Gå til hovedinnhold

Minneord til Fylkesmann Jørn Krog 12. mars 2015

Har i dag deltatt i begravelsen til en av de klokeste og mest kunnskaprike menneskene jeg kjenner. Fylkesmann Jørn Krog fikk en vakker og fin seremoni i Nidarosdomen, og et godt minnesamvær i hans ånd etterpå. Her er minnetalen min.

Til minne om Fylkesmann Jørn Krog
Selv om vi en stund nå har visst at denne dagen skulle komme, føles det uvirkelig å stå her å holde minneord for Jørn Krog. Jeg tror det er fordi han var så tilstede, helt til det siste. Avskjeden han hadde med oss ordførerne på KS-konferansen for nøyaktig en måned siden idag preget oss alle. Både den klokskapen han formidlet om temaet vi diskuterte, men også den brutale beskjeden om at han nå skulle gå inn for landing. Det var ikke til å bære, men på en måte var det også til trøst for alle oss som han var satt til å tjene og veilede i sitt embete som Fylkesmann at han var så åpen og direkte om sykdommen.

Jeg har ikke kjent Jørn lenge, men jeg har visst om ham, som embetsmann. Først da jeg var statssekretær, og senere i flere anledninger i hans virke som departmentsråd i Fiskeri- og kystdepartementet. Men det var da Jørn ble Fylkesmann, jeg ble kjent med ham. Det har beriket livet mitt. Både profesjonelt og faglig, men også personlig.

Jørn var en generasjon eldre enn meg. Han var lavmælt og reflekterende i sin tilnæring, mens jeg er mer storkjefta og konkluderende.  Men i møtet mellom oss, med Jørn sine stillfarne, men insisterende krav om å vurdere flere sider før konklusjonen, lærte jeg mye. Vi var ulike, men vi fant hverandre i en felles lidenskap til kysten, havet – og Trøndelag.

Jeg smiler enda med minnet om Kongeparets besøk langs kysten av Trøndelag. Da var Jørn i sitt ess, og jeg tror vi begge frydet oss over å få løfte fram de fantastiske folkene, bedriftene, kystkulturen og ressursene i havrommet som omslutter Trøndelag.

Vi fant hverandre i havrommet. Det er et stort tap for Norge at vi ikke lenger kan høste av den enorme erfaringen og kunnskapen Jørn hadde om havrommet. Jørn var blant dem som lot klokskapen holde tritt med kunnskapen. Det er ingen selvfølge i et moderne samfunn.

Vi dro sammen opp til Marintek for å la oss inspirere av verdens fremste teknologer og forskere. Vi møttes til samtaler på Jørn sitt kontor for å diskutere hvilke strategiske grep Norge bør ta i havrommet, og vi sendte eposter til hverandre helt til det siste, hvor Jørn ga av sin viten til min søken etter politiske verktøy for at Norge skal rede det ansvaret det påhviler oss å forvalte havområder sju ganger større enn det landarealet vi besitter.

Jørn var opptatt av Norges geopolitiske rolle knyttet til havrommet. Og Jørn var opptatt av kystkulturens plass i den nasjonale bevisstheten, og mange var svært takknemlige og har referert til kronikken Jørn skrev om hvordan kysten ble utelatt som symbolbærer i nasjonsbyggingen, tross at 80 prosent av befolkningen i landet bor 10 km eller nærmere kysten og at rikdommen vår i stor grad er basert på det vi høster i havrommet, er det ikke naustene som preger Folkemuseene. Mange kystfolk ble stolte og takknemlige over at Jørn løftet fram denne delen av vår kultur.


Norge og Trøndelag har mistet en av sine beste menn. Jeg savner ham allerede. Jeg vil lyse fred over Jørn sitt minne. Takk, Jørn!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...