Til nominasjonskomiteen i Trøndelag Arbeiderparti

Har sendt følgende brev til nominasjonskomiteen i Trøndelag Arbeiderparti.

Til Nominasjonskomiteen til Fylkestingsvalget 2019 i Trøndelag Arbeiderparti v/leder

Etter å ha vært fylkesordfører i 15 år, har jeg hatt behov for en lengre prosess for å tenke igjennom om det er riktig å stille meg til rådighet som Arbeiderpartiets førstekandidat ved nok et valg. Det har vært 15 svært interessante, givende og spennende år hvor vi i Arbeiderpartiet har fått gjennomført masse god politikk i og for Trøndelag sammen med gode samarbeidspartier.

Å være folkevalgt er en ære. Å få være politiker på heltid er et privilegium. For meg har dette vært altoppslukende i 15 år. Å jobbe for og med folk i hele Trøndelag har gitt energi og motivasjon, selv om det til tider tar av fritid og tid fra familien. Men jeg er takknemlig og ydmyk for de rollene Arbeiderpartiet har gitt meg i Trøndelag.

Jeg opplever at vi lever i en tid hvor folkestyret og våre vestlige demokratier, slik vi kjenner dem, er under press. Det skremmer meg. Ordskiftet er blitt hardere og terskelen for hatefull og splittende retorikk har blitt lavere. At ungdommer som overlevde terrorangrepet på Utøya fortsatt trakasseres og trues gjør meg trist, urolig og redd. Jeg tror mange her i landet føler seg fremmedgjort av et politisk ordskifte som splitter oss mer som folk, enn vi egentlig er. Et demokrati er avhengig av politisk debatt, men vi har alle et ansvar for å skape en offentlighet som gir rom for de stemmene som ikke framstiller alt som svart/hvitt. De stemmene som kanskje trenger noen flere ord på å søke løsninger i en virkelighet som er litt mer komplisert enn for og imot eller ja og nei. De stemmene som insisterer på at vitenskap og fakta må danne grunnlag for politiske beslutninger. 

Jeg opplever at det er et større rom for reell politisk debatt og diskusjon i landets lokale og regionale nyhetsmedier enn i hovedstadspressen, hvor spill, intriger og meningsdanning av et lite kommentariat i stadig større grad tar overhånd og dominerer nyhetsbildet. Jeg tror det skaper avstand til folks hverdag og virkelighet rundt omkring i landet i økende grad, og dermed også større avstand. Men skal lokalavisene og regionpressen få større oppmerksomhet, må også flere reelle beslutninger og ansvar flyttes nærmere folk, slik at den politiske debatten oppleves mer aktuell. Dette er en viktig del av diskusjonen rundt økt regional makt i Norge.

Jeg er også bekymret for at de med økonomiske muskler får stadig større makt over beslutninger og at stadig flere beslutninger fattes i et voksende byråkrati som i mindre grad tar helhetlige hensyn. Samtidig virker markedet og det voksende byråkratiet sentraliserende. Bare aktiv politikk kan motvirke dette for å sikre at folks hverdag, utfordringer og virkelighet fra steder rundt omkring blir tatt på alvor når det skal utvikles politikk. Folkestyret må utøves nært folk, men det krever også politiske strukturer som kan fylles med store nok oppgaver og innflytelse til at de betyr noe for folks hverdag, og danne motkraft mot sentralmakten i landet. 

Jeg tror på kraften som ligger i samlingen av nesten en halv million trøndere. Jeg tror på å bruke den kraften til å utvikle Trøndelag i både bygd og by. Langs kysten innover i landet og opp i fjellene. Jeg tror på å sprenge grenser for hva vi tror er mulig og jeg tror på et samlet Trøndelag. Vi er forskjellige og mangfoldige, men når vi synger samstemt høres vi. Jeg er stolt av at vi turte å flytte grensene i Trøndelag. Nå må vi forløse kraften som ligger i regionen.

Da trenger vi mer enn før en politisk kraft som står opp mot den sterkt sentraliserende politikken til dagens regjering. En politisk kraft som står opp for Trøndelag, uavhengig av hvem som styrer landet, og som ikke slår blikket ned når en statsråd fra eget parti bryter krystallklare valgløfter fordi pengene er brukt opp på andre sektorer eller skal prioriteres til andre regioner. Jeg mener dagens regjering gjør det viktigere enn noensinne å ha et politisk flertall i Trøndelag som tør si fra og som ikke slipper til mer høyrepolitikk. Det krever et sterkt Arbeiderparti. 

Trøndelag er ikke tjent med å bli et lydrike for dagens regjering. At vi etter valget kan se et Senterparti som i realiteten kan bli en døråpner for mer høyrepolitikk i Trøndelag ved å skifte side i bytte mot posisjoner, er urovekkende. Jeg tror mange av de velgerne vi ikke har tatt godt nok vare på i Arbeiderpartiet, og som Senterpartiet nå har til låns, vil tenke seg nøye om for å slippe Høyre og Frp til makten i Trøndelag, men det er vårt ansvar å overbevise dem om at vi er tilbake. At Arbeiderpartiet er kommet hjem. At vi er til å kjenne igjen, slik at vi på ny kan få tillit til å være den bærende kraften i et politisk flertall som løfter alle deler av Trøndelag til nye høyder. Jeg tror nye Trøndelag Arbeiderparti har folkene, kraften og viljen til å ta den jobben.

Jeg beklager at jeg har brukt lang tid på å bestemme meg for hva jeg skal svare nominasjonskomiteen, og jeg takker for at jeg har fått forståelse for det. Flere har tatt kontakt med gode ord og med fine tilbakemeldinger. Flere partifolk har oppfordret meg til å takke ja til en ny periode, fra nær sagt alle nivå i partiet. Det er lagt i vektskåla og har påvirket beslutningen.

Jeg har kommet til at mulighetene i Trøndelag, gleden av å møte folk og næringsliv i alle deler av regionen, den urovekkende retningen regjeringen styrer landet i og ansvaret for å bidra til folkestyret fortsatt gir meg motivasjon, energi og kraft til å være folkevalgt for Arbeiderpartiet og Trøndelag. 

Å skape en moderne skole for alle deler av Trøndelag som sikrer arbeidslivet tilgang til fagarbeidere, som i større grad anerkjenner praktiske ferdigheter og som får flere ungdommer til å fullføre utdanningen, gir meg motivasjon. 

Å bygge sammen Trøndelag med trygge og gode veger og en effektiv og miljøvennlig kollektivtrafikk, gir meg kamplyst. 

Å bidra til å løfte kunnskapsbyen og teknologihovedstaden Trondheim til nye grensesprengende oppfinnelser, oppdagelser og bedrifter, gir meg inspirasjon.

Å oppleve og å legge til rette for store og små kulturopplevelser i alle deler av Trøndelag, gir meg tilhørighet.

Å lette byrden for alle de som jobber frivillig innen idrett og kultur gjennom offentlige bidrag, slik at flere barn og unge kan delta, gir meg mening. 

Å legge til rette for verdiskapingen hos verdensledende bedrifter i havrommet, et verdiskapende jord- og skogbruk, industrien vår og ei voksende reiselivsnæring, gir meg energi.

Å kjempe for et tilgjengelig godt helsevesen for alle, gjør at jeg er overbevist om at Arbeiderpartiet trengs mer enn før.

Å møte alle de forskjellige menneskene som befolker og virker i regionen vår, og som uttrykker stolthet og glede over hverandre, gir meg håp.

Jeg ønsker derfor å si ja til å stå på listen for Trøndelag Arbeiderparti ved valget i 2019.

Med vennlig hilsen

Tore O. Sandvik