for å stimulere til det grønne skiftet. Regjeringens skattepolitikk ødelegger handlingsrommet i norsk økonomi, øker forskjellene mellom folk og forsinker mulighetene til å gi vekstimpulser til de næringene som må vokse om vi skal vi skal vinne i konkurransen om framtidas verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som vi gjør Norge karbonnøytralt.
Kommentarer