17. august i år fylte Margaret Hamilton 81 år. Margaret ledet arbeidsgruppen som programmerte styringssystemene for månelandingen 20. juli 1969. Uten henne, og uten den de feilsøkingsmekanismene teamene hennes utviklet, ville neppe Apollo 11 landet trygt i Stillhetens hav på månen. Mange mener Margaret Hamilton er selve moren til software.
President Kennedy sin ambisiøse plan i 1962 om å lande en mann på månen og bringe ham trygt tilbake, innen slutten av tiåret, innebar ikke bare djerve politiske mål, men også et gedigent teknologikappløp. Det er sagt at Apollo-programmet alene skapte over 6000 ulike teknologier på ferden mot månen. Flere av disse senere utviklet videre til annen bruk. Alt i fra kreftscannere, microchiper, minneskum i madrasser, ripefritt glass, øretermometer, joysticken, røykvarslere, til satelitt-TV og mye annet.
Tross at vi nylig fikk møte både månevandrere og flust av astronauter i Trondheim under Starmus-festivalen, har nye Trøndelag (foreløpig) ingen planer om å bestige månen. Men vi har satt oss noen mindre mål, som vi tror kan utløse nye teknologier, innovasjoner og forretningsmuligheter innen politikkområder fylkeskommunen har ansvar for. Vi ønsker å bruke innkjøpsmakten vår til å utfordre næringsliv, forskning og teknologimiljøer. Og vi er i gang.
Fra 2019 blir bussflåten i Trondheim klimanøytral, og nye Heimdal videregående skole vil produsere mer energi enn den forbruker. Samme år starter kontraktene med hybridferger over to samband, med teknologi som aldri før har sett dagens lys. Faktisk har samarbeidet med Enova allerede utløst nye innovasjoner innen ladeteknologi for fergene. Bare det siste året, siden kontraktsinngåelsen, har Siemens utviklet teknologi som lar oss lade batteripakkene på land og ombord i fergene så raskt at fergene vil gå betydelig mer på batteri, enn diesel, enn da kontrakten ble inngått i fjor. Dette åpner for elektrifisering av enda flere samband i områder med lite nettkapasitet langs kysten. Det gledelige er videre at blant leverandørene til disse anbudene finnes flere lokale produsenter fra Trøndelag, i tillegg til at fergene bygges på norske verft. På denne måten utvikler vi verdikjedene og havromsklyngen i Norge gjennom offensive krav i anbudene, og godt samarbeid i utviklingen av løsningene.
Neste ambisjon er å bringe en elektrisk hurtigbåt på batteri over Trondheimfjorden til Vanvikan og trygt tilbake - innen 2024. Her har nye Trøndelag tatt ledertrøya, i nært samarbeid med de andre fylkene. Ambisjonen er at dette videre skal legge grunnlaget for en hurtigbåt ut fjorden på hydrogen. Da vil vi spare både penger og klimautslipp, slik at utsiktene for et enda hyppigere båttilbud og flere samband langs kysten, blir realistisk. Om vi i tillegg legger til at Trondheimfjorden er blitt nasjonalt testområde for selvkjørende (autonome) skip, kan alle disse teknologiene kombineres slik at vi også kan revolusjonere varetransporten til sjøs. Ved å utvikle mateløsninger for de store godsskipene, kutter vi kostnadene og øker lønnsomheten ved å bruke sjøveien for gods. Autonome godsbåter trenger hverken bro, redningsflåter eller fasiliteter for mannskap, og uten mannskapskost kan de gå hele døgnet og kjøre i optimal hastighet for å spare drivstoff. Det kan revolusjonere lønnsomheten. Trondheimfjorden kan bli et levende laboratorium for utvikling av framtidas godstransport til sjøs.
Norsk skipsfart, havbruksnæringen og vår petroleumsnæring har allerede gjort teknologiske gjennombrudd på høyde med månelandingen i havrommet. Alt i fra teknologier som holder skip stabile i posisjon i store bølgehøyder og storm, til produksjon av laks i merder som alene rommer mat tilsvarende 3000 okser, tross at volumet inneholder 97 prosent vann. Norsk teknologi har videre muliggjort bygging av offshore kraftverk og pumpestasjoner som står på 1000 meters havdyp - under stort trykk i saltvann! Norge behersker teknologier for å operere i havrommet. Strategien framover må være at havnæringene lærer enda mer av hverandre, både for å styrke seg gjensidig, men også for å åpne opp for andre anvendelser av de teknologiene og konseptene disse næringene har skapt - både i havrommet og i andre sektorer av samfunnet.
2/3 av kloden er hav. Snittdybden er over 3000 meter. Vi har forsket mer på verdensrommet enn havrommet. Vi i nye Trøndelag tror Norge har en unik rolle å spille i erobringen av havrommet. Både det som foregår oppå havet, i vannsøylsen, på havbunnen og under den. Men da må vi ta lederskapet som nasjon og slutte å somle med de laboratoriene som skal bidra til å utvikle den teknologien vi trenger på ferden. Singapore er allerede igang, Sør-Korea og Kina planlegger det samme. Det er iferd med å bli en industripolitisk skandale at Norge nå har brukt 12 år på å beslutte bygging av nytt havromslaboratorium, med foreløpige utsikter til ferdigstilling først om 9 år(!).
Under Starmus spurte jeg Charlie Duke, stemmen fra Houston i 1969, som tre å senere ble yngstemann på månen med Apollo 16, om Arthur C. Clarkes berømte ord om kloden vår stemte med det han så fra månen; «How inappropriate to call this planet Earth, when it is clearly Ocean».
Det er spennende å erobre verdensrommet, men Norge har en unik posisjon til å ta lederskap i havrommet. Vi gir vårt lille bidrag i nye Trøndelag, nå må Stortinget beslutte byggingen av det nye havromslaboratiet Ocean Space Centre, før Norge blir akterutseilt av andre nasjoner.
Charlie svarte med et smil.
Kommentarer